Kan jeg miste frelsen? Og hva er den utilgivelige synd?


Kan jeg miste frelsen?

Opprettet mandag 08. desember 2014 00:20 Publisert Treff: 15051

Kategori: Les undervisningen

  

 


 



Hva skal til for at jeg ikke er en kristen lenger? Mister jeg frelsen når jeg synder? Eller hvor mye må jeg synde for å miste den? Hvis jeg har tatt imot i tro ved nåde, kan jeg da miste frelsen igjen? Mister jeg frelsen hvis jeg bevisst gjør en synd som jeg vet er en synd? Kan jeg leve i synd å komme til himmelen? Kan jeg ha begått den utilgivelige synd, og spottet Den Hellige Ånd? Hvordan får jeg frelsesvisshet?
Dette er en del spørsmål som mange sitter med, og gjennom denne undervisningen vil du kunne få svar på dette.           

Utgangspunktet for denne undervisningen var at jeg for en del år siden mistet en god venne av meg, og han døde fordi han falt i en synd i det å drikke seg full.
Jeg visste på sett og vis at denne vennen min ikke gikk fortapt på denne tiden selv om årsaken til at hans død var at han drakk seg full, men jeg klarte heller ikke helt å forklare hvorfor han ikke gikk fortapt heller, jeg fikk ikke helt satt ord på det. 
Jeg hadde også oppvokst med denne tanken om at vi kanskje mistet frelsen når vi syndet, eller syndet mye.
Da denne vennen min døde, tror jeg det var en del som satt med disse tankene: Fikk han tid til å omvende han seg fra synden han gjorde før han døde? Og hvis han ikke gjorde det, gikk han da fortapt?
Så jeg satte meg ned å begynte på denne undervisningen, som jeg har brukt lang tid på, faktisk har den utviklet seg over flere år.

I 2012 hadde jeg også en åpenbaring som gjorde at jeg så de tingene jeg skal undervise deg nå enda klarere, og jeg har skrevet om denne undervisningen en del, kanskje først og fremst for å gjøre den klarere, men jeg har også tatt vekk elementer som ikke var så vesentlig i denne undervisningen, og som kanskje kunne virke forvirrende.

Jeg opplever denne undervisningen som en av mine aller viktigste undervisninger på nettet!


Kommer jeg med når Jesus kommer igjen?

Da jeg var liten hørte jeg av og til noen som sa: ”Ikke synd, for kanskje du ikke vil komme med når Jesus kommer tilbake!”
Jeg husker jeg av og til var livredd for dette. For jeg visste at jeg ikke alltid klarte og leve syndfritt. Jeg husker jeg en kveld hadde lagt meg, men så hørte jeg ikke moren og faren min i stua. Da kjente jeg på frykten som sa: ”Kanskje Jesus har kommet tilbake og du er ikke blitt med!” Så jeg sto opp, og måtte sjekke om moren og faren min fremdeles var der.
Dette skjedde ikke bare en gang, men flere, for jeg hadde sett en film som heter: Som en tyv om natten (As a thief in the night). 
Hvis du vokste opp på 70-80' tallet og var en kristen, kjenner du kanskje til denne filmen? Den handlet om at vi måtte være klare når Jesus kom tilbake, og at det var mange som ble latt tilbake når Jesus kom igjen.
Den skremte vannet av mange kristne (og muligens noen ikke kristne), kanskje spesielt barn som jeg var på den tiden.

Det var en person som spøkte med en venn av ham en gang. Han ringte og spurte: «Er din kone der?» Han svarte: «Jo a hun er det.» Da sa den andre personen som ringte: «Min kone var her for noen minutter siden, men plutselig forsvant hun. Jeg vet jeg hadde noe syndige tanker i går, så kanskje jeg er blitt latt tilbake?» Spøker ble ikke så godt mottatt, men det er utrolig hvordan denne filmen og denne teologien (latt tilbake) har skapt frykt.

Jeg mener å huske at det står i forbindelse med Jesus sin hjemkomst: Oppmuntre hverandre med disse ord, ikke: Skremme hverandre (Se 1Tess 4:15-18).


