Både i 1Joh 4:17 og i Rom 8:15 snakkes det om en frykt for straff eller en ånd som leder oss inn i frykt. Hva slags frykt er deg egentlig snakk om her?

Vi kan ofte snakke om bekymring, som er en form for frykt, eller frykt for hva fremtiden vil bringe. Vi kan kanskje ha fobier eller vaner som har sin rot i frykt.
Vi kan kanskje ha frykt for å komme for sent på jobben, forsove seg, frykt for hva vi spiser også videre. Vi kan ha frykt for sykdommer eller frykt for å stå foran ande mennesker å si noe, menneskefrykt.
Som en kristen prøver vi å oppmuntre hverandre med å si at vi trenger ikke å frykte, det står til og med 356 ganger i Bibelen, en for hver dag, så vi trenger ikke å frykte noe.

Jeg har møtt eller snakket med mange personer som har en stor, stor frykt, selv om de kanskje ikke gjenkjenner den helt selv.

Skal jeg fortelle deg hva slags frykt dette er? De har en frykt for at Gud ikke vil høre deres bønner, beskytte dem, helbrede dem, tilgi dem, forsørge dem eller det kan til og med være at de er redd for at de har mistet frelsen på grunn av en synd de har gjort, eller at de har ikke lest i Bibelen, gått kirken, bedt på en stund eller ikke vært lydige og fulgt hans perfekte vilje. De har en frykt for at Gud er misfornøyd og at de ikke er til behag for ham, og at Gud vil på en aller annen måte avvise dem på grunn av dette.
Kan jeg fortelle deg en sannhet? Du har blitt løyet til! Du tror på en løgn om at du fremdeles lever under loven!


Dette er også en del av en undervisningsserie om loven og nåden, se hele serien her!


Les videre