Hva om noe av grunnen til at vi ikke alltid ser bønnesvar, ikke først handler om mangel på tro – men om kulturen vi lever i?
Hva om måten vi er oppdratt på, samfunnet rundt oss og hele vårt verdensbilde påvirker oss mer enn vi er klar over?

Vi liker ofte å tenke at vi er objektive og uavhengige mennesker. Men sannheten er at alle mennesker formes av kulturen de lever i. Den påvirker hvordan vi tenker, hva vi forventer, hva vi frykter – og også hvordan vi ber.

I store deler av verden er tro på det overnaturlige en naturlig del av hverdagen. Mennesker lever nærmere sin egen svakhet og sitt behov for Gud. Men i Vesten har vi gradvis blitt opplært til noe annet: å stole på systemer, på kunnskap, på kontroll, og på oss selv.
Uten at vi merker det, kan dette gjøre noe med bønnelivet vårt.

Vi ber kanskje til Gud – men samtidig lever vi som om alt til syvende og sist hviler på oss selv.

Og kanskje er det nettopp derfor mange opplever at bønn blir mer teori enn forventning, mer rutine enn avhengighet.

For Bibelen viser oss noe viktig: Gud søker ikke først mennesker som føler seg sterke og selvhjulpne, men mennesker som vet at de trenger ham.

  • Dette er femtende del av undervisningsserien «Bønn er spennende».
    Jeg vil legge ut hele serien samlet på Nettbibelskolen. Meld deg gjerne på, så får du oppdateringer og informasjon når resten av serien blir tilgjengelig.

Facebook
RSS
Follow by Email
YouTube
YouTube

Gave: Vipps 900 90 354

Det påvirker vår tro

Det faktum at vi lever i en vestlig verden, er også med på å påvirke troen vår – og kan være en av grunnene til at vi ikke alltid ser bønnesvar.

Vi er vokst opp i et verdensbilde der det overnaturlige i stor grad har blitt oversett, forklart bort eller direkte fornektet. Mennesket er satt i sentrum, og alt skal kunne forklares rasjonelt. Dette påvirker oss mer enn vi kanskje er klar over, også i vårt bønneliv.
Troen vår formes av kulturen vi lever i.

Mindre desperasjon – mindre forventning

En annen utfordring er at vi ofte ikke er like desperate etter bønnesvar som mange mennesker i fattigere deler av verden.

En person som bor i et u-land, og som ikke har penger til lege, mat eller medisiner, har ofte ingen andre alternativer enn å rope til Gud. De ser tydeligere sitt behov for overnaturlig hjelp.

Vi i Vesten har ofte flere sikkerhetsnett:
– helsevesen
– økonomiske muligheter
– forsikringer
– systemer som hjelper oss videre
Alt dette er i seg selv ikke galt, men det kan gjøre oss mindre avhengige av Gud – og dermed mindre forventningsfulle i bønn.

Opplært til å klare oss selv
I tillegg har vi blitt opplært til å være selvstendige. Vi har lært at vi skal klare oss selv, stå på egne ben og ikke være avhengige av andre.

Denne holdningen kan lett snike seg inn også i vårt forhold til Gud.
Vi ønsker å klare oss selv – uten å være klar over det. Ikke fordi vi bevisst vil utelukke Gud, men fordi det ligger dypt i vår vestlige tenkning og oppdragelse.

Resultatet kan bli at vi ber – men samtidig holder kontrollen selv.

Avhengighet av Gud åpner for mer
Bibelen viser oss gang på gang at det er avhengighet av Gud som åpner for hans inngripen.

  • Jo mer vi erkjenner vårt behov for Gud, jo mer vi legger vår tillit til ham, jo større rom gir vi for at han kan handle.

Det er ikke de sterke i seg selv som ser mest – det er de som vet at de trenger Gud.

Dette handler ikke om å romantisere fattigdom eller kritisere Vesten. Det handler om å være ærlig om hvordan vår kultur kan påvirke troen vår.

Derfor er en viktig bønn for oss kanskje ikke først: «Gud, gjør noe.»  men også: «Gud, lær meg å stole mer på deg.»

For jo mer avhengige vi er av Gud, jo større ting vil vi ofte få se ham gjøre.

En kort oppsummering av hvorfor får vi ikke alltid bønnesvar?

Det er ikke ett enkelt svar på hvorfor vi ikke alltid ser bønnesvar. Bibelen og erfaringen viser at det ofte er flere faktorer som spiller inn – ikke fordi Gud er uvillig, men fordi noe kan stå i veien for tro, frimodighet og mottak.

Noen ganger handler det om hvordan vi ser Gud. Et feil gudsbilde kan stjele frimodigheten og gjøre oss usikre i bønn.

Andre ganger handler det om fordømmelse, der vårt eget hjerte – eller fienden – får oss til å trekke oss unna Gud i stedet for å løpe til ham.

Vi har også sett at selvmedlidenhet og negativt fokus kan gjøre oss mer opptatt av problemene enn av Gud, og dermed svekke troen. Takknemlighet er ofte nøkkelen som flytter fokus og åpner for mottak.

Noen ganger ber vi uten å være konkrete, eller vi ber uten å være sikre på hva som er Guds vilje. Tro begynner der Guds vilje er kjent.

Vi har også sett at utholdenhet er avgjørende. Ikke fordi Gud må overtales, men fordi tro ofte må stå fast over tid før svaret blir synlig.

Andre ganger kan vi overse bønnesvaret fordi vi har diktert Gud hvordan, når og på hvilken måte han må svare. Gud svarer ofte annerledes – og enklere – enn vi hadde tenkt.

Vi har også sett at identitet og rettferdighet spiller en stor rolle. Hvis vi ikke ser oss selv slik Gud ser oss, vil vi ofte be uten frimodighet.

Og til slutt: Kulturen vi lever i, spesielt i den vestlige verden, kan gjøre oss mer selvstendige og mindre avhengige av Gud – ofte uten at vi er klar over det.

Alt dette betyr ikke at Gud ikke hører. Det betyr heller ikke at Gud ikke vil svare.Men det viser at bønnesvar ofte handler like mye om hva som skjer i oss, som om hva vi ber om.

  • Neste del, som kommer neste uke, vil handle om: Tre vikige råd i bønn.
  • Dette er femtende del av undervisningsserien «Bønn er spennende».
    Jeg vil legge ut hele serien samlet på Nettbibelskolen. Meld deg gjerne på, så får du oppdateringer og informasjon når resten av serien blir tilgjengelig.

Hvis du ønsker forbønn, kan du fylle ut skjemaet under:

Siste ukers undervisning:

facebookShare on Facebook
FollowFollow us
Total Page Visits: 2041 - Today Page Visits: 7

Oppdag mer fra Bibelundervisning

Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.