1Tess 4:18 
Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene. (Bibelen 2011)


Therefore encourage one another with these words (NIV)


Da jeg vokste opp opplevde jeg også at det var viktig å ikke strikke, vaske eller gjøre noe slag arbeid på en søndag, gjorde man det var det en synd, og hvis man gjorde en synd så kunne det hende at man mistet frelsen eller ikke kom med når Jesus kom igjen.

For noen tiår siden var det en del kristne som så på det å gå på kino som en stor synd.
En gang var min bestemor på en forestilling i en kinosal (de viste ikke engang en film der). Hun fortalte meg, mange år etterpå, at hun var livredd for at Jesus skulle komme tilbake mens hun var der, for hun følte at hun syndet og at hun ikke ville bli med hvis Jesus kom.

Nå er det kanskje ikke helt slik det er for deg, men hvis du føler at hver gang du synder er Gud sint på deg eller ikke helt fornøyd med deg, og spesielt når du har gjort en av de "store" synden, så kan det være du er redd for at du har mistet frelsen.

Men er det slik at vi mister frelsen når vi synder, eller vi går fortapt hvis vi ikke fikk tid til å omvende oss eller bedt om tilgivelse?

Denne undervisningen er for deg som sliter litt med dette spørsmålet: Kan jeg mister frelsen? Og hva skal i så fall til for at jeg kan mister den? Eller det kan være at du vet at vi ikke mister frelsen når vi synder, men du vet ikke hvordan du skal forklare det, slik som jeg hadde det for noen år siden.  
Jeg vil også oppmuntre deg selv om du allerede har hørt noe om dette temaet før og du vet kanskje noe av svaret, for jeg tror dette er et utrolig viktig tema, og det er viktig både for deg og for andre som du kan hjelpe.

 

Frelsesvisshet


Vi skal først i denne undervisningen snakke litt om frelsesvisshet, men jeg tror det som ofte hindrer frelsesvisshet er en lovisk tankegang.

Den loviske tankegangen
I Norge er vi preget av en lovisk tankegang, der mye av fokus er på synd, og det tror jeg ofte er årsaken til at mange sliter med frelsesvisshet.

Som nevnt tidligere så opplevde jeg da jeg vokste opp å høre at jeg måtte være veldig forsiktig så jeg ikke syndet, for hvis Jesus kom igjen og jeg gjorde en synd ville jeg kanskje ikke komme med. Jeg gikk ofte rundt og følte meg fordømt fordi jeg sikkert hadde syndet på en eller annen måte, og jeg var redd for at jeg kanskje hadde gjort noe som gjorde at jeg hadde mistet frelsen.
Ofte vil den loviske tankegangen si at du mister frelsen når du synder, og du må skynde deg å be om tilgivelse når du har gjort noe galt. Hvis du ikke gjør dette, og dør i en ulykke for eksempel,  eller at Jesus kommer igjen, vil du gå fortapt.
Så denne tankegangen sier at vi kan bli frelst, ikke frelst, frelst, ikke frelst også videre på grunn av synd, og det kan til og med skje mange ganger på en og samme dag.

En litt annen retning innenfor den loviske delen sier også at man ikke kan bli kristen igjen hvis man har falt i fra og fornektet Gud, de har dermed begått den utilgivelige synd.

Hva føler du når du leser de følgende skriftstedene?
Heb 6:4-6
4 For de som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd,
5 og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,
6 og så faller fra, de kan umulig igjen fornyes til omvendelse, siden de på nytt korsfester Guds Sønn for seg og gjør ham offentlig til spott.

Heb 10:26f
26 For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder,
27 men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige.

Er du redd for at dette handler om deg, og at du kanskje har spottet Den Hellige Ånd eller mistet frelsen fordi du gjorde en bevist synd. Hvis du føler at du er redd for dette, har du en lovisk programmering. Det handler ikke om lov og hva du har gjort og ikke gjort, men hva handler det om da?

Jeg skal komme tilbake til disse to skriftstedene og vil forklare dem dypere litt senere, så følg videre med i denne undervisningen.

