Kanskje du har hørt: Du stjeler fra Gud hvis du ikke gir tienden, eller du er under en forbannelse hvis du ikke gir, eller Gud vil straffe deg hvis du ikke gir tienden og Gud vil ikke helbrede deg hvis du ikke gir (disse to tingene sies vanligvis ikke direkte, men det kan ofte oppfattes på denne måten og kanskje noen mener det slik også?)
Jeg har faktisk hørt en som sa det slik: Hvis du er gjerrig så vil du gå til helvete, for de om er gjerrige skal ikke arve Guds rike.
Jeg blir svært opprørte når jeg hører utsagn og undervisning som er manipulerende, og som gir deg skyldfølelse eller frykt som dette. Ingen av disse tingene er forenlig med Guds karakter, og noen kan lett ta skriftsteder litt ut av sin sammenheng og brukte dem på gal måte.
Gi gjerne en gave på Vipps 900 90 354
Jeg har fått flere spørsmål om og over disse tingene, og flere har følt seg fordømt på grunn av predikanter som har forkynt noe av det jeg har nevnt over.
Jeg et ikke ute etter en spesiell gruppe eller personer i denne undervisningen, men jeg håper å rydde opp i noen gale teologiske tanker som har blitt sådd både i Norge og andre land.
Det er en del menigheter, kanskje spesielt karismatiske, som underviser mye om nåden og at vi ikke er under loven, men når det kommer til penger så er vi plutselig under loven igjen, og det har ofte forundret meg.
Det skriftstedet som mange bruker når de underviser om tienden, og om å gi, er profeten Malakias, som du finner i Det Gamle Testamentet.
Mal 3:8-10
8 Skal et menneske rane fra Gud, siden dere raner fra meg? Men dere sier: Hva har vi røvet fra deg? – Tienden og de hellige gaver.
9 Forbannelsen har rammet dere, og fra meg røver dere, hele folket.
10 Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!
Selv om Malakias er den siste boken i det gamle testamentet, er det fremdeles i det gamle testamentet. Dette var skrevet til jødene som levde under loven, og fordi de levde under loven var det en forbannelse forbundet med å bryte loven. Men hva skjedde da Jesus kom?
Gal 3:10-13
10 For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.
11 Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, det er klart, for: Den rettferdige av tro, skal leve.
12 Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det.
13 Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.
Jesus ble en forbannelse for deg, dette skjedde en gang for alle!
I Malakias tid hadde ikke Jesus kommet (og dette var også for det jødiske folket), derfor ville de oppleve lovens forbannelse, men nå har Jesus satt oss fri fra den. Det vil faktisk si at Gud ikke lenger sier at vi må gi tienden eller at det er en forbannelse forbundet med at vi ikke gir.
Det er faktisk så mange kristne som fremdeles tror at Gud forholder seg til oss som han gjorde under loven. At han staffer oss med en forbannelse, eller vil avvise og fordømme oss fordi vi har syndet eller ikke vært lydige og unnlatt å gjøre noe, som å gi ti prosent av din inntekt, eller kanskje jeg er for gjerrig?
Under de økonomiske nedgangstidene rundt 2009 var det mange som sa at det var Guds straff for hva vi har gjort, men da har de ikke forstått at vi lever under nåden og ikke under loven. Men dette gjelder de ikke kristne sier du kanskje? Jesus døde faktisk ikke bare for de kristnes synder, men hele verdens. Gud straffer ikke noen for deres synd lenger.
Men hvorfor har det skjedd da? Det som skjedde hadde ikke noe med Gud og hans straff å gjøre, men helt og holdent menneskers dårlige valg.
Jeg sier ikke at synd vi gjør ikke vil ha en effekt på deg eller andre, det tror jeg de fleste har forstått. Det er alltid en effekt av mennesker som har gjort syndige og dårlige valg, men det er ikke Guds straff. Legg merke til at det nye testamentet snakker om å oppdra oss, ikke straffe oss. Gud kan vise oss når vi synder at vi trenger å vende oss om fra den løgnen vi har trodd på, fordi den skader oss (og ofte også andre), men han straffer oss ikke. Husk Gud er kjærlighet!
Jeg skal ikke gå så dypere inn på dette her for dette er en undervisning om tienden. Men jeg håper du har fått tak i at du ikke er under en forbannelse, eller at Gud ikke vil straffer deg hvis du ikke gir tienden.
Men betyr det at jeg ikke trenger å gi tienden? Det jeg ønsker å si er at du må ikke gi! Det er ingen lov som sier det. Men jeg ønsker å si også at det er en stor velsignelse å kunne gi, og jeg vil anbefale alle kristne å gjøre det, men ikke heng deg opp i ti prosent, fokuser heller på å gi av et villig og glad hjerte.
