Hva skjer dersom du ikke gir tienden?
Mister du Guds velsignelse? Kan økonomien din bli rammet? Trekker Gud tilbake sin beskyttelse? Eller stjeler du fra Gud dersom du ikke gir ti prosent av inntekten din?
Dette er spørsmål mange kristne har stilt seg.
Kanskje du har hørt forkynnelse der det blir sagt at dersom du ikke gir tienden, kan ikke Gud velsigne deg. Noen har også fått høre at de åpner døren for djevelen dersom de ikke gir, eller at Gud ikke kan beskytte økonomien deres.
Kanskje det ikke alltid blir sagt så direkte, men det kan likevel være dette man sitter igjen med:
«Hvis jeg ikke gir tienden, blir Gud misfornøyd med meg.»
«Hvis jeg ikke gir nok, kan noe vondt skje.»
«Hvis jeg gir ti prosent, vil Gud beskytte meg og sørge for at jeg får pengene tilbake.»
Da er det lett at givertjenesten blir drevet av frykt og skyldfølelse. Vi gir fordi vi er redde for hva som kan skje dersom vi lar være, eller fordi vi forsøker å fortjene noe fra Gud.
Men er dette virkelig det Bibelen lærer?
Gave: Vipps 900 90 354
Er det et bud?
Er kristne pålagt å gi ti prosent av inntekten sin? Og kan vi komme under en forbannelse dersom vi ikke gjør det?
I denne undervisningen skal vi se nærmere på hva Bibelen sier om tienden. Vi skal se på Malakias, Abraham og Melkisedek og på hva Det nye testamentet lærer om givertjeneste.
Jeg ønsker ikke å undervise dette for å få deg til å slutte å gi. Givertjeneste er viktig, og kristent arbeid trenger penger. Evangeliet skal forkynnes, mennesker skal hjelpes og misjonærer skal sendes.
Men måten vi gir på, og motivet vi gir ut fra, er også viktig.
Gud ønsker ikke at du skal gi fordi du er redd for ham. Han ønsker at du skal gi ut fra et fritt og villig hjerte, som en respons på hans kjærlighet og nåde.
Stjeler vi fra Gud?
Et av de mest brukte skriftstedene i undervisning om tienden finner vi i Malakias 3:8–10:
8 Skal et menneske rane Gud? Likevel har dere ranet fra Meg! Men dere sier: «Hva har vi ranet fra Deg?» Tienden og offergaven!
9 Dere er sannelig forbannet, for dere har ranet fra Meg, ja, det har hele dette folket gjort!
10 Bring hele tienden inn i lagerhuset, så det kan være mat i Mitt hus. Prøv Meg nå i dette, sier Hærskarenes Herre, om Jeg ikke vil åpne himmelens sluser for dere og utøse en slik velsignelse for dere at det ikke er rom nok til å ta imot den.
Dette er sterke ord. Gud sier at folket ranet fra ham fordi de ikke kom med tienden. Han sier også at en forbannelse hadde rammet dem.
Det er derfor forståelig at mennesker kan bli redde når dette skriftstedet blir lest.
Men når vi leser Bibelen, må vi alltid spørre:
Hvem ble dette skrevet til? Hvilken pakt levde de under? Og hvordan skal dette forstås i lys av Jesus og den nye pakten?
Malakias talte til Israels folk. De levde under Moseloven, og tienden var en del av denne loven.
Tienden var ikke først og fremst en pengegave slik vi ofte tenker på den i dag. Israelittene ga blant annet en tiendedel av avlingen og buskapen. Dette skulle sørge for mat til levittene, som ikke hadde fått noe eget landområde, og støtte tjenesten knyttet til tempelet.
I 4. Mosebok står det:
«Men se, Levis barn gir jeg all tienden i Israel til arv som lønn for den tjenesten de gjør, tjenesten ved sammenkomstens telt.»
4. Mosebok 18:21
Tienden tilhørte altså et bestemt system i den gamle pakten. Den var knyttet til Israel, prestetjenesten, levittene og tempelet.
Det var innenfor denne pakten Malakias talte.
