Det skulle bare være et papir. Et enkelt dokument for å bekrefte at vi var gift. Men det tok ni år, utallige avslag, tårer og forbønner – før vi endelig fikk det i hendene.
Dette er ikke bare historien om et ekteskap, men om hvordan Gud leder, åpner dører, og gir håp – selv når alt virker umulig. Det som kan se helt umulig ut, har Gud en løsning på.
Vitnesbyrd: Hvordan Gud hjalp oss til å få ekteskapspapirene
Gave: Vipps 900 90 354
Giftet oss i 2016
Alt begynte da meg og min kone, som er fra Myanmar, ønsket å gifte oss.
Vi tok avgjørelsen om å gifte oss i 2015, og selve vielsen fant sted 16. januar 2016. Men selve prosessen med å skaffe nødvendige dokumenter startet allerede i 2015. Jeg trengte et papir fra Norge, og min kone trengte et dokument fra Myanmar som bekreftet hennes sivilstatus.
Vi visste ikke da hvor komplisert denne prosessen skulle bli.
Første forsøk – Thailand
Vi forsøkte først å kontakte personer i Myanmar som kunne hjelpe oss. Til slutt fikk vi tilsendt et dokument til Thailand, og vi prøvde å bruke det for å registrere ekteskapet vårt før bryllupet. Men myndighetene i Thailand sa at dokumentet ikke var godt nok – det manglet offisiell godkjenning fra Myanmar. Vi fikk derfor ikke registrert ekteskapet vårt før bryllupet.
Selve bryllupet ble gjennomført med en norsk pastor, og det var både en høytidelig og velsignet dag. Vi stod sammen foran Gud og mennesker og inngikk ekteskap. Men selv om vi var gift i Guds øyne og med menneskers vitne, hadde vi ingen juridisk dokumentasjon som bekreftet ekteskapet vårt. Dette skapte problemer, særlig knyttet til visum og opphold i ulike land. Det skulle også bli utfordrende da vi fikk barn sammen.
Andre forsøk – Myanmar
Etter bryllupet reiste vi til Yangon i Myanmar for å forsøke å få tak i papirene. Vi brukte nesten 14 dager der, besøkte menigheter og kontorer, men møtte mye motstand. Myanmar har svært strenge regler, og ekteskap mellom en kristen utlending og en innfødt er nesten umulig. Min kone ble sett på som buddhist(noe hun absolutt ikke er), og jeg som kristen, og det var rett og slett ikke akseptert.
Tredje forsøk – Norge
Etter at vi hadde vært i Yangon og forsøkt å få registrert ekteskapet uten å lykkes, reiste vi tilbake til Thailand. Deretter dro vi til Norge i to måneder, hvor vi også gjorde et nytt forsøk – men heller ikke der lyktes vi. De godtok verken dokumentet vi hadde med oss, eller vår forklaring.
Sangen som betydde mye for meg
Deretter reiste vi igjen til Myanmar i juni 2016 for å hente Anna og Sarah, som jeg skulle bli stefar til. Jeg hadde frem til da ikke sett dem.
Mens vi var på den enkle enmotors-båten som tok oss til landsbyen til Måkkham, kom en sang til meg – og jeg sang den nesten hele turen. Den lød slik:
«En seierssang nå fyller min sjel, en seierssang nå fyller min sjel
For det som ser umulig ut har Gud en løsning på
Når jeg ser på meg selv, da får jeg ingen ro, men når jeg ser på Jesus, da begynner jeg å tro.»
Jeg visste at mange utfordringer ventet oss – blant annet det å få med barna til Thailand. Men det er en helt egen historie og et vitnesbyrd i seg selv.
Sangen minnet meg på om at selv om mange ting så umulige ut, så hadde Gud en løsning på dem. Og vi hadde tro for at en dag skulle vi klare å få tak i de nødvendige papirene – på Guds måte, i Hans tid.
