Jesus hadde (og har) følelser

Overskriften er for så vidt en selvfølge, men ikke alle er bevisst at Jesus faktisk hadde følelser som glede, sorg og faktisk angst.

Dette er siste del i denne serien om følelser.

La oss se litt på Jesus sine følelser, og hvordan han håndterte dem.
Siden vi er i Ham og han har gitt oss sin Ånd og kraft på innsiden, så kan vi også behandle våre følelser på samme måten som ham.
Siden Jesus ikke lot seg styre av sine følelsene kan vi også gjøre det samme. La oss se litt på et skriftsted fra Hebreerbrevet.
Heb 4:15
15 For vi har ikke en Yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter, men en som i alle ting er blitt prøvd (fristet) slik som vi, men uten synd.
(BGO)

Abonner også på mine podkaster (flere alternativer, se logoer under)
Gi gjerne en gave på Vipps 900 90 354

Last ned (høyre klikk, og velg lagre som..)

La oss til slutt se litt på Jesus sine følelser, og hvordan han håndterte dem. Siden vi er i Ham og han har gitt oss sin Ånd og kraft på innsiden, så kan vi også behandle våre følelser på samme måten som ham. Siden Jesus ikke lot seg styre av sine følelsene kan vi også gjøre det samme. La oss se litt på et skriftsted fra Hebreerbrevet.
Heb 4:15
15 For vi har ikke en Yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter, men en som i alle ting er blitt prøvd (fristet) slik som vi, men uten synd.
(BGO)
Heb.4:15
15 For we have not an high priest which cannot be touched with the feeling of our infirmities; but was in all points tempted like as [we are, yet] without sin.
(Eng. KJV)

Heb 4:15For we do not have a high priest not being able to sympathize with our weaknesses but One having been tried in all respects according to our likeness, apart from sin.
(Eng. Amp.)

I den engelske King James oversettelsen står det: Touched with the feeling of our infirmities. Bli berørt av følelsene av våre skrøpeligheter. Så Jesus ble prøvd i alle de følelser som du måtte ha eller har hatt, og han vet også hva det vi si å bli fristet i sine følelser, men han falt aldri i synd.
Han kontrollerte følelsene og vant over fristelsene. Følelsene tok ikke kontroll over ham, men han kontrollerte sine følelser. Og igjen fordi han gjordet det, har vi også den samme kraft til å gjøre det.

Det stedet der hans følelser var under mest angrep var sannsynligvis i Getsemane hagen, kvelden før han ble korsfestet. Da han var i Getsemane hagen for å be, like før fariseerne kom og hentet han, var han under et veldig strekt følelsesmessig press. Og han sa: Om mulig, ta dette beger fra meg. Han sa egentlig: Hvis det er mulig Gud, la meg slippe å dø på korset. Dette var hans følelser som prøvde å få han vekk i fra Guds vilje. Han visste at han møtte dø på et korset for å frelse oss, men han følte ikke for å gjøre det.

Mark 14:32f
32 De kom så til et sted som heter Getsemane. Og han sa til sine disipler: Sett dere her mens jeg ber.
33 Da tok han med seg Peter, Jakob og Johannes, og angst og forferdelse kom over ham.

Dette er Jesus som blir møtt med følelsen av angst, motløshet og forferdelse.
Jesus kunne lett ha gått fra hagen og sagt at jeg skal ikke henge på et tre, men han gjorde ikke det.
Djevelen vil gjerne lede deg ved dine følelser, vekk fra Guds vilje.

Mark 14:34
34 Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk!

Fordi det følelsesmessige stresset var så sterkt begynte Jesus å svette blod.
Så det Jesus sier til disiplene er egentlig: Jeg trenger hjelp, mine følelser er undre angrep.
Det han opplevde var utrolig tøft, han visste han kom til å bli slått, spyttet, pisket, pint, korsfestet og i tillegg måtte også gå ned til dødsriket.

Men hva gjorde Jesus med følelsene sine?
Mark 14:35-36
35 Så gikk han et lite stykke fram, falt til jorden og bad at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36 Og han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta denne kalk fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil!

Jesus lot ikke følelsene bestemme hva han skulle velge, han lot ikke sine egne følelser stå i veien for Guds vilje.
Han visste at det var Guds vilje at han skulle bli korsfestet, men hans følelser prøvde å bevege han bort i fra Guds vilje.
Når du oppdager at dine følelser tar kontroll, spør deg selv om hva er det djevelen ønsker å dra meg bort i fra? Når følelsen ønsker å ta kontroll over livene våre kan vi gjøre som Jesus gjorde, ikke la følelsene få det siste ordet.

Lær deg å snakke med Gud når følelser prøver å ta kontroll, og når du går igjennom vanskelige følelser slik Jesus gjorde.
Når du føler frykt, motløshet, depresjon osv, kommer din vei, snakk med Gud om det, og husk på hvem du er i Ham, og at han bor i deg!

Det Jesus også gjorde var at han bestemte sag for å følge Guds vilje uansett hva han følte. Bestemt deg for å overgi deg selv til hans vilje som er det beste for deg, og du har kraft til dette siden han bor i deg.
Det er viktig når du er i en følelsesmessig vanskelig situasjon og vite hva som er Guds vilje, og velge den! Den avgjørelsen du da tar om og bare følge etter følelsene eller Guds vilje, kan være veldig avgjørende for ditt liv.

Et viktig råd:
Ikke ta avgjørelser når du har mye følelser, når du ikke vet hva som er Guds vilje! La følelsene roe seg, og gå til Gud og søk han om hans vilje.

