Loviskhet vil lede deg til fordømmelse Den vil gjøre deg redd for at du ikke har levd perfekt nok.
Loviskhet vil gjøre deg paranoid for synd, og den er både selv-fokuserende og synd-fokusert.
Mange har et bilde av at det å være en kristen er forbundet med å forsake (gi opp) alt, og alt som føles godt er synd.
Det er ofte to ekstreme sider i religiøse sammenheng når det kommer til følelser. Den ene siden er der alle ting ved deres kristenliv og deres forhold til Gud er styrt av følelser. Den andre siden er at de feilaktig tror at hvis man viser noen følelser er dette synd. Ingen av disse sidene har forstått dette med følelser riktig, og de vil begge stjele gleden og livet. Dette er de to ekstreme sidene, men du finner mange nyanser innen dette. Vi skal se litt mer på dette.
Gi gjerne en gave på Vipps 900 90 354
I den første menighet var det to vranglærer som var hovedproblemet, den ene var den loviske som Paulus går mye imot, den andre vare en vranglære som het Gnosismen som Johannes går sterkt imot. Gnosismen lærte blant annet at alt som var materie, alt fysisk, var ondt, men alt åndelige var godt. De sa at Jesus ikke kunne ha kommet i kjøtt og blod, men at han var et slags åndelig vesen, Johannes går imot dette når han gjentatte ganger sier at Jesus kom i kjøtt og blod (Se Joh 1:14 og 1Joh 4:2-3).
Jeg tror at disse vranglærene er like aktuell og tankebygninger fra begge disse lærene ha sneket seg inn også i kristenheten idag. Jeg tror til og med vi mange ganger har blandet dem i hverandre.Når man blander Gnosisme med loviskhet kan det se slik ut: Å lese i Bibelen, gå i kirken, be også videre er åndelig, men å se en film, ha det gøy, snakke med venner, danse også videre er ikke åndelig og noen mener til og med at noe av dette er synd. Jeg vet at en del kristne i Norge mente dette for noen tiår tilbake (jeg vokste opp med en del av denne måten å tenke på), men det er mindre som tror dette konkret nå.
Allikevel har jeg sett at mange deler ennå opp hva som er åndelig og ikke. De tenker for eksempel at hvis jeg ikke har brukt en time i bønn på morgenen så har de ikke vært åndelige i dag, og de ser kanskje ikke at å gi kona en klem eller kyss i dag var kanskje det mest åndelige de gjorde hele denne dagen.
Og en del ser på det å være åndelig som at man må være litt alvorlig, spesielt på grunn av all vår synd, og å gråte spesielt da som anger over synd, er sett på som veldig åndelig.
I de første 20 årene av mitt liv var jeg faktisk usikker på om Gud ønsket at jeg skulle være lykkelig, og at jeg skulle føle glede. Det var en del snakk om å lide for Gud og legge ned ting for Gud. Jeg trodde faktisk at det var litt åndelig og ikke å være glad. Spesielt det å gråte trodde jeg var veldig åndelig. Jeg antok at sykdom og depresjon var en del av det å lide som kristen, og at fordømmelse og skyld var noe som en kristen burde ha. Men alt dette var bygd på en lovisk (pluss litt Gnostisk) tankegang, og dette er ikke slik Gud tenker. Denne tankegangen vil stjele din livsglede, ikke gi deg den.
Johannes sier:
Joh 10:10
10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.
I den engelske Amplified oversettelsen av Bibelen, oversettes det slik:
The thief comes only in order to steal and kill and destroy. I came that they may have and enjoy life, and have it in abundance (to the full, till it overflows).
Når Jesus snakket om tyven her, sikter han faktisk til religion, eller de veldig religiøse lederne, fariseerne. Han sier at religion er noe som kommer for å stjele, myrde og ødelegge. Et våpen som djevelen bruker, er å gjøre mennesker veldig religiøse, for dette tar bort livet. Jesus kom ikke for å gi oss en religion, men han kom for å gi oss liv og liv i overflod.
Det er ofte to ekstreme sider i religiøse sammenheng når det kommer til følelser. Den ene siden er der alle ting ved deres kristenliv og deres forhold til Gud er styrt av følelser. Den andre siden er at de feilaktig tror at hvis man viser noen følelser er dette synd. Ingen av disse sidene har forstått dette med følelser riktig, og de vil begge stjele gleden og livet. Dette er de to ekstreme sidene, men du finner mange nyanser innen dette. Vi skal se litt mer på dette.
Vil Gud vi skal vise følelser i kirken?
På 80 og 90 tallet hadde vi et par karismatiske vekkelser, med mye lyd og følelser. Mange sa at dette har alt for mye følelser i seg, spesielt når det kom til lovsangen. Den var ofte litt for glad for enkelte. Religion vil ofte ha deg enten inn i å føle deg trist og alvorlig eller eliminere følelser.
Mange religiøse, som jeg har nevnt, enten de kaller seg kristne eller buddhister, ser på følelser som noe ondt eller galt. Jeg husker jeg spurte staben vår her i Thailand, som de fleste har blitt oppdratt i buddhismen (de er nå kristne) om følelser er noe positivt eller negativt. De fleste av dem så på følelser som noe negativt.