Hvordan får vi frelsesvisshet?
Hva skjer når du blir en kristen?
Jeg tror det er viktig at du ser hva som skjer når du blir en kristen. Det vil hjelpe deg i å ha frelsesvisshet.
2Kor 5:17
17 Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

En del opplever kanskje at mange nye positive ting skjer når man tar imot Jesus, og det kan føles veldig bra. Men etter hvert oppdager de at de fremdeles har mange negative sider, og man sliter fremdeles med syndevaner også videre.  Fordi de ser og føler dette kan de lett begynne å tenke: ”Er det virkelig sant at jeg er en ny skapning? Jeg føler ikke at det gamle er forbi og alt er nytt.” Jeg føler at jeg er den gamle og alt er som før.

La meg forklare hva som skjer når du blir kristen:
Du er kanskje klar over at du består av sjel og kropp. Sjelen er din personlighet, tanker, vilje og følelser. Kroppen er den selvfølgelig den fysiske kroppen din. Men det er faktisk en del til av deg, og det er din ånd. Når du blir født på ny, skjer det en åndelig fødsel og du blir en ny skapning. Du flytter inn hos Gud, og Gud flytter inn hos deg i din ånd, og du får ta del i hans guddommelige natur. Kristus er en del av deg, og du er en del av ham.
Du blir også en sønn eller en datter av Gud som har kommet tilbake til din fars hus.

Både dette at Kristus tar bolig i deg og at du er en sønn eller en datter er nå din nye identitet. Før var du en synder og hadde synden som herre, nå er du blitt født på ny, er blitt rettferdig og du har Jesus som herre.

Den nye skapningen kan ikke synde, for den er født av Gud.
1Joh 3:9
9 Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud.

Guds sæd her betyr den nye Guds naturen som vi har fått på innsiden. Vi har egentlig Gud på innsiden av oss. Og Gud kan ikke synde, derfor kan heller ikke denne nye naturen synde.
En del mennesker er redd for at siden jeg syndet så kan jeg ikke være født av Gud lenger, for den som er er en kristen han kan jo ikke synde, så siden jeg synder fremdeles kan jeg ikke være Guds barn.  Når noen leser 1 Johannes så kan det nesten virke som om det er det han sier. Hvis dette var sant, måtte vi bli født på ny hver gang vi syndet og vi mistet frelsen hver gang vi syndet, så jeg er veldig sikker på at dette er ikke hva som menes her. Det som det er er snakk om er den nye naturen vi fikk da vi ble kristne, og den kan ikke synde, men hvorfor synder fremdeles en kristen da, hvis han er en ny skapning? Det er et veldig godt spørsmål.

En kristen kan synde
En kristen kan fremdeles velge å synde, men det er ikke lenger en del av din nye natur.
Som en kristen kan du fremdeles ha tanker som ikke er blitt fornyet ennå, og det er din oppgave å avsløre løgner som du har trodd på og rive ned de gale tankebygningene om hvem du ikke er og om hvem Gud ikke er. (Se Rom 12:2 og 2Kor 10:3-5)

Som en kristen kan du stille din kropp og sjel til syndens disposisjon, men det er ikke den sanne deg lenger.
Da du levde i verden og hadde en syndig natur, falt det å synde naturlig for deg, men nå som du har blitt en ny skapning er ikke lenger synd naturlig for deg. Du vil merke at når du gjør synd vil den ikke ha den samme tilfredsstillelsen den hadde før. Du vil være utilfreds med det, for du er ikke lenger skapt til å være slave under synden. Du har fått en ny herre som heter rettferdighet, fred og sann glede.

Den sanne deg
Det som det nå handler om er å oppdage hva som er den sanne deg. Den sanne deg er ikke din synd, den sanne deg er ikke din programmerte frykt, den sanne deg er ikke din bekymring og svakheter. Den sanne deg er den Gud har skapt deg til å være, og du trenger å bli fornyet i ditt sinn så du også kan bli dannet lik den sanne deg.

Denne sanne deg er at du er blitt sønn eller datter av Gud. Den sanne deg er at du nå er rettferdig og gjort hellig. Den sanne deg er slik Gud skapte deg fra skapelsen av.

