Loven og nåden (er vi under loven?)

Da jeg var rundt 9-10 år gammel var det en dag jeg hadde gjort noe som førte til at jeg var veldig skuffet over meg selv.
Jeg husker ikke helt konkret hva det var, men det var ikke en stor ting og det hadde noe med min oppførsel overfor mine foreldre å gjøre. 
Mine foreldre hadde dratt bort, og jeg gråt i flere timer til de kom tilbake. Da foreldrene mine kom hjem, sa jeg gråtende: ”Jeg skal aldri mer skuffet dere eller si imot dere igjen! Jeg skal gjøre alt det dere ber meg om og jeg skal alltid være lydig mot dere!»

Tror du jeg har klarte å holde dette løfte? Siden jeg var 9-10 år så har jeg aldri skuffet mine foreldre, vært lydig mot dem i alt, aldri sagt dem imot og elsket dem av hele mitt hjerte?

Åndelig sett prøvde jeg å gjøre det samme overfor Gud, selv da jeg hadde blitt voksen.
Jeg gjorde løfter til Gud som: Jeg skal lese mer i Bibelen, nå skal jeg ikke falle i synd lenger, jeg skal alltid følge Guds stemme og vilje og alltid være lydig mot ham. Jeg skal virkelig prøve og elske ham av hele mitt hjerte og av hele min sjel, og av alt det jeg har og er. Jeg skal nå leve hundre prosent for Gud!
Det jeg ikke så, var at jeg hadde lagt meg under loven, og vi er ikke kalt til å leve der!
Vi er kalt til frihet og ikke til frykt for at vi aldri når opp til den standard som vi tror Gud har satt, derfor er vi ikke lenger under loven (Gal 5:1, Rom 6:14, 8:15 og 1Joh 4:18).

Under kan du se video eller lese tekst (pdf)