Dette er min personlige historie om min kamp mot livstruende matallergier og depresjon, og hvordan jeg til slutt fant helbredelse gjennom min tro på Gud.
Jeg begynner med å beskrive starten på sykdommen, som var preget av mange symptomer og mislykkede medisinske behandlinger. Etter flere forsøk på alternative behandlinger og en periode med depresjon, dro jeg til Thailand og senere til et kristent senter i USA.
På det kristne senteret fikk jeg en åpenbaring om at mine følelser, spesielt frykten for avvisning, var årsaken til sykdommen. Gjennom bøker og undervisning, innså jeg en veldig viktig nøkkel, noe som til slutt førte til min helbredelse.
Jeg vil dele denne nøkkelen helt mot slutten av denne undervisningen, og jeg har tro på at den vil hjelpe deg også!
Begynnelsen på sykdommen
Sommeren 2001 begynte jeg å føle meg dårlig. Jeg opplevde astmalignende symptomer, magesmerter, irritabel mage, hyppig hodepine, og konsentrasjonsvansker. Legen ga meg astmamedisiner som forverret tilstanden. Deretter oppdaget de sopp i halsen, og jeg fikk en soppkur som heller ikke hjalp.
Jeg besøkte mange forskjellige leger og fikk mange forskjellige medisiner, men ingenting hjalp; tvert imot, jeg ble bare verre.
Til slutt var jeg veldig lei og redd, for til tross for mange tester fant ikke legene noe galt med meg. De begynte også å tvile på om jeg virkelig var syk.
Søken etter en diagnose
Etter seks måneder kom jeg over noen som hadde hatt lignende symptomer og de sa at det kanskje var candida-allergi, en soppinfeksjon som kunne forårsake matallergier. Jeg oppsøkte en alternativ klinikk i Oslo som foreslo en streng diett uten sukker, mel, gjær, sopp, brød, og melkeprodukter, sammen med dyre naturmedisiner. Jeg fulgte dietten i over tre måneder, men ble ikke bedre.
Deretter leste jeg en artikkel om amalgamfyllinger og deres mulige sammenheng med candida-allergi.
Jeg begynte en kostbar og smertefull prosess med å fjerne amalgamfyllingene. Det tok over ett år og kostet rundt 20-30 000 kroner i 2002, men jeg ble fortsatt ikke bedre.
Forsøk på alternative behandlinger
Jeg prøvde forskjellige alternative leger og behandlinger uten suksess.
Jeg begynte å spise stadig færre matvarer og fikk flere allergiske reaksjoner. Dette gjorde meg frustrert, og legen jeg gikk til forsto ikke hvorfor tilstanden min forverret seg. Han foreslo en ny naturmedisin som tidligere hadde hjulpet andre. Jeg prøvde den, men etter to dager fikk jeg alvorlige pustevansker, hodepine, og svimmelhet. Pustevanskene ble så ille at jeg fikk panikk. Denne alternative legen kunne ikke hjelpe, og vanlige leger hadde også gitt meg opp.
Da oppsøkte jeg en annen, enda mer alternativ lege. Kontoret hans var sterkt preget av østlig religion og filosofi, men jeg var desperat etter å prøve hva som helst. Han foreskrev nye behandlinger som ga meg litt håp til å begynne med, men til slutt ble tilstanden min verre. Etter noen måneder og flere tusen kroner senere, ga også denne legen meg opp.
Begynte å bli desperat
Nå var jeg virkelig deprimert og redd. Ingen behandlinger hadde hjulpet, og min tro på Gud begynte å vakle. Jeg ropte til Gud i min frustrasjon, men følte ikke at Han hørte meg. Noen sa til meg at Gud kanskje ville at jeg skulle være syk, men dette gjorde bare situasjonen verre.
For det meste lå jeg våken i sengen, og det var vanskelig å puste. Nettene var verst; jeg våknet ofte midt på natten, gispende etter luft. Dette føltes som et mareritt, og mange ganger ønsket jeg bare å slutte å puste og dra til himmelen.
Jeg kom over noen bøker om helbredelse og begynte å lese litt i dem, og de hjalp meg litt til å få nytt håp.
Jeg prøvde å komme meg på flere helbredelsesmøter. Det var et slit og komme seg dit, og det var like skuffende hver gang, for jeg følte ikke at noe hadde skjedd.
Kall til Thailand
Jeg visste Gud hadde kalt meg til Thailand, så jeg tenkte: Kanskje Gud vil sjekke min lydighet, og at han vil helbrede meg når jeg drar til Thailand. Dette var nok ikke den eneste grunnen til at jeg dro, for jeg orket heller ikke tanken på og bare ligge i en seng i Norge resten av livet og ikke gjøre noe, jeg visste også at Gud hadde kalt meg ut dit.
Så november 2003 dro jeg ut til Thailand, men jeg ble ikke bedre. Jeg lå i en seng de meste av dagene der også, og etter en måned tenkte jeg at hvis jeg bare fastet og spiser kun ris for en uke eller to, og så prøver på en medisin jeg hadde tatt med meg, da kan jeg kanskje bli frisk. Jeg prøvde dette, men da jeg skulle begynne å spise kjøtt igjen, reagerte jeg kraftig på dette og fikk igjen store pustevansker. Nå innehold min diett av noen få grønne grønnsaker og ris. Min vekt var nede i rundt 50 kilo, og tre år før veide jeg nesten 90 kilo.