Noen vil også prøve og separere Gud og hverdagen. De tenker at når vi ikke snakker om Gud kan vi ha gode følelser og ha det gøy. Men når vi snakker om Gud må vi alle være alvorlige, seriøse og ha et trist ansikt.
Jeg husker jeg var i en katolsk kirke en gang. Det var noen venner av meg som skulle gifte seg der. Da familie og venner av brud og brudgom kom og satte seg i kirken, snakket de i en vanlig stemme, men fordi det var en del god akustikk der ble det litt høyt. Da kom presten og sa at: ”Dette er Guds hus så dere må ikke snakke så høyt.” Jeg har tro på å respektere Gud, men for Gud spiller det ingen rolle om vi snakker høyt eller ei. Jeg tror faktisk han liker at vi snakker sammen, selv i kirken!
Jeg har også opplevd å komme inn i menigheter der alle bare hvisker så vidt til hverandre, som om vi skulle forstyrre Gud hvis vi snakket normalt. Jeg tror Gud er glad i lyd og følelser, bare les salmene.
Sal 81:2-4
2 Juble for vår Gud, vår styrke! Rop med glede for Jakobs Gud!
3 Stem i sang og la pauken lyde – vakker klang av sitar sammen med harpen!
4 Støt i basun på nymånedagen og ved fullmåne, på vår høytidsdag!
De religiøse på Jesus sin tid ønsket heller ikke at mennesker skulle lage lyd og glede og fryde seg. Fariseerne prøvde å stoppe dette, og de ba Jesus irettesette sine disipler da de var glade.
Luk 19:37-40
37 Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud med høy røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett.
38 De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste.
39 Noen av fariseerne i folkemengden sa til ham: Mester, irettesett dine disipler!
40 Men han svarte og sa: Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope!
Djevelen vil ikke at du skal huske hva Jesus har gjort for deg. Han vil ikke at du skal fryde og glede deg over det livet han har gitt deg!
Salmene sier også:
Sal 103:1-3
1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!
2 Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!
3 Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer.
Det er utrolig hva religion har gjort med oss av og til. Gud har skapt oss med følelser, og han vil at vi skal føle godt!!! Dette er ikke hva religion prøver å fortelle deg. Den forteller deg at det som føles godt er synd. ”Du oppfordrer oss til å synde nå Tore.” Sier du kanskje? Men det gjør jeg ikke! Jeg snakker ikke om å følge etter følelsene våre, og at vi går etter det som føles godt i øyeblikket. Det mener jeg så absolutt ikke! Men Gud vil at vi skal føle godt. Han vil at vi skal ha følelser av glede, fred, håp, kjærlighet osv.
Glede og fred er følelser, og Gud vil at vi skal ha dem. For han har skapt oss med dem.
Dette er de grunnleggende følelsene Gud ønsker at vi alltid skal ha, og når vi har dem vil det faktisk hindre oss i å synde. Grunnen til at du synder er rett og slett for de du søker etter disse følesene, men du søker etter dem på feil sted. Når du er tilfreds med livet, vil du ikke gjøre deg selv eller noen andre noe ondt.
Er du kanskje en sånn herlighetsteolog som sier at hvis du ikke er glad og lykkelig er du ikke en bra kristen, og er til og med i vantro og synd. Det sier jeg heller ikke, for da hadde Jesus syndet, for han var både deprimert og i dyp angst i Getsemane hagen. Jeg skal komme mer tilbake til dette senere. Det er et faktum at du vil møte på problemer og ting som ønsker å gjøre deg deprimert i denne verden, Jesus sa også dette til sine disipler.
Joh 16:33
33 Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.
Så han sier at vi vil ha trengsler, det vil si problemer vil komme vår vei. Men Jesus snakker også i sammenhengen om hans glede og fred. Så det Jesus sier her er faktisk at vi kan ha hans glede og fred selv om vi har problemer.
Trengsler eller problemer kommer av din egen synd, av andres synder eller at vi rett og slett lever i en fallen verden. Det er en ting du trenger å se, og det er at du aldri vil klare å leve et hundre prosent perfekt liv i deg selv. Du vil kunne falle i synd, og konsekvensen av det er problemer som kan komme din vei. Men de gode nyhetene er at vi har en person som har levd et syndfritt liv for oss og død for vår synd, slik at når vi har begått en synd, kan motta tilgivelse og finne gleden og gjenopprettelse igjen (med en gang).
1Joh 2:1f
1 Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.
2 Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.
De gode nyhetene, som evangeliet betyr, og som det kristne budskapet gir, er frihet fra dom, skyld, skam, fordømmelse og at vi har blitt en ny skapning, det tragiske er at religion har forvrengt dette, og det er nettopp disse negative følelsene mange sliter med etter at de har blitt kristne.
En ting som religion ofte fører med seg er fordømmelse, skyld, skam og et bilde av en sint Gud, en Gud som kommer for å straffe deg, og dette igjen fører til at mennesker ønsker å eliminere Gud.
Denne verden har forvrengt dette med følelser, enten gjennom religion eller ved å prøve å eliminere Gud. De som ønsker å eliminere Gud prøver å finne fred og glede ved å følge sine følelser og lyster, men det vil aldri skje. Det er når vi velger sannheten at den ekte gleden og freden vil komme.
Få med deg mer av denne undervisningen neste uke!
Legg igjen en kommentar