En del kristne har syndfobier, de er redd for at de har gjort synd eller for mange synder og at de har mistet sin frelse. De tror ofte at en del av deres identitet er synden, og de tror at Gud er veldig opptatt med deres synd og deres syndige sider ved dem selv. De føler kanskje til og med at Gud teller dem og kanskje en dag er målet nådd, og du har mistet din frelse, eller til og med begått den utilgivelig synd.
Men Gud er faktisk ikke opptatt med din synd, han er ikke syndefokusert.

Hvis Gud ikke er opptatt med din synd kan vi bare gå ut og synde så mye vil da ? Nei, det er ikke det jeg sier (Rom6:1). Jeg sier at Gud sitt fokus er ikke din synd, men hans fokus er at du skal oppdage hvem du er i han, og hvem han har skapt deg til å være.
Kol 3:9-10
9 Lyv ikke for hverandre, siden dere har avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger,
10 og har ikledd dere det nye menneske, som blir fornyet til kunnskap etter bildet av Ham som skapte det.

Ja vi må legge av de tingene vi gjorde før, for det er ikke oss lenger, og vi må bli fornyet til det sanne bilde av oss, det bildet vi er skapt til å være.
Les sakte og flere ganger siste del av vers 10 her: som blir fornyet til kunnskap etter bildet av Ham som skapte det.

Det som det handler om for en kristen er å få fornyet kunnskap om den nye skapingen, eller etter det bildet som Gud har skapt oss til å være fra skapelsen av. Vi er ikke skapt til å lyve, vi er ikke skapt til å være bitre, ha ondskap, sinne, vrede også videre, så la oss også legge av dette og bli fornyet i våre sinn og handle ut i fra hvem vi er i den nye skapningen. Paulus sin oppfordring er: Slutt å oppfør dere som gamle skapninger, slutt å oppfør dere som syndere, for det er ikke hvem dere er lenger.    

En ting til før vi går videre i denne undervisningen: Hvordan kan vi finne ut om et kjent maleri er et ekte bilde eller ikke? Er det å studere det falske, og på den måten prøve å finne feil? Nei hvis du skal finne ut om en ting er ekte må du ha kunnskap om det ekte bildet, og hvis skaperen av bildet levde, ville jeg ha gått til ham og spurt: Hvordan ser det ekte bildet ut? For det var han som lagde det og personen som skapte bildet vet best hvordan det er laget og kan gjenkjenne det som er falskt.
Jeg kan garantere deg at jeg ville ikke sett forskjell på det ekte Skriket og et godt forfalsket en, av den enkle grunn at jeg ikke har god nok kunnskap nok om det ekte Skriket og Munch.

Hvis vi overfører dette bildet til oss: Hvorfor skal vi studere den falske oss med alle våre feil, synder og mangler, når det er ikke hvem vi egentlig er skapt til å være? Vi må finne frem originalen. Vi må gå til skaperen og finne frem det originale bildet av oss, vi må få rett kunnskap om hvem vi virkelig er fra skapelsen av.

Når du begynner å se deg selv som en ny skapning vil du begynne å synde mindre og mindre, fordi denne nye skapningen kan ikke synde, og den er den sanne deg.
Det som nå er sant om deg er at du døde med Kristus, den gamle syndefulle deg døde med Kristus når han døde, og du sto opp til et nytt liv. Et liv du ikke lenger lever selv, men et liv du lever i troen på Guds sønn som elsker deg og som gav sitt liv for deg.
Gal 2:20
20 Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.


Mister vi frelsen når vi synder?

Kan jeg miste frelsen hvis jeg synder? Eller hvor mange synder skal til før jeg mister den?Hvis jeg for eksempel drikker alkohol, hvor mange glass skal til for at jeg tipper over? 
Hvis du forstår at frelsen handler om et nært forhold med din himmelske far og skaper er faktisk disse spørsmålene irrelevante.

Din synd er betalt for og Gud gjør ikke med deg etter dine synder.
Gud gjør ikke med deg etter din synd, det vil si du mister ikke frelsen når du synder!
Sal 103:10-12
10 Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.
11 For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.

Heb 10:10 og 16-18
10 Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.
16 Dette er den pakt jeg vil opprette med dem etter disse dager – så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn,
17 og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu.
18 Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd.

2Kor 5:21
21 Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.

