Jeg har jobbet med disippel-gjøring og med å undervise gamle som nye kristne i mange år. En av de tingene jeg sliter med å få bevisstgjort eller ikke misforstått er dette med rettferdighet.
På den ene siden har vi de tradisjonell som fokuserer mye på lov og god oppførsel og som forteller oss at vi bare er syndere, og at rettferdighet oppnås ved våre gode oppførsler eller gjerninger, eller når vi har bekjent våre synder nok.
På den andre siden har vi de som ikke tar synd på alvor, og som sier: Nå er vi rettferdige så nå gjør det ingen ting hva vi gjør, for om vi synder så mister vi ikke vår rettferdighet. De sier at synd er ikke et problem lenger, i hver fall ikke for dem, fordi de ikke er syndere.
0
Husk du kan gi en gave på Vipps 900 90 354
Mitt fokus i mye av min undervisning de siste årene har vært på at vi er nye skapninger og at vi er rettferdige, og det mener jeg fremdeles, men jeg har også sett at når jeg har undervist dette vil enkelte mennesker misforstått det.
Det skjedde også med Paulus, så han ønsket å undervise om dette grundig, derfor gjentar han dette to ganger i ett kapittel: Skal vi synde fordi vi ikke er under loven?
Rom 6:1-2
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli så mye større?
På ingen måte! Vi som døde fra synden, hvordan kan vi fortsette å leve i den?
Rom 6:15
15 Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
Det Pauls sier både her i vers 15, og i vers 1, er at å leve under nåden, i rettferdigheten, ikke er en lisens til å synde, tvert imot nåden og rettferdigheten hjelper oss til ikke å synde.
Rettferdighet oppnås ikke ved gjerninger, men kun ved tro!
De fleste kristne vil si amen til dette, men mange tror likevel at vi mister litt rettferdighet når vi synder, eller at vi får mer rettferdighet når vi oppfører oss bra og gjør våre åndelige plikter som lese i Bibelen, be, gi tienden, gå i menigheten hver søndag etc.
Hvis vi fremdeles tenker at vi er syndere og ikke fult ut har rettferdighet, vil vi indirekte tro at vi får rettferdighet ved våre gjerninger.
Hvis vår rettferdighet er avhengig av at vi klarer å huske alle synder vi har gjort og å bekjenne dem alle, ikke synde, alltid gjøre det som er rett og riktig, alltid leve hellig, så tror vi at vi får rettferdighet ved gjerninger og rettferdighet er noe vi må oppnå.
Det er en ting som er viktig her, når jeg snakker om rettferdighet! Hvilken sin rettferdighet snakker jeg om? Gud sin eller vår rettferdighet?
En ting vi lett kan glemme er at den rettferdigheten vi har fått, ikke er oppnådd ved vår fortjeneste, den er ikke en gang min!
For det er Gud sin rettferdighet vi har fått. Vi har fått Guds rettferdighet ved tro, derfor trenger vi ikke lenger stole på vår egen rettferdighet.
Hvis vi stoler på vår egen rettferdighet, kommer vi veldig fort til kort og vi vil bli selv fokuserende og dømmende både mot oss selv og andre.
Vi trenger å sette vår lit til hans rettferdighet, som kun oppnås ved tro, og ikke ved gjerninger!
Vårt fokus nå må ikke være på synden, men på rettferdigheten som vi har fått. Det vil hjelpe oss til å synde mindre.
Ja synd er fremdeles en realitet, den finnes, men den trenger ikke å kontrollere deg, og det er det som er viktig å få tak i. Les gjerne hele Romerbrevet kapittel 6!
Vipps: 900 90 354
Kontonr. 9710 27 46787
