
Et nyhetsbrev fra Tore og hans familie og tjeneste i Nord-Thailand.
Her i Nord-Thailand er det høy sommer og skoleferien skulle snart vært over, men det er en tredje bølge av Covid-19 her, så starten er utsatt på ubestemt tid. Dette gjelder både for vår helg-skole og våre tre barns skolegang.
Jeg vet de fleste er lei av å høre nytt om Covid, og vi alle håper på at den snart skal værer over, så vi kan begynne å planlegge ting igjen, og å leve normalt. Det ser vi også veldig frem til, men vi ligger et godt stykke etter Norge når det kommer til vaksinering, så mulig vi må vente lenger?
Rett før den nye Covid bølgen her i Thailand fikk vi heldigvis hatt en stor og vellykket påskefest på helg-skolen vår, der vi opplevde en stor åpenhet. Det var også en kvinne som nylig ønsket å ta imot Jesus som var på denne festen.
Dette nyhetsbrev vil handle om dette, pluss litt nytt fra oss som familie
Les mer under.
Husk gjerne å meld deg på vår nyhetsbrev-liste under!

Fra litt mismot til glede
Måkkham snakker med kvinnen som ønsket å ta imot Jesus
På tirsdag hadd vi et bønnemøte med staben vår, og vi var litt mismodige fordi vi ikke får gjort så mye utadrettede virksomhet nå på grunn av den tredje bølge av Covid-19 her i Thailand.
Vi er usikker på når vi kan starte opp arbeidet igjen, og vi må holde helge-skolen vår stengt hvert fall ut denne måneden.
Vi snakket sammen om barna og foreldrene deres, om de nye kristne og hvordan vi kunne nå ut til dem når ting åpnet opp igjen, og vi ba for dem.
På kvelden samme dag ringer en av foreldrene til barna fra helg-skolen vår, som vi har begynt å nå ut til en del, og sa at hun ønsket ta imot Jesus. Hun hadde bursdagen sin dagen etter og ønsket å gjøre det da.
Vi får ikke besøkt henne, på grunn av Covid situasjonen, men vi fikk snakket med henne en del og oppmuntret henne, og vi sa vi ville komme å besøke henne når Covid situasjonen blir bedre. Dette var en veldig konkret oppmuntring for oss.
Denne kvinnen har kommet regelmessig på våre månedlige søndagskveldsmøter, og jeg merket at hun var spesielt interessert under påskefesten som vi hadde i april.
Vi hadde en vellykkede påskefeiring, der vi nådde ut til godt over 100 personer med påskens budskap.
Påskesøndag hadde vi opplegg fra tidlig morgen til sen kveld. Vi hadde første leker, der barna blant annet skulle finne påskeegg vi hadde gjemt på tomten vår. Dette var veldig populært og barna var begeistret.
På kvelden kom også foreldrene, og barna hadde forberedt to danser og sanger som de fremførte. Vi viste også 15 minutter av Jesus filmen, og forklarte hvorfor vi feiret påske.
Vi gav også mat både på formiddagen og kvelden.
Vi får stadig kontakt med flere, og de fleste kjenner oss nå i landsbyen som vi har mye av vår tjeneste i