Som vi har sett på i denne undervisningen så mister du ikke din frelse på grunn av din synd. For din synd er betalt for, både det du har begått før og i fremtiden. Så du faller ikke inn og ut av himmelen hver gang du synder. Gud gjør ikke med deg etter dine synder, står det her i Salme 103, og han har til og med glemt dem står det i Hebreerbrevet. Hadde Gud gjort med oss etter våre synder, ville vi alle ha vært i trøbbel. For en synd er nok til å sende oss i fortapelsen. Hvis vi har begått en synd eller ett lovbrudd, så sier faktisk Jakob at vi er skyldig i dem alle.
Jak 2:10
10 For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.

Det finnes ikke noen små synder og store synder for Gud. For Gud er synd en synd, og hvis han skulle gjøre med deg og dømme deg etter en synd, måtte han gjøre med deg og dømme deg etter alle dine synder.
Så Gud tilgav oss alle våre synder for 2000 år siden, og Jesus kom for å opprette det som synd hadde gjort; skille oss fra et nært fellesskap med Gud. Sannheten er at Gud har allerede dømt din synd ved sin sønn Jesus.
Rom 8:3
3 For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,

I 1Joh sier Johannes at: Hvis dere synder. Han sier dette til de kristne. Hvis de hadde mistet sin frelse når de syndet, ville ikke Johannes ha skrevet det han skrev. Da ville han kanskje heller ha skrevet: Husk å omvende dere veldig fort så dere ikke går fortapt.  Men han skriver:
I 1Joh 2:1-2
1 Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.
2 Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.

Det er en annen interessant ting her i vers 2. Det står at Jesus er en soning ikke bare for våre, men for hele verden. Det står ikke at han vil bli en soning når vi mottar Gud eller omvender oss. Men han er en soning for verden, frelsen er universal, den er tilgjengelig for alle. Dette går også i tråd med det Johannes skriver i John 3:17 om at han kom for å frelse verden, ikke dømme den. Så Gud har frelst verden og han har gjort noe med syndens problem en gang for alle.
Men vil det si at alle mennesker er frelst, eller at det ikke går an å falle fra når man har blitt en kristen? Jeg tror ikke det!

Du mister ikke frelsen når du synder, men du har en fri vilje, og med din frie vilje kan du velge å gi avkall på frelsen. Så du kan velge å ta imot frelsen eller forkaste den, og du kan forkaste den selv om du har tatt i mot Jesus. Du kan avvise troen og Gud.
 
Frelst ved tro
Det var ikke ved gjerninger du ble frelst.

Mange tror at fordi man er barnedøpt så er man en kristen og på vei til himmelen, men det er ikke hva du gjør og har gjort som vil frelser deg, det er kun tro som kan det.
Rom 10:9-11
9 For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst.
10 Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.
11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

Å tro er ikke en følelse eller en intellektuell handling du gjør, men et valg. Du kan faktisk velge å tro Bibelen selv om du ikke forstår alt i den.

Det er noen som tror at vi blir frelst ved tro, men så etter en liten stund, så vil Gud dømme oss for hva vi gjør, for da burde vi jo vite bedre. Hvis vi for eksempel ikke følger etter de ti bud, så kan vi miste frelsen igjen.
Tingen er den at når det ikke er gjennom gjerninger jeg blir frelst, så er det heller ikke gjennom gjerninger du forblir frelst, men dette er også ved tro!
1Pet 1:3-5
3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,
4 til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene –
5 dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.


Din frelse blir holdt oppe ved din tro!
Så kan vi synde så mye vi vil da, siden ikke Gud dømmer oss lenger når vi har syndet?
Nei langt der i fra (Se Rom 6:1), for husk at du har blitt en ny skapning og du har død bort i fra syndens makt, hvorfor skal du da legge deg under for dens makt, når du er fri fra den?

Hvis du setter deg selv i en posisjon der du er i synd, lar du synden styre deg og du åpner deg selv opp for vantro og synd til å styre deg. Bibelen sier i Romerbrevet at
Rom 6:16
16 Vet dere ikke at når dere stiller dere fram som tjenere til lydighet mot noen, er dere tjenere under den dere lyder, enten det er under synden som fører til døden, eller det er under lydigheten som fører til rettferdighet?