Fjerde forsøk – forhørt i Myanmar
Året etter prøvde vi igjen, og dro tilbake til Myanmar. Denne gangen reiste vi til hjembyen til min kone og kontaktet det lokale rådhuset i byen Taunggyi i Shan-staten. Vi fikk tak i en advokat og ordnet nødvendige oversettelser og bekreftelser. Vi hadde da alle papirer vi trengte. De fortalte oss at alt så bra ut, helt til de oppdaget at min kone egentlig var registrert i en annen by. Dermed ble vi sendt videre dit.
I den nye byen møtte vi lokale myndigheter, inkludert borgermesteren og politisjefen. De avhørte oss nærmest som om vi hadde gjort noe galt, og konkluderte med at ekteskapet vårt ikke kunne registreres. Begrunnelsen var igjen religion – de kunne ikke tillate at en buddhist og en kristen giftet seg under deres jurisdiksjon. Min kone har alltid vært en kristen, men siden hun er fra Shan-folket, argumenterte de likevel med at hun var buddhist. Nok en gang måtte vi reise tilbake tomhendte.
Problemet da vår datter ble født – og et lite gjennombrudd
I 2018 ble min kone gravid, og vår datter ble født i oktober. Vi trodde det skulle være enkelt å få norsk statsborgerskap til henne, siden jeg er norsk. Men da vår datter var tre måneder gammel, fikk vi beskjed fra ambassaden, som jeg hadde kontaktet, at min kone måtte skaffe det samme papiret fra Myanmar for at vår datter skulle kunne få pass og statsborgerskap. Uten det var det ikke mulig.
I nesten fire år levde vår datter uten statsborgerskap i noe land – ikke norsk, ikke myanmarsk, ikke thailandsk. Hun hadde kun en fødselsattest. Om noe hadde skjedd med oss, ville det vært umulig å ta henne ut av Thailand. Det var en sårbar situasjon.
Så kom pandemien, og i Myanmar brøt det ut militærkupp, 1. februar 2021. Vi tok igjen kontakt med ambassaden i Bangkok. De undersøkte muligheter og tok kontakt med Skatteetaten i Norge. Etter flere måneder fikk vi beskjed om at min kone kunne møte opp og skrive en selverklæring – en «affidavit». Det gjorde vi, og endelig, da vår datter nærmet seg fire år, det var juni 2022, fikk vi norsk pass til henne. Takk Gud!
Femte forsøk – gjennombruddet
Vinteren 2025 skulle vi reise til Norge. Vi tenkte det var en god mulighet til å prøve å få ekteskapet vårt registrert. Jeg kontaktet ambassaden og spurte om vi kunne gjøre det på samme måte som med datteren – med en selverklæring. Men etter to måneder fikk vi svar: nei, det gikk ikke. Å registrere ekteskap og å få fødselsnummer var ikke det samme.
Vi ble veldig skuffet, og siden det var rett før jul, la det en demper på julegleden. Men vi hørte rykter om at noen hadde fått hjelp av en agent i Yangon. Vi prøvde å kontakte denne personen, men det førte ikke frem.
Vi ble motløse igjen, men hadde tro på at Gud ville hjelpe oss, og at det som så umulig ut hadde Gud en løsning på.
En god venn i misjonsnettverket vårt ønsket å hjelpe oss, han hadde også vielsesrett. Han foreslo å bruke fødselsattesten til datteren vår som dokumentasjon, og sende den med bekreftede kopier fra en advokat i Thailand.
Det viktige papiret og et lite under
Fem uker før avreise til Norge dro jeg til Chiang Mai for å få de kopierte dokumentene stemplet. Jeg kontaktet flere agenter, men prisene var høye. Til slutt fikk jeg kontakt med en advokat gjennom en bekjent.
Da jeg kom til kontoret hennes og jeg fortalte situasjonen vår, sa hun: «Hvorfor spurte du ikke meg før? Jeg kan skaffe det papiret fra Myanmar. Jeg kan til og med gifte dere her i Thailand.» Jeg ble både overrasket og takknemlig.
