Vi klarte å snakke med henne tidligere på dagen på en lånt telefon. Da prøvde vi å arrangere transport til henne til noen slektninger, men da de som kunne få transportert henne fikk høre at hun hadde utgåtte papirer, var det ingen taxier som ville. Hvis de ble stoppet av politiet ville de få en høy bot. Vi kunne heller ikke gjøre det av samme grunn, og konsekvensene for oss kunne blitt ennå større.
Da vi hørte fra noen at mannen hennes hadde forlatt henne, og hun var helt alene nå, prøvde vi å finne stedet der hun bodde.
Vi visste navnet på det nærliggende tempelet der hun var, så vi dro rundt på motorsykkelen vår, og spurte folk om de kjente kvinnene. Etter omtrent to timer, da vi nesten hadde gitt opp, fant vi en person som visste om henne.  Etter å ha lett litt til fant vi endelig henne og barna, inkludert hennes tre måneder gamle sønn i ett skuret med noen få eiendeler.

Det begynte å bli mørkt, og vi visste ikke hvordan vi skulle bringe henne til slektninger som bor i en landsby omtrent 30 minutter unna.
Da stoppet en eldre thailandsk mann, han hadde jobbet på rismarken, og han var på vei hjem. Han spurte om han kunne hjelpe. Vi forklarte situasjonen, og han sa at han var villig til å kjøre dem.  Han hadde bodd i landsbyen slektningene bor i, og visste hvor det var.  Vi tilbød å gi ham litt penger, men han ville bare ha 60 bath (15kr) for å kjøre dem.  Dette var veldig spesielt, for noen ganger når lokalbefolkningen ser utlending, ser de bare dollar sedler. Men dette var ikke tilfelle med denne eldre mannen. Han hadde et hjerte som jeg ikke ser mye til, og det fikk meg til å lure på om vi hadde møtt en engel.

Uansett føler jeg meg mange ganger velsignet av å bo i Thailand, og det er mange thai som har et stort hjerte, og jeg tror den forrige thailandske kongen, som døde for 4 år siden denne måneden, har lært dem, spesielt de fra den gamle generasjonene av thai, det å ha medlidenhet med de fattige og trengende.

Jeg har en sterk tro på at Gud ledet oss denne dagen! Hvis vi ikke hadde funnet henne like før det ble mørkt, og den eldre thai mannen ikke hadde hjulpet, er vi ikke sikre på hva som ville ha skjedd med denne damen og de tre barna hennes. Det var en lang dag, og vi fikk ikke spist middag før litt over åtte på kvelden, men det var også en veldig spesiell opplevelse som jeg sent vil glemme.

Vi var tilbake to dager senere og gav litt mat til dem også, og det går bedre med dem. Men husk fortsatt på å be for denne familien!

Dette er en historie og noe av det vi står i her ute i Nord-Thailand, og dette er en av de tingene som ligger oss på hjerte også: Hjelpe familier og mennesker som har det vanskelig. Brutte hjem og brutte hjerter.