Når er jeg tilgitt?

Er jeg tilgitt hvis jeg har glemt å bekjenne en synd? Hvis jeg har bekjent en synd, er jeg da bare tilgitt til jeg gjør neste synd, og har bedt om tilgivelse? Har Gud tilgitt meg bare de syndene jeg har husket på å bekjenne? Hører Gud mine bønner hvis jeg ikke har tilgitt, eller glemt å tilgi noen?

Jeg vet det er mange kristne som er redd for at de kanskje ikke er tilgitt, og mange tenker på hva Jesus sa i bergprekenen i Matteus, der Jesus sier at Gud kan ikke tilgi deg, før du har tilgitt andre (perfekt).

Du kan være redd for at du kanskje ikke helt har tilgitt alle som har såret deg, og at Gud da ikke vil høre på din bønn, eller det kan være at Gud fullstendig vil avvise deg hvis du ikke har tilgitt perfekt, og det er faktisk nettopp dette Jesus konkret sier i Matteus 6:15, selv om mange prøver å bortforklare det med at det handler om en hjerte-holding eller at det ikke er bokstavelig.
Men hvis vi skal ta Jesus sine ord bokstavelig, så vil det med andre ord si at vi enten mister frelsen hver gang vi blir opprørte og sinte på noen, eller når du holder på sinne eller bitterhet mot noen.
Så dette er faktisk umulig, men hvordan kan vi da bli tilgitt?
——

Dette er en del av et seminar som jeg har på Nettbibelskolen.
Se også hele seminaret her!

Når det gjelder tilgivelse for våre synder er det en del som tror dette: Jeg er tilgitt kun til jeg gjør den neste synden, og da må jeg be om tilgivelse igjen og bli tilgitt. Noen vil bruke åndelig utrykk som: Vi må legge det under «blodet» igjen. Dette vil si at jeg kun er tilgitt til jeg gjør den neste synden.
Hvis dette var sant er jeg kun tilgitt til jeg gjør den neste synden.

Denne frustrasjonen var det de i det gamle testamentet og de som levde under under loven opplevde, men de hadde en løsning på dette: Det var en prest som en gang om året som offeret bokker, kalver og okser og bar det inn i det aller helligste. Fysisk så var dette arken i templet, åndelig betydde det innfor Guds åsyn eller nærvær.  De offeret dyrene på vegene av folkets synder, og de var da tilgitt for alle synder.
Dette pågikk år etter år, og de fikk tilgivelse for sine synder på denne måten.
Hvordan er dette i dag? I hvilken pakt lever vi under, og er det mer vanskeligere i dag å få en perfekt tilgivelse. Dette var et spørsmål Hebreerbrevets forfatter tok opp. Han stilte egentlig spørsmålet: Hvilken pakt lever vi under? Er det en bedre eller dårligere pakt? Hele Hebreerbrevet sitt hovedtema, og svaret er dette: Vi er i en mye, mye bedre pakt!
Derfor sier han:
Heb 8:6
Men nå har Han fått en mye høyere prestetjeneste, ettersom Han også er Mellommann for en bedre pakt, en som ble grunnlagt på bedre løfter.

Heb 9:12-14
Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, gikk Han inn i Det Aller Helligste én gang for alle og fant en evig forløsning.
For om blodet av okser og bukker og asken av en kvige helliger til kjødets renhet når det blir stenket på de urene,
hvor mye mer skal ikke da Kristi blod, Han som ved en evig Ånd bar seg selv fram uten feil for Gud, rense deres samvittighet fra døde gjerninger så dere kan tjene Den Levende Gud?

Gud holder ikke syndene opp imot deg
Hvis du går rundt igjen og igjen tenker på det som noen gjorde mot deg, og kanskje snakker om det med andre i tillegg. Eller du bringer det opp hver gang den samme personen gjør en annen ting som sårer deg, vil du egentlig holde opp en liste over gale ting de har gjort mot dem, og du er ikke helt villig til å gi slipp på det de har gjort, og da har du ikke tilgitt!
Hvis Gud var slik ville han gått imot seg og sin karakter og han ville ha syndet, for han ville holde på det onde mot deg og ikke tilgitt, men loven var slik: Den holdt synden opp imot deg til den var sonet for. Husk: loven gave ikke det sanne bilde av Gud

Også: Hvis Gud holdt dine synder opp imot deg til du har bekjent dem eller tilgitt andre, vil du egentlig ikke ha vært kristen inntil du har tilgitt eller bekjent dem, og er det slik?
Nei, for hva er Jesus sitt poeng, for eksempel i Bergprekenen?
Noen tror det et en oppskrift på hvordan vi skal leve som kristen, men jeg tror ikke det var det Jesus ville formidle. Jeg tror så absolutt dette er standarden for et hellig liv, men hvem kan nå opp til den?
Mange tenker at hvis vi klarer det sånn nogen lunde, så har vi evig liv. Men når er bra, bra nok?
Å følge etter det Jesus sier i bergprekenen er helt umulig, og det var Jesus sitt store poeng. Ingen kan nå opp til den, det et fullstendig umulig, og igjen: Det er Jesus sitt hoved teama!
Jesus forkynner faktisk loven på steroider, hans hensikt er å vise at alle trenger en frelser og at loven ikke kunne frelse noen.