Siden august i fjor har vi stort sette hatt mulighet til å drive all tjeneste vi har, men så ble det plutselig bråstopp. Fra begynnelsen av April og frem til nå har vi ikke fått gjort så mye utadrettet tjeneste. Det enste vi gjør sammen som team, på fem voksne, er at vi møtes en gang i uken og ber sammen.
Den tredje bølgen har vært den største, og det har vært flere tilfeller av Covid-19 siden begynnelsen av april, enn hva det er har vært til sammen på ett år i Thailand (tror den er mangedoblet nå). Det er likevel bare snakk om rundt 2 000 tilfeller daglig, for Thailand har vært flinke på å holde det under kontroll.
Det har også vært rundt 50 personer som har fått det i byen vi bor i, så det har kommet nær oss nå. (Viruset har ikke vært i byen her vi bor, før nå).
Å bli smittet av Covid-19 kan være vanskelig i seg selv, men hvis vi skulle være så uheldige å få det, er konsekvensene ganske store utover enn selv, det er ikke som i Norge.
Hvis vi blir smittet, er dette noe som kan skje:
1. Vi kan ikke være i selv karantene, vi må bo på et feltsykehus, selv om vi ikke har symptomer.
2. Fordi jeg/vi er utlendinger kan det ha større konsekvenser hvis jeg/vi skulle spre det videre (vi kan faktisk bli fengslet, eller få en høy bot for det).
3. Hvis shanfolk får høre at en av oss har fått det, vil de sannsynligvis holde seg borte fra oss (og skolen) for en lang tid. Mange har ikke så stor kunnskap om dette, og vi kan bli litt som spedalske for dem. Det handler litt om karma, og å få det vil være i deres øyne en dårlig karma, og de vil dermed ikke sende barna til skolen vår eller komme på våre møter.
Så husk gjerne på å be for oss i disse tider! Mot beskyttelse og at ingen av oss skal bli smittet av viruset.
De har også innført høye bøter for ikke å ha på seg munnbind når man forlater sitt hjem. Boten er fra
2 000kr og opp til 6 000kr. Dette gjelder selv når man kjører bil med familiemedlemmer (kun ok å ikke ha den på hvis du kjøre alene), så ganske strengt. Tror det hadde blitt et ramaskrik hvis noe lignende hadde skjedd i Norge.
Det har dermed ikke blitt noen utflukter på oss under sommerferien og gjennom den varme tiden. Vi har kun måtte nøye oss med et plastikk basseng på utsiden av huset vårt, der vi har (inne og ute) feiret sommerferien i år.
Vi hadde planlagt en liten hotell ferietur med svømmebasseng, men vi har utsatt det til en bedre tid.
Til tross for dette er vi ved godt mot, og vi har sett hver gang vi har måtte stengt ned og åpnet opp igjen, at Gud har åpnet nye dører, og vi har nådd ut til flere. Jeg tror vi har nådd ut til flere det siste året enn det jeg noen gang kan huske. Så jeg har igjen tro på at Gud vil vende det til det beste for oss.
Nå som vi må være hjemme en del vil vi jobbe litt mer med å få ut ting på nettet, som nye websider og undervisning på shan, som også når ut til mange.
Situasjonen i Myanmar
Kommunikasjonen er vanskelig og vi skulle blant annet ha sendt penger til vår familie der, men militære skyter i landsbyen som de trenger å hente pengene i. Vi vet ikke når dette blir bedre?
Landsbyen ligger ca 30 minutters båttur unna vår families landsby, og det kommer flyktinger over til dem fra denne landsbyen.
Vi har delvis kontakt over telefon med vår familie i Myanmar, men det er veldig dårlig Internett (4G) som så og si ikke fungerer.



Både Elisabeths mormor og tanter ville gjerne se henne igjen, det er over tre måneder siden vi har sett bilder fra hverandre nå. Minner meg litt om slik det var i Norge for 20-30 år siden der vi bare hadde mulighet til å høre hverandres stemmer over telefon hvis vi ikke levde i nærheten av hverandre.
Husk gjerne på vår familie i Myanmar!
- Husk å be for god helse for oss alle
- Be for hun som ønsket å ta imot Jesus, og at vi snart kan møtes fysisk.
- Be for tjenesten vår, spesielt nå som vi ikke får gjort så mye og fulgt opp både kristne og de som ønsker å vite mer.
- Be for alle barna vi når ut til på helge-skolen vår og deres foreldre!
- Be for Thailand og Covid-19 situasjonen her
- Be for de som hørte påskens budskap i påsken og at flere ønsker å ta imot de gode nyhetene!
- Be for for fred over Myanmar, og at ikke de blir glemt!
Hvis du ønsker å støtte oss i vår tjeneste blant Shan folket fra Myanmar, bruk gjerne kontonummer under:
For gaver:
Vipps: 900 90 354
Kontonr. 9710 27 46787
Gaver til tjensten bruk kontonr. 1813 39 86045
Under kan du melde deg på våre nyhetsbrev:
Hvis du ønsker flere nyheter og bilder kan du meld deg på vår lukket nyhetsgruppe
Meld deg gjerne på denne gruppen! https://www.facebook.com/groups/toreogmawkkham/
Husk du kan gi en gave på
Vipps 900 90 354 eller
kontonr. 9710 27 46787
Du kan også like vår tjenestes Facebook side (Good News for the Shan), og også se flere bilder her:
https://facebook.com/goodnewsshanministry/


Legg igjen en kommentar