Et nyhetsbrev fra Tore og hans familie og tjeneste i Nord-Thailand.

For rundt ett år siden måtte vi stenge ned helg-skolen og mye av arbeidet vårt på grunn av Covid-19. I løpet av noen måneder etter dette sluttet også et ektepar som jobbet med oss i nesten tre år.

Vi viste ikke hvordan ting ville bli da vi startet delvis opp arbeidet igjen august 2020, men de fleste av barna kom fremdeles på helg-skolen vår selv om vi hadde stengt ned i over fem måneder, og det kom mellom 15-25 barn til rundt juletider. Men i Februar opplevde vi mange spennende ting!

Les mer under.

Husk gjerne å meld deg på vår nyhetsbrev-liste under!

Fra nedstengning til vekst

Vi er inne i den varmeste og mest luft-forurensede tiden her i Nord-Thailand, og maskene vi bruker utendørs har nå to hensikter.
Våre døtre har bare to uker igjen før sommerferien begynner her i Thailand i april, vi håper på å få til en liten ferie i april for vår familie.

Dette nyhetsbrevet vil handle om vekst og fremgang i tjenesten vår, og situasjonen i Myanmar. Les gjerne helt til slutt av denne mailen.

(Bildet over viser en del av barna på skolen vår foran vår nylig kjøpte tjeneste-bil)

For rundt ett år siden måtte vi stenge ned helg-skolen og mye av arbeidet vårt på grunn av Covid-19. I løpet av noen måneder etter dette sluttet også et ektepar som jobbet med oss i nesten tre år.

Vi viste ikke hvordan ting ville bli da vi startet delvis opp arbeidet igjen august 2020, men de fleste av barna kom fremdeles på helg-skolen vår selv om vi hadde stengt ned i over fem måneder, og det kom mellom 15-25 barn til rundt juletider.

På nyåret måtte vi på nytt stenge ned arbeidet på grunn av en ny bølge av Covid-19, men her i nord var det under kontroll i begynnelsen av februar.

I februar fikk vi kontakt med flere Shan, Karen og en folkeslag som heter Ba Long, de alle snakker shan og er også fra Myanmar. Vi fikk endelig kjøpt en tjenestebil, og vi har fått god dra hjelp fra det nye ekteparet som begynte å jobbe med oss etter nyttår.
I løpet av februar og mars har antall barn som kommer på helg-skolen vår vokst fra 15-25 til over 40 (hvis alle kommer).
Vi har også mange mennesker å følge opp, både kristne og ikke kristne, og vi får stadig spørsmål om vi kan komme hjem til folk å be for dem, og vi har ikke tid å besøke dem alle på en uke.

Mange kom på vårt kveldsmøte
Den siste søndagen i februar hadde vi ett kveldsmøte som vi vanligvis har hver måned (vi hadde det ikke i januar på grunn av Covid-19), og vi har aldri hatt så mange mennesker komme på disse møtene før, jeg tror ikke siden jeg kom ut hit som misjonær for snart 17 år siden. (Nå regner jeg ikke med julefester, for det er en spesiell anledning en gang om året, og der har vi hatt flere.)
Dette var et vanlig kveldsmøte med servering av mat, og det kom rundt 100 personer med smått og stort. Vi ba for over 30 personer, med alt fra sykdommer til ekteskapsproblemer. De fleste var fra landsbyen vi jobber i, men det kom også personer fra andre landsbyer.

Vi er ikke bare to ektepar i teamet, men vi har også frivillige som kommer med oss når vi besøker shan personer (og andre folkeslag fra Myanmar).
Onsdag forrige uke var vi tre steder og syv personer som dro sammen.
Vi har også en ung jente som hjelper oss enkelte kvelder og i helgene.

Vi har virkelig sett en stor vekst i løpet av det siste halve året, jeg kunne ha fortalt deg mange historier og hvis du leser disse nyhetsbrevene eller følger med på vår Facebook Nyhets-gruppe og vår tjenestens Facebook side vil du ha lest noen av dem.
(på nyhets-gruppen og tjenestens Facebook side leger jeg ut flere bilder og tekst)

Ny tjeneste bil.
I snart tre år har vi bedt om en tjenestebil. I februar fikk vi endelig kjøpt en. Den er en Toyota som er litt over 20 år gammel, men bra for vårt bruk. Samtidig som vi fikk kjøpt den, har vi også fått mange nye barn, og vi har virkelig hatt bruk for den.

Takk til alle som har vært med på å gi til den, og bedt sammen med oss for den!

 

Myanmar og militærkupp

Jeg har lenge tenkt å skrive litt om militærkuppet i Myanmar, men følt det har vært litt vanskelig å sett ord på det. Vi har en del familie i Myanmar og Måkkham har levd det meste av livet sitt der, og er fra Myanmar, så dette har gått inn på oss, og påvirket oss.

