Året 2025 var et spesielt år for meg og min familie.
Det ble et år vi sent vil glemme – ikke fordi alt var lett, men fordi vi igjen og igjen fikk erfare Guds trofasthet midt i det som var krevende, uklart og til tider menneskelig umulig.
Nå har vi startet på året 2026, og før vi går helt videre, ønsker jeg å stoppe litt opp. Jeg ønsker å se tilbake – og dele mitt vitnesbyrd fra 2025. Ikke for å fortelle en perfekt historie, men for å vitne om en trofast Gud som gikk foran oss, ryddet vei og bar oss gjennom prosesser som tok langt mer tid, krefter og tålmodighet enn vi hadde forestilt oss.
2025 ble et år fylt av venting, papirarbeid, reiser, usikkerhet og mange spørsmål – men også et år der vi tydelig fikk se hvordan Gud hadde forberedt løsninger før vi visste at vi trengte dem. Når jeg ser tilbake nå, er jeg ikke i tvil: Gud var med oss hele veien.
«Hele veien har Han lovet å være med, og jeg synger om Hans store trofasthet.» Som en gammel sang sier.
Gave: Vipps 900 90 354
- Et år som startet med uløste grunnleggende ting
2025 startet med flere åpne og krevende saker som hadde ligget over oss lenge. En av de største var ekteskapspapirene våre. Selv om vi hadde vært gift i mange år, manglet vi fortsatt formelle dokumenter som bekreftet ekteskapet – noe som påvirket nesten alle andre prosesser i livet vårt.
Spesielt for Måkkham, som har Myanmar-pass, var dette ekstra krevende. Å skaffe riktige dokumenter fra Myanmar viste seg å være langt mer komplisert enn vi kunne forestille oss. Likevel opplevde vi at Gud steg for steg åpnet dører, gjennom riktige personer, advokater og kontakter – og til slutt fikk vi på plass bekreftelsen på at hun ikke hadde vært gift tidligere, som var helt avgjørende for resten av prosessen.
Dette alene føltes som et lite mirakel.
- Visum til Norge – det som nesten stoppet alt
Midt oppi dette kom også prosessen med å reise til Norge. Selve visumet til min kone var egentlig ikke det vanskeligste; selv om dette var litt stress også, men det som tok mest tid og krefter var arbeidet med ekteskapsdokumentene og alt det praktiske rundt dette. Det ble mye venting, usikkerhet og flere runder med papirer som måtte på plass.
En ting som likevel var vondt for oss, var at vi ikke fikk med oss våre to eldste barn på reisen til Norge. De hadde gledet seg, og vi hadde håpet at hele familien kunne dra sammen.
Samtidig opplevde vi at Gud ledet oss gjennom prosessen steg for steg. Selv om veien ikke alltid var rett frem, falt de nødvendige dokumentene på plass etter hvert, og vi fikk reise. Når vi ser tilbake i dag, ser vi at denne turen ble viktig både for oss som familie, for relasjoner og for veien videre.
- ED-visum for vår eldste datter Anna – første store gjennombrudd
Senere i året sto vi overfor ED-visum for Anna. Dette var avgjørende for skolegangen hennes og for familiens stabilitet. Prosessen krevde nye reiser til nabolandet, mye papirarbeid og tett oppfølging.
Til vår store takknemlighet gikk dette relativt raskt – på bare fem dager. Det ga oss et første tydelig tegn på at Gud var i ferd med å rydde vei videre.
- Misjonærvisum – lang ventetid og mye usikkerhet
Deretter fulgte misjonærvisumet (RA) for meg, med følgevisum for Måkkham og datteren vår. Dette ble den mest krevende prosessen av alle.