Bibelen er ikke en lovbok som er skrevet for at vi skal prøve å leve etter den så godt som mulig.
Nei! Bibelen handler om Gud og hans sønn Jesus Kristus, som har gjort det mulig for oss å ha et nært fellesskap med ham, og vi får ikke dette nære fellesskapet ved en regel bok.
Det Gud er ute etter er fellesskap med deg! Det er det han ønsker først av alt.
Og spørsmålet er egentlig: Hvem er jeg? Og hvem tilhører jeg?

Paulus ville ha motsagt Jesus
Hvis du tror at bergprekenen var mulig å følge, som å tilgi perfekt, motsier Paulus faktisk det Jesus sa i Bergprekenen. Jesus sa: Hvis ikke du tilgir, vil ikke min himmelske far tilgi dere, og loven, som ble gitt ved Moses, sa dette! Men så sier Paulus:
Ef 4:32 (eBibelen – Guds Ord)
32 Og vær gode mot hverandre, vær ømhjertet og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

Her sier Paulus: Jesus har allerede tilgitt dere, da tilgi hverandre.
Dette er kontrasten mellom loven og nåden:
Loven sier: Du må kunne tilgi perfekt, før Gud (eller jeg) kan tilgi deg.
Nåden sier: Du er tilgitt, derfor kan du også tilgi andre.

Loven vil gi deg noe som er umulig å gjøre, mens nåden vil hjelpe deg i det som er umulige.

Jeg har drevet med disippelgjøring i over 20 år, og jeg har sett hvordan noen prøver å følge Jesus sin ord i Bergprekenen om at vi må tilgi perfekt, før vi kan gi tilgivelse til de andre.
De tenker: De må først komme til meg å bekjenne det gale de har gjort, be om tilgivelse og vise anger, før jeg vil tilgi dem.
De tror at Gud er slik, for de tar Jesus sine ord ut av sin sammenheng. 
Kan jeg si deg en ting?  Jeg har sett dette i praksis flere ganger, og dette fungere veldig dårlig og skaper ikke gjenopprettelse, forsoning, enhet og harmoni blant oss, tvert imot, denne loviske tankegangen splitter!
Loven vil gjøre deg hard og bitter, og den vil holder en liste over alle gale ting du har gjort imot den. Ikke det at loven et synd i seg selv, men fordi den er perfekt og en standar for perfeksjonisme, fører den ofte til fariseernes store synd: Dømme og fordømme andre (så kalt: Dømmesyke).  

Jeg vet ikke om du ser det? Men loven jobber imot sin hensikt her, den vil holde opp det onde vi har gjort imot den, og den er nådeløs og tilgir ikke. Den vil gjøre oss opprørske og vi vil faktisk begynne å gjøre akkurat det den sier vi ikke skal gjøre.
Når vi ser at vi ikke er under loven og vi tilgir, det vil si: Vi betingelsesløst gir slipp på bitterheten og sinne som vi har imot de som har såret oss, og vi gir slipp på listen over alt de har såret oss med, så kan forsoning, enhet og harmoni gjenopprettes, og vi opererer da under nåden.

Noen skriftsteder til som sier veldig klart at vi er tilgitt.
Kol 2:13 (eBibelen – Guds Ord)
13 Og dere som var døde i deres overtredelser og uomskårne kjød, har Han gjort levende sammen med Ham. Og Han har tilgitt dere alle overtredelsene,

1 Joh 2:1-2 (eBibelen – Guds Ord)
​1 Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en Talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den rettferdige.
2 Og Han er Selv soningen for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.

1 Joh 2:12 (Bokmål)
12 Dere barn, jeg skriver til dere fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld.

2Kor 5:19
For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss

Hva vil det si at han har forsonte verden med seg selv: Jo han har tilgitt!
Hva vil det si at han ikke tilregner oss vår synd(misgjerninger): Jo vi er tilgitt!