Den 1. februar startet som en vanlig dag, men ved ettermiddagstider så Måkkham noe på Facebook som var urovekkende. Hun ba meg sjekket Internasjonale  nyheter for å se hva som skjedde. Da jeg gikk inn på Internett og sjekket norske medier, var overskriftene: Militærkupp i Myanmar, og det bekreftet vår frykt. De neste dagen bar preg av mye usikkerhet. Til tider var det vanskelig å få ta i Måkkhams mor og søsken som hun har mye kontakt med, da telefon og Internett var nede store deler av dagen.

Måkkham vokste opp på 80 tallet, og hun kan fremdeles huske at hun måtte bo i en bambus hus langt ut i jungel i frykt for militæret da hun var liten. Etterhvert flyttet de ned til en landsby, der de fleste av familien bor nå. De opplevde likevel usikre tider, og faren sa at han ikke ville bygge et hus eller noe av stor verdi, for de kunne aldri vite om militæret ville komme å gi krav på det. Det var vanskelig å bygge en fremtid, de visste ikke hva som ville og kunne skje i morgen.
De fleste i Myanmar vet hva det vil si å leve under et militærdiktatur, og de har også fått en smak på frihet og demokrati, det er derfor så mange protesterer, de vil heller dø enn igjen å legge seg under et brutalt militærregime.

Det som har skjedd de siste ukene er hjerteskjærende, der vi ser bilder av hvordan militære dreper og mishandler fredelige demonstranter, med klare brudd på menneskerettighetene og Genève kommisjonen.
Noe av det verste jeg har sett (og det er veldig mye som er verre enn dette, for jeg prøver å holde meg unna å se det aller verste) var en video om hvordan de mishandlet uskyldige og forsvarsløse helsepersonell, der en av dem døde, bare fordi de hjalp skadde folk som protesterte.

Men det som kanskje er aller mest frustrerende er å oppleve hvordan verdenssamfunnet bare står og ser på. De fordømmer det og innfører noen sanksjoner, men de kan eller vil ikke gjøre noen mer. En del av nøkkelen ligger i Kina og nabolandene, som ikke har fordømt militær kuppet, men sagt det er kun interne anliggender, dette inkluderer Thailand.

En dag spurte min kone litt sint: «Hvorfor kan ikke FN eller USA gripe inn?!» Jeg sa at det har mye med Kina å gjøre, som har store økonomiske interesser i Myanmar. «Da er det Kina som kontrollerer og styrer denne verden da!» Sa min kone frustrert. Kanskje hun har litt rett i det? Om ikke verden, så mye av Asia. Det har nok mye med de økonomiske interessene å gjøre, vesten har ikke så store økonomiske interesser i Myanmar, hvert fall ikke i forhold til Kina.
Denne verden styres av penger, det er dens gud!

Det har vært veldig frustrerende for meg å se likegyldigheten til de store og sterke demokratiske landene som som foretar seg veldig lite, ikke alt løses ved fordømmende sitater (som militæret bryr seg svært lite om) eller boikott.

Husk å be for Myanmar som går en usikker tid i møte.

 
  • Be for Myanmar!!
  • Be for tjenesten vår i Nord-Thailand som stadig vokser.
  • Be for de nye kristne, spesielt et ektepar der mannen sliter med alkoholisme, og som nylig har hatt store konsekvenser.
  • Be for helg-skolen vår
  • Takk Gud for en tjenestebil og for ekteparet som er med i staben vår. Be også om beskyttelse for bilen og for dem som familie.
  • Be om visdom for Måkkham og meg i alt det vi står oppe i.

Hvis du ønsker å støtte oss i vår tjeneste blant Shan folket fra Myanmar, bruk gjerne kontonummer under:

For gaver:
Vipps: 900 90 354
Kontonr. 9710 27 46787


Gaver til tjensten bruk kontonr. 1813 39 86045

Under kan du melde deg på våre nyhetsbrev:

Hvis du ønsker flere nyheter og bilder kan du meld deg på vår lukket nyhetsgruppe 
Meld deg gjerne på denne gruppen!  https://www.facebook.com/groups/toreogmawkkham/


Husk du kan gi en gave på
Vipps 900 90 354 eller
kontonr. 9710 27 46787


Du kan også like vår tjenestes Facebook side (Good News for the Shan), og også se flere bilder her:
https://facebook.com/goodnewsshanministry/

Gud velsigne deg - Hilsen Tore, Måkkham, Anna, Sarah og Elisabeth
Total Page Visits: 717 - Today Page Visits: 1