Problemet var ikke bare at noen mennesker hadde glemt å legge penger i en kollekt. Folket hadde brutt den pakten Gud hadde inngått med Israel. De holdt tilbake det som loven krevde, og derfor var de kommet under lovens forbannelse.
Vi skal ikke fjerne Malakias 3 fra Bibelen eller si at skriftstedet ikke betyr noe. Det lærer oss blant annet at Gud bryr seg om hvordan vi forvalter det han har gitt oss. Men vi kan ikke uten videre ta et krav og et bud som ble gitt til Israel under Moseloven, og legge det på kristne som lever i den nye pakten.
Dersom vi gjør det, må vi også ta med resten av loven.
Vi kan ikke velge ut én del av Moseloven og si at akkurat denne delen fremdeles gjelder på samme måte, mens vi lar resten ligge.
Jesus kjøpte oss fri fra forbannelsen
Det viktigste vi må forstå, er at Jesus har opprettet en ny pakt.
Vi står ikke i det samme paktsforholdet som Israel gjorde da Malakias forkynte. Vi lever ikke under lovens krav og forbannelse. Vi lever under nåden og det Jesus har gjort for oss.
Paulus skriver:
10 For så mange som bygger på lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast på alle de ord som er skrevet i lovens bok, slik at han gjør dem.
11 Men at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er klart, for den som er rettferdig av tro skal leve.
12 Men loven er ikke av tro, men den sier jo: Det menneske som gjør det budene sier, skal leve ved dem.
13 Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse, idet Han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre,
Galaterne 3:10–13
Legg spesielt merke til vers 13: «Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse»
Dette er de gode nyhetene.
Jesus tok forbannelsen. Han bar synden vår og tok straffen i vårt sted. Derfor trenger vi ikke å leve i frykt for at lovens forbannelse skal komme over oss dersom vi ikke klarer å oppfylle alle kravene.
Dersom noen sier at du kommer under en forbannelse fordi du ikke gir tienden, kan du spørre: Tok Jesus lovens forbannelse, eller gjorde han det ikke?
Bibelen sier at han kjøpte oss fri.
Det betyr at du ikke kommer under en forbannelse fordi du ikke gir nøyaktig ti prosent av inntekten din.
Gud slutter ikke å elske deg.
Han forlater deg ikke.
Du mister ikke frelsen.
Du mister ikke helbredelsen.
Og du trenger ikke å kjøpe Guds beskyttelse gjennom gavene dine.
Jesus har allerede betalt prisen for at du skal tilhøre Gud. Det du har fått i Kristus, kan ikke kjøpes med penger.
Vi skal selvsagt ikke bruke nåden som en unnskyldning for å være egoistiske eller likegyldige overfor andres behov. Men vi må få rekkefølgen riktig:
Vi gir ikke for å bli elsket av Gud. Vi gir fordi vi allerede er elsket.
Vi gir ikke for å kjøpe Guds velsignelse. Vi gir fordi Gud allerede har velsignet oss i Kristus.
Vi gir ikke for å unngå forbannelsen. Vi gir fordi Jesus har kjøpt oss fri fra forbannelsen.
Gaven vår kommer ikke først. Guds nåde kommer først.
Hva med Abraham og Melkisedek?
Noen vil kanskje si: «Men tienden eksisterte før Moseloven. Abraham ga jo tienden til Melkisedek. Derfor må også kristne gi tienden.»
Det er riktig at Abraham ga en tiendedel før Moseloven ble gitt. Vi leser om dette i 1. Mosebok 14.
Abraham hadde reddet Lot og vunnet over kongene som hadde tatt mennesker og eiendeler med seg. Da Abraham kom tilbake, møtte han Melkisedek, som var konge i Salem og prest for Gud Den Høyeste.
Melkisedek velsignet Abraham og sa:
«Velsignet være Abram av Gud Den Høyeste, han som eier himmel og jord! Og lovet være Gud Den Høyeste, han som ga dine fiender i din hånd! Og Abram ga ham tiende av alt.»
1 Mosebok 14:19–20
Dette skjedde før Moseloven, men vi må være nøye med hva teksten faktisk sier.