Hva med 1Joh 1:9? Må vi konstant huske på å be om tilgivelse for å forbli tilgitt
Hva med første Johannes brev der det står at Gud ikke tilgir oss før vi har bekjent vår synd? Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Dette er ett skriftsted mange bruker for å forklare at Gud ikke har tilgitt oss før vi har gjort opp for vår synd og bedt om tilgivelse.
Det kan virke som, når vi leser dette, at Gud bare har tilgitt oss til vi gjør neste synd, og at vi konstant må huske på å be om tilgivelse for å forbli tilgitt, men er dette slik?

Jeg vil gi deg en kort forklaring på dette brevet.  
1 Joh 1:5 – 2:2 (eBibelen – Guds Ord)
5 Dette er det budskapet som vi har hørt av Ham og som vi forkynner dere, at Gud er lys, og i Ham finnes det ikke noe mørke.
6 Hvis vi sier at vi har samfunn med Ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten.
7 Men hvis vi vandrer i lyset, slik Han Selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.
8 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
9 Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
10 Hvis vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi Ham til en løgner, og Hans ord er ikke i oss.
2:1-2
​1 Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en Talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den rettferdige.
2 Og Han er Selv soningen for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.

På sett og vis kan det virke som Johannes motsier seg selv litt selv her:
I 1:9 kan det virke som han setter en betingelse for tilgivelsen, mens i 2:2 så sier han at Jesus er en soning for alle våre synder, og ikke bare de kristnes, men alle i hele verden. Det at han har sonet for dem betyr at han ikke holder våre syndene opp imot oss lenger, han har tilgitt oss.
Så hvordan henger dette sammen?

Det som er viktig er å se på er bakgrunnen til hvorfor Johannes skrev dette brevet! Hvem var brevet skrevet til? Du kan studere og se at han skrev det imot en vranglære. Hvilken vranglære var det han skrev imot?

De aller fleste teologer er enige om at dette brevet ble skrevet til mennesker som var påvirket av en tankegang fra gnostisismen. Gnostikere trodde at det ikke var noe som konkret het synd, og at Jesus ikke hadde kommet i kjøtt og blod. 
De separere også det åndelige fra materie og sa at alt åndelig er godt, men alt fysisk er ondt.
Gnostikere trodde de ikke hadde noe synd, og at synd ikke egentlig eksisterte.
Fordi de bare levde i det åndelige, var synd ikke reelt.
Siden gnostikere ikke trodde og fornektet at Jesus hadde kommet i kjøtt og blod, trodde de heller ikke på at hans blod renset oss fra all synd. De forkastet dermed det Jesus gjorde på korset. Det er derfor Johannes skriver dette brevet, for dette var en rimelig forførende og en helt gal lære, en vranglære.

Derfor er det Johannes understreker viktigheten av å ha en erkjenner og bekjennelse av at synd fremdeles eksisterer.
Det handler her også om et forhold til Gud, og det er fortsatt viktig å se synd for hva den er, og at den fremdeles ønsket å skille oss fra Gud. Så, ja gjenkjenner synd, og det å vite at hans blod renser oss fra all urettferdighet er viktig.

Johannes kontraster mørke med lys her, og fellesskap med Gud og utenfor fellesskap med Gud. Hvis du er i mørke og er uten fellesskap med Gud, hva er du da? Jo du er ikke en kristen. 
Så noen av de personene Johannes skriver til i sitt brev (noe som tydelig kommer frem senere i brevet også, han sier til og med at de har antikrist sin ånd), de er ikke kristne.
De trodde at de var det, men fordi denne gnostiske tankegangen hadde forførte dem så mye, den som sa at det var ikke var noe som het synd, erkjente de heller ikke at de hadde det, og de var dermed ikke i fellesskap med Gud.

Dette skriftstedet handlet ikke om at vi som kristne er nødt til hver dag å bekjenne alle våre synder, for å opprettholde eller få tilgivelse for dem igjen. Eller en slags formel for åndelig renselse fra synd, da ville det være å legge seg under loven igjen, men din synd er tilgitt og sonet for allerede! Dette er det så mange skriftsteder som sier, og jeg har allerede vist deg flere. 
Hvis det Johannes sier her hadde vært en formel for renselse av synd, ville han ha motsagt både Paulus og Hebreerbrevet.

Husk at du på ingen måte selv trenger å sone for din synd, som at du må føle deg fordømt og gå igjennom en lang liste med bekjennelser, og virkelig bevise for Gud at du har omvendt deg og mener alvor denne gangen.
Den et sonet for, du kan bare ta imot og leve i tilgivelsen! Den er helt gratis.

Det er ingen ting galt med å erkjenne at vi har gjort noe galt, og det er heller ikke galt å bekjenne våre synder til hverandre, (ei heller til Gud) så vi kan be for hverandre og bli helbredet. I forhold med hverandre så er dette viktig, og det vil helbrede våre forhold til hverandre. Jakob snakker om dette i Jakob 5:16).

