I dag vil jeg, som de to foregående ukene, snakke om skam og skyld. Dette er følelser alle mennesker møter på en eller annen måte. Spørsmålet er hva vi gjør med dem, og hvordan vi kan bli fri fra byrden av skam som så mange bærer på.

Det å innrømme at vi har gjort en feil kan ofte være vanskelig. Det ligger i menneskets natur å legge skylden på andre, i stedet for å se og erkjenne hva vi selv har gjort.
I vår tid er det dessuten et sterkt fokus på at vi alltid skal ha det godt følelsesmessig. Vi bygger ofte livet vårt rundt følelsene våre, og vi gjør alt vi kan for å unngå de ubehagelige – som skam og skyld.

Facebook
RSS
Follow by Email
YouTube
YouTube

Gave: Vipps 900 90 354

Da jeg vokste opp, var det mye fokus på skyld og på å innrømme det. Vi lærte at vi hadde gjort det Bibelen kaller synd, og at vi måtte bekjenne vår synd.

I senere år har forkynnelsen om nåde fått en sterkere plass, men kanskje har pendelen svingt litt for langt den andre veien? Det kan nesten virke som om vi ikke lenger skal snakke om synd, eller innrømme at vi har gjort noe galt.

Det finnes to grøfter vi kan falle i. Den ene er å være altfor syndefokusert, slik jeg opplevde at mye av kristenheten i Norge var før, og til dels fortsatt er i enkelte miljøer. Den andre grøften er å bagatellisere synd så mye at syndsbekjennelse ikke lenger oppleves som viktig.

Jeg har selv vært innom begge grøfter. For en del år siden underviste jeg at synd ikke var tilgitt før den ble bekjent. Men det ser jeg annerledes på i dag. Tilgivelsen mottar vi ved tro, ikke bare ved bekjennelse. Gud har allerede tilgitt våre synder, men erkjennelsen av synd er likevel viktig.

Mange kristne – meg selv inkludert – har brukt Salme 51 som en slags formel, og til og med bygget en hel teologi rundt den. Men Salmen var aldri ment å være en oppskrift på hvordan man blir renset fra synd. Den var et rop fra Davids hjerte. Han angret inderlig da han så hvilken synd han hadde begått. Han sa ikke: «Det var ikke min skyld at Batseba badet da jeg tilfeldigvis så ut av vinduet,» eller: «Det var ikke min feil at vi havnet i samme seng.»
Noen av dere husker kanskje en sang fra 80-tallet med nettopp denne tittelen: «Det var ikke min skyld at vi lå….» (og nei, det var ikke en lovsang).

For de som ikke kjenner bakgrunnen: Salme 51 ble skrevet etter at David hadde vært utro med Batseba. Hun ble gravid, og for å skjule sin synd sørget David for at hennes mann ble drept.

I flere år unngikk jeg denne Salmen, og også lovsangen «Create in me a clean heart» som bygger på den:

Sal 51:12–14
12 Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!
13 Driv meg ikke bort fra ditt ansikt, ta ikke fra meg din hellige Ånd!
14 Gi meg igjen gleden over din frelse, hold meg oppe med en villig ånd!

Jeg unngikk både teksten og sangen. Jeg pleide i stedet å synge: «Takk at du har gitt meg et rent hjerte.»
Det er riktig at Gud ikke lenger vil ta sin Hellige Ånd fra oss, og at vårt hjerte allerede er renset i den nye pakt ved tro på Jesus. Han kom for å gi oss sin Ånd og rense oss fra all synd.

Mange har derfor avvist Salme 51, og jeg har selv vært en av dem. Men i det siste har jeg begynt å se på den med nye øyne.

Det viktige her er ikke å gjøre Salmen til en teologisk formel, men å se hjertet bak.
David blir i Bibelen kalt en mann etter Guds hjerte. Han er kanskje det mest kjente navnet etter Gud og Jesus selv. Hvorfor? Fordi han elsket Gud og ikke ønsket å miste fellesskapet med ham. Salme 51 uttrykker dette hjertes rop: «Gud, jeg vil ikke miste fellesskapet med deg!» Det er det som er kjernen.

Også i dag er erkjennelse og bekjennelse av synd viktig. Men hvorfor? Ikke for at vi skal bli renset fra synd, for at Gud skal elske oss, eller for å tilfredsstille Gud. Nei – det handler om forhold.
I et hvert forhold er åpenhet viktig. Gud vil ikke avvise deg, men om du stadig skjuler det du sliter med, eller fornektelsen av din synd, vil du selv oppleve at Gud føles fjern. Det skaper avstand – ikke fra Guds side, men fra din. Ofte skjer dette ubevisst.
Og det stopper ikke der: Når vi ikke erkjenner det gale vi gjør, vil det også påvirke forholdet til menneskene rundt oss.

Jeg bygger ikke min teologi på Salme 51 – verken slik at vi må bekjenne synd for å bli tilgitt, eller ved å si at Salmen er fra den gamle pakt og derfor helt uten betydning for oss i dag. Tvert imot: Salme 51 viser oss hva et ydmykt hjerte er, og hvor viktig åpenhet og ærlighet er. Den minner oss om at for å bevare gleden, trenger vi å være ekte og åpne.

Husk at glede er en følelse, men den kan komme i kjølvannet av en smertefull følelse – skyld. Når vi innser vår skyld og samtidig ser at Gud har tilgitt oss, da kan gleden komme!

Så ikke si: «Det var ikke min skyld.» Erkjenn din skyld. Da kan prosessen med gjenopprettelse, både overfor Gud og mennesker, begynne – og gleden vil følge.

Husk: Fra Guds side er du allerede tilgitt. Du kan ikke bli mer tilgitt i fremtiden, for Jesus vil ikke dø en gang til for din synd. Men gjenopprettelse i forholdet til mennesker du har såret er ofte en prosess. Og det samme gjelder å styrke din egen tillit til Gud – også det kan være en prosess.

Forbønn

Vipps: 900 90 354
Kontonr. 9710 27 46787

Siste ukers undervisning:

facebookShare on Facebook
FollowFollow us
Total Page Visits: 951 - Today Page Visits: 1

Oppdag mer fra Bibelundervisning

Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.