Mister du frelsen når du har vantro? Nei det gjør du ikke, men hvis du lar deg styre og ligge under for synd, vil dette føre deg vekk i fra et fellesskap med Gud, og dette igjen kan i verst fall føre til at du velger å fornekter Gud.

Synd har negative konsekvenser på livene våre, og den kan gjøre ditt hjerte hard og kalt faktisk til det punktet der du kan forkaster frelsen, men jeg sier også at du mister ikke din frelse ved at du gjør synder.

La meg på dette tidspunktet gi deg mitt svar på om vi kan miste frelsen: 


  • Nei, du kan ikke miste den! Din synd gjør ikke at du mister frelsen, men det går fremdeles an å fornekte frelsen og din synd kan lede deg dit


Kalvinismen og universalismen

Det er noen som sier at det er Gud som velger ut hvem som skal gå fortapt og hvem skal få frelsen. De mener at Gud har forutbestemt alle ting, også hvem som skal kunne ta del i frelsen.
Mens det er andre retninger igjen som sier at alle vil komme til himmelen en dag.
Jeg personlig er ikke enig med disse synene, for den ene fører til frykt og den andre til passivitet.
Jeg tror dette er viktig å ta opp i denne undervisningen da disse retningene kan skape noe forvirring rundt dette teamet vi snakker om.

Kalvinismen
Jeg kan si litt om kalvinismen først. Calvin er en kirkefader fra reformasjonen som jeg på en del punkter kan vær enig i, som at frelsen er helt av nåde uten gjerninger, men det er en ting Calvin forkynte som jeg ikke er enig i, og det er at alt er forutbestemt.
Wikipedia sier følgende:
Kalvinisme er en retning innen protestantisk kristendom. Den har navn etter den fransk-sveitsiske reformatoren Jean Calvin (1509–1564), som la grunnlaget for trosretningen. Den er også kjent som den reformerte tradisjon. Blant de mest kjente elementene i læren, er predestinasjon og ukondisjonell utvelgelse.
Les gjerne mer på http://no.wikipedia.org/wiki/Calvinisme

Calvin gikk så langt med å si at Gud har utvalgt og bestemt hvem som skal gå fortapt og hvem som skal få frelse. Dette er basert på Romerbrevet kapittel 9 og 11,12, som sier blant annet at Gud er allmektig og kan gjøre hva han vil. Han kan forherde noen og gi nåde til andre.

Jeg tror Gud er suveren og allmektig, og at han både kan vise nåde og forherde, men hvis du ser i hele sammenhengen i Romerbrevet så handler det om at Gud ikke bare har utvalgt jødene til frelse, men også hedningene, det vil si alle som ikke er jøder. Og Gud valgte å gi nåde (miskunn) til dem også. Det var dette som var Gud sitt suverene og allmektige valg.

Jeg har vært borte i mennesker som ha vært så redd for at de ikke er en av de heldige utvalgte, og at Gud har utvalgt dem til å gå fortapt.
La meg bare forsikre deg om her og nå at du er allerede utvalgt av Gud. Gud kunne ha valgt å ikke la deg få del i frelsen, men han gjorde ikke det, og dette er en av de fantastiske hemmelighetene som Paulus snakker om i blant annet Efeserbrevet.
Som en hedning så er du også utvalgt av Gud, og det er de gode nyhetene! Det handler ikke om frykt om at du kanskje ikke skulle være en av de heldige utvalgte.  

Vi finner kanskje ikke denne ekstreme Kalvinismen i Norge, om at Gud allerede har valgt hvem som skal gå fortapt og ikke, som du for eksempel kan finne i USA, men en tanke som kommer fra kalvinismen og som også preger kristenheten en del i Norge er denne tanken om at alt er forutbestemt, og at ingen ting kan skje uten at det er Guds vilje.
Jeg har en hel undervisning på dette som jeg har kalt: Hva er Guds vilje? Så se gjerne denne undervisningen for et mer utdypende svar på dette emne om Guds vilje er forutbestemt.


