Hvor mange minutter har du bedt i dag? 30? 15? Ingen? Og hvis svaret ikke er det du «burde», hva gjør det med deg?

For mange kristne har bønn blitt noe vi måles på.
Noe vi prøver å få til.
Noe vi ofte føler at vi ikke lykkes med.

Kanskje har du hørt det selv – eller sagt det til deg selv:
«Jeg burde be mer.»
«Jeg må skjerpe meg.»
«Hvis jeg bare brukte mer tid med Gud, ville livet mitt vært annerledes.»

Noen har til og med lært at vi bør bruke minst én time i bønn hver dag.
Og hvis vi ikke gjør det, ligger det ofte en følelse av dårlig samvittighet og utilstrekkelighet rett under overflaten.
Men la meg stille deg et ærlig spørsmål: Var det virkelig dette Jesus mente med bønn? At vi skulle telle minutter? At fellesskap med Gud skulle bli et prestasjonsprosjekt?

Eller kan det hende vi har gjort noe levende og naturlig til en plikt?

I dag vil jeg utfordre hele tankegangen om «en time i bønn hver dag», og vise deg hva bønn egentlig handler om: ikke krav, ikke kvoter, men fellesskap.

  • Dette er andre del av undervisningsserien «Bønn er spennende». Jeg vil legge ut hele serien samlet på Nettbibelskolen. Meld deg gjerne på, så får du oppdateringer og informasjon når resten av serien blir tilgjengelig.

Facebook
RSS
Follow by Email
YouTube
YouTube

Gave: Vipps 900 90 354

Hvor ofte og hvor mye må jeg be?

Hvis du stiller dette spørsmålet, vil jeg faktisk påstå at du ikke helt har forstått hva bønn egentlig handler om. For bønn handler ikke om hva vi skal gjøre for Gud, men om å ha fellesskap med Gud.

Hvis du er gift, tenker du da:
Hvor ofte må jeg snakke med min kone? Hvor mye må jeg være sammen med henne?
Jeg håper du ikke tenker slik. I et sunt ekteskap er det naturlig å snakke sammen hver dag. Det er ikke noe du må presse deg til – det skjer fordi dere lever sammen. Dere snakker om behov, problemer, gleder og sorger. Alt dette kommer naturlig.

Slik hadde Gud også tenkt at bønn skulle være.

Bruke en time i bønn hver dag?
Hvis du spør meg hvor mye tid jeg bruker i bønn hver dag, er svaret mitt:
Jeg vet ikke.

For bønn har blitt så naturlig for meg at jeg ikke teller minutter eller timer lenger. Men én ting vet jeg: Jeg har ofte samtaler med min himmelske Far. Det kan være når jeg er på vei et sted og sitter i bilen, når jeg går en tur, tar en kaffekopp om morgenen eller sitter på en kafé. Selv når jeg jobber med mennesker eller sitter foran Mac-en, har jeg en pågående samtale med Gud.

Gud er ikke bare en del av livet mitt – han er mitt liv.

Det hender selvfølgelig også at jeg setter meg ned og har en mer konsentrert tid med Gud. Tider der jeg ber for spesielle behov, og bruker tid i lovsang og tilbedelse. Slike tider er viktige. Men dette er ikke en kristen plikt vi må oppfylle fordi vi er kristne.

Jeg husker at det på begynnelsen av 90-tallet kom noen bøker som handlet om at vi burde be en time hver dag. De tok utgangspunkt i det Jesus sa til noen av disiplene i Getsemanehagen: «Kunne dere ikke våke med meg en time?» Fokuset var på hvor viktig det var å bruke minst én time i bønn hver dag.

Forfatteren beskrev hvordan han hadde begynt å bruke en time tidlig om morgenen, og hvordan dette hadde forvandlet livet hans. Jeg betviler ikke at dette var viktig for ham – tid med Gud er alltid livsforvandlende. Men jeg husker hvordan jeg prøvde å gjøre det samme. Jeg ønsket jo også forandring i mitt kristenliv. Problemet var bare at jeg ikke er noen morgenfugl, så dette fungerte ikke så bra for meg.

Jeg prøvde virkelig hardt å bruke mer «tid med Gud». Noen ganger fikk jeg det til, andre ganger gikk det dårlig. Og når jeg følte at jeg ikke «fikk det til», ble det mindre og mindre tid med Gud. Inntil jeg kanskje kom på et møte med fokus på å innvie seg på nytt for Gud – og igjen fornyet løftet om å bruke mer «tid med Gud».

La meg stille deg et spørsmål:
Har du gjort noe lignende?

Har du lovet Gud at fra nå av skal du bruke mer tid med ham – kanskje til og med stå opp tidligere for å be? Hvordan fungerer det for deg? Hva skjer når du ikke lever opp til løftet?

Ofte fører det til fordømmelse, frustrasjon og til slutt håpløshet og oppgitthet.

Det kan også hende du befinner deg i den andre grøften. Kanskje du er disiplinert og opplever at du får det ganske bra til. Men det som da ofte skjer, er at du lett begynner å fordømme andre som ikke klarer å leve opp til den samme standarden – for eksempel å sette av én time hver dag til bønn.

La meg også stille deg dette spørsmålet:
Når har du brukt nok tid med Gud? Er én time nok?
Og forresten – sier Jesus at vi må bruke minst én time hver dag sammen med ham?

Misforstå meg ikke. Jeg er ikke imot at du bruker tid med Gud. Har du faste tider der du ber, så fortsett med det. Men hele konseptet om at vi må ha en bestemt mengde tid med Gud hver dag, har sitt utgangspunkt i en feil forståelse av hva bønn er.

Hvis du tenker at bønn kun handler om visse avsatte tider, ser du på bønn som en slags kristen lov – noe vi må gjøre fordi vi er kristne. Da har du falt inn i den loviske fellen.

For igjen: Bønn handler ikke om noe vi må gjøre. Det handler om å ha fellesskap med Gud.

Og du kan ha fellesskap med Gud hele dagen – ikke bare i en avsatt time om morgenen eller kvelden..

  • Neste del, som kommer neste uke, vil handle om: Be og du skal få
  • Dette er andre del av undervisningsserien «Bønn er spennende». Jeg vil legge ut hele serien samlet på Nettbibelskolen. Meld deg gjerne på, så får du oppdateringer og informasjon når resten av serien blir tilgjengelig.

Hvis du ønsker forbønn, kan du fylle ut skjemaet under:

Siste ukers undervisning:

facebookShare on Facebook
FollowFollow us
Total Page Visits: 938 - Today Page Visits: 1

Oppdag mer fra Bibelundervisning

Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.