Livet føltes veldig vanskelig
Om jeg ikke hadde vært deprimert før, så var jeg deprimert nå. Jeg følte ingen kunne hjelpe meg, selv ikke Gud. Jeg har slitt en del med avvisning i livet mitt, og nå følte jeg meg avvist av Gud også.
Jeg hadde gjort alt jeg kunne, prøvd alle leger, brukt opp alle penger jeg hadde og til og med «gitt meg selv helt til Gud», men ingen ting hjalp. Jeg sa til Gud: «Ta mitt liv, jeg vil ikke mer!».
Det var dette jeg følte, men dypt nede i meg var det noe som ikke ville gi seg, jeg har alltid vært en person som ikke ønsker å gi seg, og jeg visste at Gud ikke hadde forlatt meg, selv om det var det jeg kanskje følte. Det var en person som ba for meg, og jeg ble litt bedre.
Jeg kom meg hjem til Norge etter fem måneder i Thailand og høsten 2004 dro jeg til ett bønnesenter i USA for å søke Gud.
Gjennombruddet
Jeg fikk et gjennombrudd på dette bønnesenteret, men ikke på den måten jeg hadde trodd.
Jeg husker en morgen hvor jeg våknet og var veldig dårlig. Jeg hadde pusteproblemer, hodepine, magesmerter, og sa til Gud: “Gud! Du må tale til meg i dag!” Jeg var desperat etter noe som kunne gi meg oppmuntring. Jeg hadde meldt meg på en tjeneste der noen skulle be og profetere over meg, og jeg håpet at noe ville skje denne dagen.
Da den første personen skulle profetere over meg, sa han: “Du har et stort hjerte for Israel og det jødiske folk.” Håpet mitt om at Gud ville tale til meg, ble knust. Skuffet tenkte jeg: “Gud vil nok ikke tale til meg i dag.” Det var ikke akkurat det jeg ønsket å høre.
Da jeg kom ut, satte jeg meg ned og klaget min sak for Gud og sa: “Israel! Hvorfor kunne du ikke heller sagt noe slik: ‘Jeg ser at du går og har gått igjennom en veldig tøff tid, men i dag vil jeg fri deg ut. Din legedom vil komme snart,’ og gitt meg Jesaja 53 eller noe slikt.”
Da følte jeg at Gud sa til meg: “Husker du hva jeg viste deg for to dager siden?” Jeg hadde vært på et seminar hvor ei jente hadde fått et skriftsted som var til noen av oss som var syke, og jeg følte at det hun hadde sagt, var til meg.
Det hun fikk var historien om Na’aman i Andre Kongebok 5. Na’aman var den syriske kongens hærfører, og han var spedalsk. Na’aman fikk høre om profeten Elisa og kom til huset hans. Na’aman hadde store forventninger og planer om hvordan profeten skulle helbrede ham, men da de kom til huset til Elisa, kom ikke Elisa engang ut og møtte hærføreren. Han sendte ut tjeneren sin med beskjed om at Na’aman skulle dyppe seg sju ganger i Jordan. Na’aman ble fornærmet og sa:
“Jeg tenkte at han ville komme ut til meg og stå fram og påkalle Herrens, sin Guds navn og føre hånden fram og tilbake over det syke stedet, og ta bort spedalskheten. Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle Israels vann! Kunne jeg ikke bade meg i dem og bli ren?” Og han vendte om og dro bort i vrede.
Han hadde heldigvis en tjener som var litt mer vis og fikk overtalt ham:
“Dersom profeten hadde bedt deg gjøre noe vanskelig, ville du da ikke ha gjort det? Hvor meget mer når han bare sier til deg: Bad deg, så skal du bli ren!”
Jeg skjønte at jeg hadde gjort som Na’aman og diktert Gud hvordan han skulle gjøre det. Jeg hadde også blitt fornærmet på Gud fordi han ikke hadde gjort det på min måte. Jeg innså at disse tingene var noe jeg hadde en tendens til å gjøre, og jeg omvendte meg fra dette.
Da jeg skulle gå hjem til der jeg bodde, kom jeg forbi bok-kiosken som senteret hadde. Jeg tenkte at jeg alltids kunne stikke innom der for å se om de hadde noen interessante bøker. Jeg fant et par bøker, og en av dem virket veldig interessant.
Jeg satte meg ned i hagen der jeg bodde og begynte å lese denne boken. Hun som skrev den, hadde virkelig gått igjennom mye. Hun slet blant annet med allergier som ingen leger fant ut av. Hun var allergisk mot alt, inkludert ting i miljøet som lukt av parfyme, tepper, maling osv. På det verste bodde hun i bilen. Hun hadde prøvd alt, men ingenting hjalp. Sykdommen ble av legene erklært som kronisk og uhelbredelig.