Den forteller ikke at Abraham ga ti prosent av sin vanlige inntekt hver måned eller hvert år. Dette var en spesiell hendelse, og han ga en tiendedel av det han hadde fått etter seieren i krigen.
Vi leser heller ikke at Gud befalte Abraham å gjøre dette. Abraham ga som en respons på seieren og velsignelsen han hadde mottatt.
Bibelen forteller oss hva Abraham gjorde, men den gjør ikke denne hendelsen til et påbud om at alle kristne må gi nøyaktig ti prosent.
Det er også viktig å forstå at bare fordi noe skjedde før Moseloven, betyr ikke det automatisk at det er en lov for alle kristne. Både ofringer og omskjærelse eksisterte før loven, men det betyr ikke at kristne er pålagt å praktisere alt dette i dag.
Abraham og Melkisedek blir også omtalt i Hebreerne 7. Men hovedpoenget der er ikke at kristne skal gi tienden.
Hovedpoenget er at Melkisedek var større enn Abraham, og at Jesu prestedømme er av samme orden som Melkisedeks prestedømme. Jesus er større enn prestene under den gamle pakten. Han er vår fullkomne og evige øversteprest.
Hebreerbrevets fokus er Jesus og den nye pakten, ikke et bud til menigheten om å gi ti prosent.
Vi kan gjerne la oss inspirere av Abrahams gavmildhet og hans takknemlighet til Gud. Men vi kan ikke bruke denne ene hendelsen til å lage en lov som Det nye testamentet ikke gir oss.
Jesus snakket om tienden
Jesus nevnte også tienden da han talte til de skriftlærde og fariseerne:
«Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Det ene skulle gjøres og det andre ikke forsømmes.»
Matteus 23:23
Jesus sa at de ikke skulle forsømme tienden. Men også her må vi se hvem han snakket til, og når han sa dette.
Jesus talte til jøder som fremdeles levde under Moseloven. Han hadde ennå ikke dødd på korset og stått opp igjen. Den nye pakten var ennå ikke innstiftet ved hans blod.
Jesus fortalte dem derfor at de ikke skulle forsømme det loven krevde.
Men samtidig avslørte han hva som var galt med hjertene deres. De var svært nøye med prosenter og ytre regler. De ga til og med tiende av urtene sine, men de forsømte det som veide tyngre i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap.
Det er mulig å gi nøyaktig ti prosent og samtidig ha et hardt hjerte.
Det er også mulig å være stolt over det man gir, se ned på andre eller bruke gavene sine for å bli sett av mennesker.
Gud er ikke bare opptatt av beløpet eller prosenten. Han er opptatt av hjertet vårt.
- Se min YouTube kanal på: https://www.youtube.com/@ToreJohannessen
Hvis du ønsker forbønn, kan du fylle ut skjemaet under:
Siste ukers undervisning:
- Hva skjer dersom du ikke gir tienden? Mister du Guds velsignelse? Kan økonomien din bli rammet? Trekker Gud tilbake sin beskyttelse? Eller stjeler du fra Gud dersom […]
- Har du noen gang følt at livet har stjålet noe fra deg? Ikke bare penger eller eiendeler, men noe som er mye mer verdifullt – tid. Kanskje […]
- Mange er usikre på hva som er Guds vilje, og de er redde for å ta feil å være helt ute av Guds vilje og plan for […]
- Jeg tror mange kristne lever med en tanke de kanskje aldri har sagt høyt, men som likevel ligger dypt i hjertet: «Hvis jeg bare blir litt bedre, […]
- Har du noen gang blitt fanget i en spiral av bekymringer som: Har jeg gjort alt riktig? Hva om jeg har såret noen? Eller hva om jeg […]
- Denne undervisningen er litt annerledes. Den bygger på en tale jeg hadde i min sendermenighet, Betania Kristiansand, i mai måned. Derfor er den mer personlig og inneholder […]
- Ekteskap, skilsmisse og gjengifte er blant de mest sensitive temaene i kristen tro og praksis. Ikke fordi Gud ikke har en klar hensikt og vilje for ekteskapet […]
Oppdag mer fra Bibelundervisning
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