Bekjenne betyr egentlig å være enig med, så når du bekjenner noe så er du enig med Gud i det. Du sier rett og slett til Gud: Du har rett!
Så hvis du bekjenner din synd, så er du enig med Gud at det var en synd. Men det finnes ingen formel eller bønn du må be før du er renset og ren igjen.

Dessverre har mange kristne brukt 1Joh 1:9 som en formel når vi har syndet, og tror at det er på denne måte Jesus igjen og igjen skal rense oss fra vår synd. Men som sagt, hvis vi tror dette, så legger vi oss bare under loven igjen, for det var akkurat det de gjorde under lovens tid. Som også nevnt tidligere så måtte de hvert år ofre dyr for å få syndenes forlatelse for alle syndene de hadde begått det foregående år.

Disse trengte faktisk bare å gjøre det en gang om året, men mange kristne i dag tror at de må gjøre det flere ganger dagelig. Hvis det var slik, da var det gamle systemet mye bedre, for da trengte vi bare å gjøre det en gang om året, ikke hundre ganger daglig.
Heldigvis er vi kommer under en ny og bedre pakt, der Jesus sitt blod har sonet for din synd, en gang for alle!
Heb 9:25 -26(eBibelen – Guds Ord)
25 ikke slik at Han skulle ofre Seg Selv flere ganger, slik ypperstepresten går inn i Det Aller Helligste hvert år med en annens blod.
26 Da måtte Han ha lidt mange ganger siden verdens grunnleggelse. Men nå, én gang ved tidsaldrenes slutt, er Han åpenbart for å ta bort synden ved å gi Seg Selv som offer.

Heb 10:1-4
​1 For loven, som bare har en skygge av de kommende goder og ikke selve tingenes egen skikkelse, kan aldri med disse samme ofrene, som de stadig ofrer år etter år, gjøre dem fullkomne som bærer dem fram.
2 For ville de ikke da ha sluttet med å bære ofrene fram? For de som hadde del i denne tjenesten, og som én gang var renset, ville da ikke lenger ha synd på samvittigheten.
3 Men i disse ofringene ligger det hvert år en påminnelse om synder.
4 For det er ikke mulig at blodet av okser og bukker kan ta bort synder.

Heb 10:10 (eBibelen – Guds Ord)
10 Ved denne viljen er vi blitt helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme én gang for alle.
Heb 10:14 (eBibelen – Guds Ord)
14 For ved ett offer har Han for all evighet gjort dem fullkomne som blir helliget.
Heb  10:18-19 (eBibelen – Guds Ord)
18 Der det er tilgivelse for disse, behøves det ikke lenger noe offer for synd.
19 Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod.

Mange kristne, og jeg var en av dem i mange år, sier på ene siden: Ja Jesus sonet for vår synd, han tilgav oss alle våre syndene da han døde på korset, og vi henviser til mange skriftsteder som viser veldig klart at Jesus allerede har tilgitt våre synder (som blant annet skriftstedene over), til og med før vi ble kristne. Men så trekker vi frem 1Joh 1:9, og sier at vi trenger allikevel å bli renset for vår synd hver dag, og hver gang vi har gjort en synd, og vi må være nøye med å bekjenne alle ting som vi tror eller vet er en synd, før han igjen kan rense oss fra den? Ved å si dette motsier vi egentlig ett av Bibelen kjerne-budskap.  

Det eneste skriftstedet mange kristen bruker i dag for at vi må bekjenne vår synd før han kan tilgi oss og at du ikke helt har blitt renset for din synd (siden du har gjort det igjen), før du har bekjent hver eneste lite overtredelse du har gjort, er 1Joh 1:9, og som vi har sett på er dette det eneste skriftstedet, og den er tatt ut av sin sammenheng.

Husk dette: Du er tilgitt!
Hvis du ikke er en kristen er det viktig å se hva synd er, og ta imot tilgivelsen. Men den er der, og den er tilgjengelig for alle som tror og ønsker å ta den imot!
Hvis du er en kristen, bare ta den imot igjen. Husk også at du er i et forhold med Gud, så hvorfor ikke leve i lyset med ditt liv? Han vet jo alt allerede, hvorfor gjøre som Adam, gå å gjemme seg for Gud når du har gjort noe galt. Gud er ikke sint på deg, og han har allerede tilgitt!

Dette er også en del av et seminar som jeg har på Nettbibelskolen.
Se også hele seminaret her!

Se også videoen under om Nettbibelskolen

Share on Facebook

Follow us