Vanskelige situasjoner.
Gjennom livet vil vi oppleve vanskelige situasjoner, men når du går igjennom dem husk at det alltid er en som går med deg og som har medlidenhet med deg i dine skrøpeligheter.
Selv om du går igjennom vanskelige ting og du føler kanskje at Gud er langt borte akkurat nå, så er ikke dette sant. Han er nær deg og han vil hjelpe deg igjennom den, og han vil til og med hjelpe deg så du har fred og glede oppe i den vanskelige situasjonen.

Sist i denne undervisningen ønsker jeg å ta med noen personlige historier som for forteller hvordan jeg har møtte vanskelige ting som kunne ha fått meg til å gi opp.

Du blir aldri glad igjen
Mot slutten av 90 tallet ledet jeg et DTS (DTS er Ungdom i Oppdrags Disippeltreningskole) team til en tidligere Sovjet stat, og jeg hadde et veldig utfordrende team. Jeg var en ny og litt usikker leder, og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle behandle et teammedlem som var en del eldre enn meg, og som var i opposisjon mot meg. Jeg slet som sagt en del med frykt for avvisning, og denne situasjonen gjorde det vanskelig for meg og ta riktige beslutninger. Frykten og de påfølgende følelsene gjorde at jeg tok noen avgjørelser ut i fra følelsene mine som var gale, og til slutt var hele teamet i mot meg.
Jeg husker jeg lå i sengen min og ønsket meg langt vekk. Jeg kunne høre demonen konkret hviske spottende til meg: Smil nå, smil da vell, vær glad. Jeg følte at jeg aldri ville komme meg ut av denne situasjonen, og aldri bli glad igjen. Men midt i dette kom Den Hellige Ånd og gav meg en overnaturlig fred. Jeg klarer ikke helt å forklare det, men det var en fred som fylte meg, og jeg opplevd Gud sa til meg: Jeg elsker deg fremdeles!

De neste ukene og påfølgende måneden var veldig tøffe, og jeg hadde fremdeles mange ganger lyst til å gi opp.

Jeg følte blant annet for å slutte med å tjene Gud på fulltid og begynne å jobbe igjen. Jeg følte tilliten til meg som DTS stab hadde blitt svekket også, og det var noen ledere som foreslo at jeg heller skulle gjøre noe annet. Dette føltes heller ikke veldig godt. Men det var heldigvis en person som fremdeles hadde tro på meg, og som også hjalp meg til ikke å gi opp. Han spurte om jeg ikke ville være med i lederstaben til den neste DTSen også, og det sa jeg til slutt ja til.

Selv om jeg hadde en veldig dårlig erfaring bak meg, bestemte jeg meg for å fortsette med å være med i lederstaben for en ny DTS. Dette året ledet jeg et team til Thailand, og det var mitt første møte med Shanfolket som jeg jobber i blant i dag. Hadde jeg gitt opp og fulgt mine følelser, hadde jeg aldri vært her jeg er i dag.

Matallergiene
Jeg har alt nevnt sykdommen jeg slet med, og hvor tøft den var til tider. Jeg hadde også da mange ganger bare lyst til å gi opp, faktisk gi opp livet, men jeg gav aldri opp og vant seier over de vanskelige omstendighetene.

Skal vi legge ned arbeidet?
Den siste tingen jeg ønsker å dele med deg var noe som hendte i arbeidet her i Thailand for en del år siden, som gjorde at vi nesten måtte legge det den.

Vi hadde startet en skole for fattige shanbarn, og sakte men sikkert fikk vi etablert noen husmenigheter for å nå det unådde shanfolket.

Til å begynne med gikk ting ganske bra, men etter hvert opplevde vi av en eller annen grunn, som vi fant ut av senere, at det stagnerte. En i staben vår dro til Burma for å treffe sin mor, som han ikke hadde sett på over 16 år.
En morgen får vi en sjokkerende nyhet, vår stab og min gode venn, hadde plutselig dødd. Vi var alle i sjokk, og en veldig vanskelig tid begynte. Under denne tiden ble det også avslørt at to i staben vår, som begge var gifte med noen andre, hadde ligget med hverandre. Etter at dette ble avslørt var det få i staben vår som ville fortsette i arbeidet vårt. Under det verste, kjørte også hun jeg jobber sammen med over hundevalpen min som jeg hadde fått av min gode venn som døde. Når jeg fikk denne nyheten var jeg rimelig frustrert og deprimert, og jeg sa til Gud: Nå er det nok! Jeg følte virkelig for å gi opp arbeidet og dra hjem til Norge. Men igjen var det noe i meg som ikke ville gi opp. Jeg viste at det var fienden som hadde stelt alt dette i stand. Jeg tok en avgjørelse på tross av mine følelser. Jeg sa til Gud: Om jeg bare har én i staben igjen, så skal jeg fortsette arbeidet med ham. Jeg nektet å gi meg og gi opp! Vi i lederteamet på fire, sa det samme: Vi bestemte oss for ikke å gi opp!

Da vi hadde sommerferie, sa vi til staben at de måtte bestemme seg under ferien om de skulle fortsette med oss eller ikke. Da vi startet arbeidet igjen, hadde vi to som fortsatt var med oss. En uke senere fikk vi en ny i staben, og en måned senere kom et ektepar tilbake til oss.
Hadde vi gitt opp under den vanskelige tiden for to år siden, hadde vi aldri sett dette skje.

Oppmuntringer til slutt!

Lær deg til å søke hva som er Guds vilje, ha visdom, og ikke følg etter følelsene dine. Husk at følelsene skal følge etter deg, og at de ikke trenger å styre livet ditt lenger for du er en ny skapning og din identitet er i Kristus.
Husk at Gud har gitt deg kraft til å kontrollere dine følelser (2Tim 1:7). La ikke denne verden fortelle deg noe annet! Hvis den gjør det er det en løgn!