Da det gikk opp for meg at å gi tienden ikke var obligatorisk for en kristen, oppdaget jeg at jeg begynte mer og mer å gi av ett villig hjerte, og jeg begynte også ofte å gi mer en ti prosent.
Gudfaren eller Gud vår fader?
Hvis du ikke har et rett bilde av Gud og hva han allerede har gjort for deg, kan du kanskje begynne å ha en følelse av at Gud ikke er Gud vår fader, men gudfaren.
Det er kanskje slik en del kristne har fremstilt Gud når det kommer til tienden og det å gi.
For å kunne beskytte deg og gi deg bønnesvar må du gi ti prosent av din inntekt, og da helst før skatt, hvis ikke vil forbannelse komme over deg og din familie. Kanskje du vil få store økonomiske problemer eller til og med sykdommer vil ramme deg, eller du vil ikke bli helbredet.
Dette høres mye mer ut som gudfaren enn Gud vår fader.
Tienden er ikke noe du gir for å betale Gud noe, alt tilhører faktisk han allerede. Gud trenger ikke noe fra deg, han trenger ikke et øre, for Gud er ikke fattig.
Sier jeg at du ikke trenger å gi tienden, ja det gjør jeg! Jeg kan løse deg fra den byrden akkurat nå. Så skal jeg bare slutte å gi noe da. Du kan hvis du vil, men hvorfor skal du?
Jeg oppfordrer deg ikke til å slutte å gi, for hvis vi skal dele ut de gode nyhetene trenger vi penger, men det er faktisk ikke noe Gud krever av deg for at han skal velsigne deg. Paulus sier faktisk at vi allerede er velsignet med all åndens velsignelser, du trenger bare å se det, og det vil igjen føre til at du gir.
Når du ser at du er velsignet, vil du velsigne andre.
Hva med Melkisedek og Abraham?
Mange argumenterer med at å gi tidenes var noe som kom før loven fordi Abraham gav tienden til Melkisedek og han er nevnt både i gamle testamentet og det nye (1Mos:14:18 og Heb 7:1-10), og derfor gjelder denne loven fremdeles.
For det første så er det fremdeles en lov, som vi ikke lenger er under (for det handler ikke bare om de ti bud), for det andre så gav Abraham tienden en gang, det var ikke noe han gjorde hver måned, for det tredje kan man ikke bygge en lære, som at du fremdeles må gi tienden, på ett skriftsted alene. Og poenget i Hebreerbrevet er ikke tienden, det handler ikke om dette, men at Jesus er en høyere prest enn Melkisedek, og nå er prestedømmet blitt nytt for Jesus gjorde alt fullkomment for oss, og han har et prestedømme for all tid. Det vil si Jesus har oppfylt alle lover for oss, og det er også Hebreerbrevet sitt poeng, som igjen og igjen nevner at vi er i en mye bedre pakt nå! (enn både Moses og Melkisedek!)
Gi ikke av tvang!
Mange gir tienden fordi de føler seg tvunget til det. De føler at hvis jeg ikke gir, er Gud sint på meg og kanskje til og med vil straffe eller fordømme meg, så jeg må vel gi. Eller de opplever at menigheten gir et sterkt inntrykk av at hvis du ikke gir tienden eller i kollekt, er du ikke godtatt her. Hvis du skulle gå i en slik en, finn deg en ny menighet!
Bibelen sier at hvis du ikke gir av et villig hjerte, vil det ikke være deg til noen nytte.
2Kor 9:7
7 Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
1Kor 13:3
3 Og om jeg gir bort alt det jeg eier, til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting.(BGO)
Hvis du gir av ulyst eller tvang, gir du heller ikke av kjærlighet, og da kan du like godt la være å gi, det vil ikke være deg til noe nytte.
Det samme gjelder hvis du føler deg tvunget til å gi. Jeg vil faktisk si det så sterkt: Hvis noen sier: Hvis du ikke gir til oss, må vi legge ned arbeidet og mange mennesker vil gå fortapt (på grunn av deg). Ikke gi til disse, fordi tvinger deg, og du vil gi av tvang og ikke av et glad hjerte! Du vil aldri se meg skrive eller si dette på mine sider.
Det er at faktum at man trenger penger for å drive kristen arbeid, som jeg gjør, men jeg vil heller stole på Gud enn å manipulere mennesker. Hvis jeg manipulerer mennesker på denne måten jeg har beskrevet, setter jeg faktisk min lit til mennesker, og ikke til Gud. Og
jeg vil faktisk motsi mye av det jeg selv forkynner, om å sette min lit og tillit til Gud.
Jeg har truffet mange som har sagt at jeg har trofast gitt tienden i mange år, men jeg har fremdeles gjeld og jeg føler ikke Gud har gitt meg noe tilbake. De har nettopp fortalt meg hvorfor de ikke opplever velsignelser, det er fordi de tror at det er noe de må gjøre for å få den. De tenker at hvis jeg bare gir tiende da vil Gud gi meg tilbake, og man nærmest krever det, og når det ikke fungerer så anklager de Gud.