Da jeg leste det, kjente jeg meg veldig mye igjen, men dette var ti ganger verre. Hun slet med dette i nesten 20 år før hun fant løsningen og ble frisk.
Jeg fant også ut etter hvert at denne kvinnen faktisk var medlem av det senteret jeg var på. Senere fikk jeg en oppmuntrende samtale med henne. Gud ga meg svaret på hvordan bli frisk gjennom denne boken. Jeg skjønte at følelsene mine var årsaken til sykdommen, og at spesielt frykt for avvisning var hovedårsaken.
Jeg var ikke helt klar over det da, men min frykt for avvisning gjaldt ikke bare andre mennesker, men også Gud.
Jeg var redd for at jeg ikke klarte å leve opp til Guds standard, til å leve et hellig liv. Jeg var fremdeles veldig lovisk programmert, selv om jeg ikke helt så det selv. Selv om Gud gav meg nøkkelen der i USA, tok det mange år å se hvor lovisk programmert jeg var.
Blokkeringer
Jeg husket jeg leste noen bøker om blokkeringer til helbredelser og følte jeg skårte ganske bra på det meste, men ikke alle. Noen av anbefalingene hjalp meg heller ikke særlig. Jeg reagerte spesielt på at de sa at hvis jeg ikke gav tienden og glemt å be for Israel, ville helbredelsen utebli. Noen sa også at vi måtte bekjenne alle våre synder, både før og etter vi ble kristne, for at Gud kunne helbrede oss, og at vi måtte passe på å ikke falle i synd. Selv om de kanskje ikke sa det direkte, var dette ofte budskapet som kom frem, eller slik jeg tolket det.
Denne tankegangen førte til frykt. Hva om jeg hadde glemt å bekjenne en synd fra 20 år tilbake, eller om jeg ikke hadde gitt tienden nøyaktig, eller glemt å be for Israel? Ville Gud da holde tilbake sin helbredelse?
Det endelige gjennombrudd for min helbredelse
Jeg kom tilbake fra denne turen i USA der de også nevnte forbindelsen mellom hellighet og helbredelse. Jeg var fortsatt ikke helbredet og søkte etter ting som kunne blokkere den, som for eksempel synder jeg hadde begått. Jeg hadde gjort det ganske bra en stund når det kom til synder, jeg hadde ikke falt i noen av de «store,» men så kom jeg på at jeg hadde kjøpt noen piratkopierte DVD-er da jeg var i Thailand, og jeg tenkte: Dette må være det!
Jeg lagde et bål, bekjente min synd og brente alle DVD-ene, og jeg tenkte: Nå vil Gud helbrede meg! Men ingenting skjedde, og jeg følte hele tiden at det var noe mer jeg måtte gjøre eller bekjenne. Jeg strevde og strevde for å gjøre meg verdig for helbredelsen, men ingenting så ut til å være bra nok. Det var alltid noe mer jeg måtte gjøre for å fortjene å bli helbredet. Jeg så ikke at jeg selv hadde lagt meg under loven igjen.
Hva må jeg gjøre?
Dette pågikk i noen år inntil jeg en dag satt frustrert på et hotellrom i Chiang Mai i Thailand og ropte ut til Gud: «Hva mer må jeg gjøre?!»
Da hørte jeg Jesus sin stille og milde stemme: «Bare vit at jeg elsker deg, Tore!» Den setningen har snudd alt på hodet for meg, og den er en av mine aller største åpenbaringer! Det tok litt tid før det gikk opp for meg, for jeg var så programmert til å tenke lovisk, men den har satt meg fri! Dette er den eneste sannheten du trenger å høre også: Bare vit at jeg (Gud) elsker deg!
Sannheten vil helbrede deg!
Denne sannheten vil helbrede deg når du lar den synke ned i ditt hjerte! Den vil også sette deg fri fra ditt selvstrev og din frustrasjon over å aldri nå opp. Å vite at Gud elsker oss ubetinget, vil gjøre at vi ser vår verdi. For hvorfor elske noe som ikke har verdi? Vi er verdifulle, det er derfor Gud elsker oss.
Dette er det viktigste av alt: Bare vit at Gud elsker deg!
Oppsummering
Min vei til helbredelse fra en livstruende sykdom har vært lang og utfordrende, men den har også vært en reise mot dypere forståelse og sterkere tro.
Gjennom kampene mot livstruende matallergier og depresjon, har jeg erfart hvor mektig Guds ubetingede kjærlighet er.
Til tross for mislykkede medisinske behandlinger og alternative metoder, fant jeg helbredelse da jeg innså at mine følelser, spesielt frykten for avvisning, var årsaken til sykdommen.
På et kristent senter i USA fikk jeg en åpenbaring om denne frykten, og gjennom undervisning og bøker lærte jeg om Guds kjærlighet.
Det var denne kjærligheten som til slutt satte meg fri og helbredet meg.
Min historie viser at selv i de mørkeste stunder, er det håp og helbredelse å finne i troen på Gud.
Vipps: 900 90 354
Kontonr. 9710 27 46787
Oppdag mer fra Bibelundervisning
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
