Det finnes få ting som påvirker troen og livet vårt mer enn bildet vi har av Gud.

Ser vi ham som en streng Gudfar som må holdes fornøyd for at han skal beskytte og velsigne oss? Eller kjenner vi ham som Gud vår Far – en god Far som elsker oss, sørger for oss og allerede har vist at han er for oss?

Gud er ikke en Gudfar som krever betaling. Han er Gud vår Far, og vi er hans elskede barn. Når dette får feste i hjertet vårt, forandrer det også måten vi ser på penger og givertjeneste.


Gave: Vipps 900 90 354


Et feil bilde av Gud
I de to første delene har vi sett at Det nye testamentet ikke pålegger alle kristne å gi nøyaktig ti prosent, men at giver tjenesten likevel er viktig.

Det nye testamentet oppmuntrer oss til å være gavmilde, men gavmildheten skal ikke vokse fram av frykt eller tvang. Den skal vokse fram fra et hjerte som kjenner Gud og vet at det er elsket av ham.
Derfor handler givertjeneste også om hvilket bilde vi har av Gud.

Mye av frykten mennesker opplever rundt givertjeneste, kommer fra et feil bilde av Gud. Noen ser nesten på Gud som en slags gudfar.

En gudfar sier: «Hvis du betaler meg, skal jeg beskytte deg. Men dersom du ikke betaler, kan jeg ikke love hva som vil skje.»

Noen har dessverre fått et lignende bilde av Gud. De tenker: «Dersom jeg gir ti prosent, vil Gud beskytte meg og økonomien min. Men dersom jeg ikke gir, kan sykdom, ulykker eller økonomiske problemer ramme meg.»

Da blir tienden nesten som beskyttelsespenger. Vi gir for å holde Gud fornøyd og sikre oss mot at noe vondt skal skje.

Men Gud er ikke Gudfaren. Han er Gud vår Far.

Du kjøper ikke hans kjærlighet eller beskyttelse. Du betaler ham ikke for at han skal være god mot deg, men gjennom Jesus har Gud allerede vist at han er for deg.

Jesus lærte oss å be:
«Vår Far, du som er i himmelen.»
Matteus 6:9

Gud er en god Far som elsker sine barn. Han vet hva vi trenger, og han ønsker at vi skal leve i tillit til ham.

Paulus skriver:
«For dere fikk ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd, og i Ånden roper vi: ‘Abba, Far!’»
Romerne 8:15

Du er ikke en slave som står foran en sint herre og er redd for å gjøre feil. Du er et elsket barn som kan komme til din Far.

En slave spør: «Hva må jeg gjøre for at Herren ikke skal straffe meg?»
Et barn som kjenner sin fars kjærlighet, spør: «Hvordan kan jeg være med på det som min Far gjør?»

Gud ønsker å føre oss bort fra frykt og inn i trygghet. Han vil at givertjenesten skal vokse fram i tillitsforholdet mellom en god Far og hans elskede barn.

Vi gir ikke fordi Gud truer med å ta noe fra oss. Vi gir fordi han først har gitt til oss.
Vi gir ikke for å overtale Gud til å være god. Vi gir fordi han allerede er god.
Vi gir ikke for å bli hans barn. Vi gir fordi vi allerede er hans barn.

Ikke av tvang

Som vi leste i forrige kapittel så skriver Paulus:
«Enhver skal gi slik han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke motvillig eller av tvang. 
2. Korinterbrev 9:7

Legg merke til at hver enkelt skal gi slik han har bestemt seg for i sitt eget hjerte. Gud ønsker ikke at noen skal presse eller manipulere oss til å gi.

Det er riktig å fortelle om et behov og gi mennesker mulighet til å være med.
Det er også sunt å planlegge givertjenesten og gi regelmessig. Men beslutningen skal ikke tas på grunn av frykt, panikk eller fordømmelse.

En åpen invitasjon sier: «Dette er behovet. Be over det, og dersom du ønsker å være med, er du velkommen til å gi.»

Manipulering sier: «Hvis du ikke gir, svikter du Gud, går glipp av velsignelsen eller åpner døren for noe vondt.»

Gud kan utfordre oss og vise oss at vi skal gi, men han leder oss ikke gjennom fordømmelse og panikk. Han tar ikke fra oss friheten og behandler oss ikke som slaver.

Dersom du opplever sterkt press, er det lov å vente. Du kan be over det, undersøke hva pengene skal brukes til og snakke med noen du har tillit til. Du kan også si nei.

En ekte gave må kunne gis frivillig. Dersom du ikke har frihet til å si nei, har du heller ikke virkelig frihet til å si ja.

En glad giver

Paulus sier, som vi leste i 2 Kor 9:8, at Gud elsker en glad giver.

Det greske ordet som er oversatt med «glad», er hilaros. Det beskriver en glad og villig holdning. Det er herfra vi har fått det engelske ordet hilarious.
Dette betyr ikke nødvendigvis at du skal le høyt hver gang du gir. Det handler om en indre frihet og villighet.

Du gir fordi du ønsker å gi. Du gir fordi du ser verdien av det du får være med på. Du gir fordi du vet at det du har, kan gjøre en forskjell i et annet menneskes liv.

Gud ønsker ikke at vi skal sitte igjen med frykt og spørre:
«Gir jeg nok?»
«Er Gud skuffet over meg?»
«Kan noe vondt skje dersom jeg ikke gir mer?»

Han ønsker å føre oss fra frykt til kjærlighet, fra tvang til frihet og fra religiøs skyldfølelse til glede.

Penger er en god tjener, men en dårlig herre. Når vi lærer å gi, oppdager vi at pengene ikke trenger å kontrollere oss. Vi kan bruke dem til å gjøre godt, hjelpe mennesker og spre Guds rike.
Men dette må vokse fram i tryggheten av at Gud er vår Far.

Vi gir ikke for å kjøpe hans kjærlighet, beskyttelse eller velsignelse. Vi kan gi fordi vi allerede har møtt hans kjærlighet og ønsker å la den nå videre til andre.

Det er givertjeneste under nåden: ikke drevet av frykt og tvang, men født av tryggheten i at Gud er vår Far.

Gud er vår far, ikke en Gudfar.




Hvis du ønsker forbønn, kan du fylle ut skjemaet under:


Siste ukers undervisning:

Total Page Visits: 747 - Today Page Visits: 2

Oppdag mer fra Bibelundervisning

Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.