Jeg snakket med min kone da jeg kom tilbake til hotell rommet mitt, for det kostet også en del penger, og vi bestemte at hun skulle reise ned til Chiang Mai dagen etter. Det var ikke helt uten risiko, for jeg hadde passet hennes hos meg for å få tatt kopier. Og siden det ofte er kontroller på bussene, kunne det fort ha skapt problemer for henne. Men hun kom seg trygt frem.
Dagen etter gikk jeg til advokatkontoret og fikk papirene stemplet. Men senere den dagen oppdaget jeg at papirene var plutselig borte.
Jeg lette desperat overalt – hotellrommet, gaten, advokatkontoret. Ingenting. Jeg hentet min kone på busstasjonen, og hun merket at noe var galt. Jeg fortalte at papirene var borte. Hun sa: «Da får vi bare be.» Vi gikk tilbake til advokatkontoret, og jeg bestemte meg for å lete én gang til ute. Og der, ved en murkant, lå dokumentmappen. Papirene hadde ligget der i seks timer – urørt. Jeg takket Gud og løp tilbake.
Advokaten satte prosessen i gang, og etter to uker ringte de og sa: «Papiret er klart.» Jeg hentet det, betalte, og fikk sendt det til Norge samme dag.
Prosessen i Norge
Vel fremme i Norge fikk jeg en dag beskjed fra Skatteetaten: «Vi har ufullstendige opplysninger.» Hjertet sank. Men det viste seg å bare være noen uklare detaljer på visumet og innreisestempelet. Jeg ordnet det samme dag.
Gift to ganger med samme person
Etter noen dager fikk vi klarsignal til å vie oss på nytt, og det gjorde vi – ni år etter første gangen. Vi signerte papirene og sendte dem inn. Men under påsken fikk jeg en ny beskjed på e-post: «Vi kan ikke registrere ditt ekteskap.» Pulsen min steg til over 100 – hadde vi gjort alt dette forgjeves? Men igjen, da jeg logget meg inn på Altinn, var det bare en teknisk detalj – et manglende stempel. Vi fikk det på plass samme dag, men det førte til litt forsinkelse.
Til slutt, én uke etter påske, fikk vi endelig bekreftelsen: Ekteskapet vårt var registrert i Norge. Vi fikk dokumentet fysisk tilsendt etter to uker, og vi rakk akkurat å få nødvendige stempler for bruk i utlandet. Alt var endelig i orden, bare noen dager før vi skulle tilbake til Thailand.
Vi takker Gud. Han har vært trofast gjennom hele prosessen. Det har vært krevende og stressende til tider, men vi har sett Hans hånd i det hele. Spesielt det miraklet med papiret fra Myanmar – det at vi fikk det akkurat i tide – var en gave fra Gud. Dette er vårt vitnesbyrd. Vi gir æren til Ham som åpner dører ingen mennesker kan stenge.
Det som så umulig ut, hadde Gud en løsning på!
Vipps: 900 90 354
Kontonr. 9710 27 46787
Siste ukers undervisning:
- Må kristne gi ti prosent av inntekten sin? Hva forventer Gud av oss? Og hvordan kan vi stole på ham når pengene ikke strekker til? En intro […]
- Hva betyr det at vi allerede er velsignet i Kristus? I denne undervisningen ser vi på hvordan Guds velsignelser ikke først og fremst handler om omstendighetene våre, […]
- Hvis noen betrodde deg noe som var verdifullt for dem, ville du sannsynligvis tatt godt vare på det. Tilliten deres ville betydd noe for deg. Har du […]
- Det er lett å si at vi stoler på Gud når regningene er betalt og vi har litt igjen på kontoen. Men hva skjer når en uventet […]
- «Hvis penger er roten til alt ondt, hvorfor samler vi da inn penger til misjon, menighetsarbeid og hjelp til mennesker i nød? Du har sikkert hørt uttrykket […]
- «Gi, så skal Gud gi deg mye mer tilbake!» Mange har hørt slike løfter. Noen har gitt i håp om økonomisk rikdom, mens andre har blitt så […]
- Det finnes få ting som påvirker troen og livet vårt mer enn bildet vi har av Gud. Ser vi ham som en streng Gudfar som må holdes […]
Oppdag mer fra Bibelundervisning
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