Dette er ikke å gi av et villig hjerte, og det er heller ikke gjort av kjærlighet, og vår tro og tillit til Gud vil lide under dette.
Nå sier jeg ikke at du synder hvis du ønsker å gi tienden. Hvis du foretrekker dette, Gud velsigne deg og fortsett gjerne med det, men husk at du ikke er under en lov som sier du må, og ikke putt denne loven på andre heller.
Det et alltid en velsignelse i å gi, og det å gi mer enn bare ti prosent er en enda større velsignelse.
Prinsippet med å så og høste
For at du skal se viktigheten av å gi er det noen bibelske prinsipper som er bra at du får med deg.
Vi kan gå tilbake til 2Kor. og se litt på mer på sammenhengen her. Husk at dette også handler om penger. Paulus skriver dette brevet som en takk for en pengegave han hadde fått.
2Kor 9:6-11
6 Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse.
7 Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
8 Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning.
9 Som skrevet er: Han strødde ut, han gav til de fattige. Hans rettferdighet blir til evig tid.
10 Og han som gir såmannen såkorn og brød å ete, han skal også gi dere såkorn og la det mangedoble seg, og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet.
11 Og så skal dere bli rike på alle ting, til oppriktig godhet, som ved oss virker takksigelse til Gud.
Igjen: Gud ønsker at du skal ha overflod så vi kan gjøre hans gjerninger på denne jorden. Vet ikke om du har lagt merke til det, men alt koster noe, og uten penger kommer vi ikke langt i denne verden. Skal vi se vekkelser og mennesker bli frelst trenger vi penger!
Det er et prinsipp jeg ønsker at du skal få tak i her, og det handler om å så og høste.
Paulus sier at hvis du sår sparsomt, det vil si hvis du gir lite, vil du motta lite, men hvis du gir rikelig vil du høste rikelig, og her er det faktisk snakk om penger.
Men igjen husk motivet bak: Hvis det ikke er gitt av kjærlighet, med ulyst og et ikke villig hjerte har det liten effekt på deg, for dette handler igjen om å sette sin lit til Gud.
Galaterbrevet nevner også dette prinsippet:
Gal 6:7-9 (BGO)
7 La dere ikke forføre; Gud lar seg ikke spotte. For det et menneske sår, det skal han også høste.
8 For den som sår i sitt kjøtt, skal høste fordervelse av kjøttet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.
9 Og la oss ikke bli trette av å gjøre det gode, for i rette tid skal vi høste, hvis vi bare ikke mister motet.
Det du sår vil du høste.
Dette er en naturlov som er konstant, og den fungerer ikke bare med konkret et frø, men også med ord og handlinger. Selv om du er en kristen er du ikke fri fra gravitasjons-loven, den fungerer uansett hva du gjør. Det samme er det med dette prinsippet og andre prinsipper du finner i Bibelen, og de fungerer når du setter dem ut i praksis.
Når du sår et frø vil kan det ta tid for dette frøet spirer og vokser. Ofte kan vi være utålmodige og vi ønsker at ting skal skje nå, og på vår måte, og vi blir bitre og anklagene mot Gud og det vil kvele frøet slik at det ikke vokser opp.
Men ofte må vi bare gi den litt tid, og stole på Gud, og at han er din forsørger.
Når du tar i bruk dette prinsippet vil det fungere, det har jeg sett gang etter gang.
Det har vært tider i mitt liv da jeg neste ikke har hatt mat, men selv disse gangene har jeg gitt, og jeg har sett gang på gang hvordan Gud på overnaturlig vis har forsørget for meg. Det er et løfte Gud har gitt oss.
Sal 37:25
25 Jeg har vært ung og blitt gammel, men jeg har ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød.
Hvis du praktiserer de prinsipper jeg har fortalt deg vil du aldri mange det du trenger.
Sal 23:1
Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.
Når du vet at han er din hyrde, da trenger du ikke bekymre deg for noen ting. Jeg vet at den tingen som ofte bekymrer folk flest er dette med penger, men du skal vite at Gud er sikrere enn banken, han har alt det du trenger, han er din forsørger. Vær en trofast giver selv i vanskelige tider, og du vil se at Gud vil forsørge deg og dine.
Husk at din fiende nummer en i å stole på Gud, uansett om det handler om penger eller ikke, er anklagelser. Når du begynner å anklage Gud vil det stjele din tro og tillit til Gud.
Det samme gjelder fordømmelse, som igjen er forbundet med ulyst til å gi.
Bli kvitt fordømmelsen, slutt og anklag Gud, vit at han er kjærlighet og alltid for deg, og du vil få erfare at prinsippet med å så og høste også fungerer for deg.
Vipps: 900 90 354
Kontonr. 9710 27 46787
Legg igjen en kommentar