Vi fikk motstridende beskjeder:
• noen sa vi måtte reise helt tilbake til Norge
• andre var usikre på om nabolandet kunne brukes
• systemer hadde blitt digitale
• regler hadde endret seg midt i prosessen
Vi opplevde:
• lange ventetider
• feil i passnummer som måtte rettes
• flere turer til nabolandet
• konstant usikkerhet rundt tidsfrister og utløpsdatoer
Samtidig gikk Måkkhams visum mot slutten, og vi hadde et reelt tidspress. Likevel opplevde vi, igjen og igjen, at Gud åpnet en dør akkurat i tide. Til slutt fikk vi bekreftet at vi kunne gjøre hele prosessen i nabolandet – noe som var helt avgjørende for oss.
Da alle dokumentene endelig kom, kunne vi sende inn søknaden digitalt. Midt i dette ble jeg syk med høy feber, men klarte likevel å fullføre søknaden.
Mindre enn 24 timer etter betaling på ambassaden fikk vi beskjeden vi hadde ventet på:
Misjonærvisumet var godkjent.
- Work Permit – siste etappe
Etter visumet gjensto work permit, som også nå gikk gjennom et nytt digitalt system. Dette innebar ny venting, færre oppdateringer og lite informasjon underveis.
Selv her måtte vi lære å stole på Gud – også når stillheten var lang. Denne perioden utfordret meg personlig, både mentalt og fysisk, og jeg ble veldig bevisst på hvor sliten jeg faktisk var etter et helt år i konstant beredskap.
⸻
- Et bibelord som bar oss gjennom hele året
Gjennom hele prosessen var det ett bibelord Gud stadig minnet meg på:
Jes 45
2 Jeg vil gå foran deg og jevne ut det bakkete land ( rydde vei). Bronseportene vil Jeg sprenge i stykker, og bommene av jern vil Jeg hogge av.
3 Jeg vil gi deg skatter i mørket og rikdommer som er skjult på hemmelige steder, for at du kan kjenne at Jeg, Herren, som kalte deg ved navn, er Israels Gud.
Gang på gang fikk vi se hvordan Gud hadde forberedt løsninger før vi visste at vi trengte dem – mennesker, dokumenter, bekreftelser og timing som vi aldri kunne planlagt selv.
Jes 43
19 Se, Jeg gjør noe nytt, nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, Jeg skal sannelig lage vei i ødemarken og strømmer i ørkenen.
⸻
- Et år som kunne blitt en bok
Når jeg ser tilbake, tenker jeg at dette året nesten kunne blitt en bok. Det har vært et år med:
• venting
• prøvelser
• usikkerhet
• fysisk og mental belastning
Men også et år med:
• gjennombrudd
• Guds trofasthet
• åpne dører
• dypere tillit
Vi står igjen med en sterkere visshet enn noen gang:
Gud forlater oss ikke midt i prosessene – han er midt i dem. Han er alltid der og med oss i alle utfordringer.
Husk dette: Gud er alltid nær deg!
Vipps: 900 90 354
Kontonr. 9710 27 46787
Siste ukers undervisning:
- Må kristne gi ti prosent av inntekten sin? Hva forventer Gud av oss? Og hvordan kan vi stole på ham når pengene ikke strekker til? En intro […]
- Hva betyr det at vi allerede er velsignet i Kristus? I denne undervisningen ser vi på hvordan Guds velsignelser ikke først og fremst handler om omstendighetene våre, […]
- Hvis noen betrodde deg noe som var verdifullt for dem, ville du sannsynligvis tatt godt vare på det. Tilliten deres ville betydd noe for deg. Har du […]
- Det er lett å si at vi stoler på Gud når regningene er betalt og vi har litt igjen på kontoen. Men hva skjer når en uventet […]
- «Hvis penger er roten til alt ondt, hvorfor samler vi da inn penger til misjon, menighetsarbeid og hjelp til mennesker i nød? Du har sikkert hørt uttrykket […]
- «Gi, så skal Gud gi deg mye mer tilbake!» Mange har hørt slike løfter. Noen har gitt i håp om økonomisk rikdom, mens andre har blitt så […]
- Det finnes få ting som påvirker troen og livet vårt mer enn bildet vi har av Gud. Ser vi ham som en streng Gudfar som må holdes […]
Oppdag mer fra Bibelundervisning
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