Universalismen
Det er en ny retning som har kommet opp i de siste årene, og det er kanskje noen som tror at jeg er en av dem også, siden jeg sier at du ikke kan miste frelsen og at frelsen er for alle.
Dette er en retning som er kalt universalismen. De sier at at alle vil komme til himmelen og at det egentlig ikke er en fortapelse, et helvete.

Hvis du virkelig tror at Guds Ord er sant, så vet jeg ikke hvordan du kan komme til denne konklusjonen.
Jeg tror det finnes en fortapelse å unngå, men jeg tror også at det finnes en kjærlig Gud som vil gjøre alt han kan for å hindre noen til å ende opp der.
1 Tim 2:4
Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.
2 Pet 3:9
Herren er ikke sen med løftet, slik noen regner det for senhet. Men Han er tålmodig med oss, siden Han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.

Bare ut i fra disse to skriftstedene kan vi se at universalisme ikke har rett, for det handler om at ikke alle er frelst og at det finnes en fortapelse.
Disse to skriftstedene går også imot denne læren om at noen er bestemt til å gå fortapt og noen ikke. For Gud vil at alle skal bli frelst, det vil si: Absolutt alle! Alle kan omvende seg og komme til sannhets erkjennelse, det er nettopp dette som Gud hadde og har forutbestemt: At vi alle har muligheten til å ta frelsens valg.

Så jeg forkynner hverken ren kalvinisme eller universalisme. Hvis jeg hadde trodd på en av disse retningene ville det jeg gjør her ute i Thailand som misjonær vært ganske meningsløst (bortsett fra at jeg kan hjelpe noen med en bedre tilværelse her og nå).
Hvorfor i alle dager drive misjon hvis Gud har forutbestemt noen til å gå fortapt, eller hvorfor misjonere når alle er frelst allikevel.

Jeg er enig at frelsen er universal, det vil si at den er tilgjengelig for alle, Jesus døde for verden, men det igjen vil ikke si at alle er frelst og vil komme til himmelen.

Calvin forkynte også forresten at de som var bestemt til frelse, var frelst for alltid, man kunne ikke frasi seg den heller.
Calvin sa faktisk at de som er blitt utvalgt ikke kan miste frelsen igjen, men jeg tror han mente det på en litt annen måte enn det jeg fremstilles det i denne undervisningen.
 

Når fornekter jeg Gud?


La meg igjen bare understreke dette, for det er her mange har misforstått: Du fornekter ikke Gud og mister din frelse når du synder, men når du gir etter for synd igjen og igjen kan den lede deg til å fornekte Ham.
La meg vise deg et skriftsted som viser det jeg har sagt
2Tim 2:12f
12 Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss.
13 Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv.

Så hvis vi er troløse, det vi si: Faller i synd, er han trofast mot sitt ord, men hvis vi fornekter Gud, vil Gud fornekte oss.

Gud har gitt deg frelse ved tro, og ikke ved gjerninger (Ef 2:8). Han er trofast mot dette ord. Så selv om du skulle falle og gjøre synd, er Gud trofast og rettferdig og han vil ikke gjøre med oss etter våre synder. Han har tilgitt deg dem, selv om det skulle være den 1000 gangen du har gjort den samme synden. Gud er trofast mot deg, og tilgivelsens gave er alltid tilgjengelig, selv om det skulle være en stor synd eller en liten en.
1Joh 1:9
9 Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Sal 103:10-12
10 Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.

David hadde sett denne sannheten: Frelsen handler ikke om hva vi gjør og har gjort, men det handler om å ha fellesskap med Gud.

Så lenge du ikke velger å fornekter Gud, er Gud trofast mot sitt ord. Gud vil faktisk aldri straffe deg for synd lenger, for straffen for synd ble tatt for 2000 år siden ved Jesus, han til og med tilgav deg din synd for 2 000 år siden. Men når du synder gir du en åpen dør for fienden, djevelen, som kan komme inn i ditt liv, og han vil gjøre med deg etter dine synder.

Skipbrudd på troen
Jeg finner ikke at du kan miste frelsen i Bibelen, men du kan lide skipbrudd på troen. Det handler mer om at du mister troen på Gud og på grunne av dette forkaste frelsen, og det tror jeg så absolutt er mulig.
1 Tim 1:19
idet du har tro og en god samvittighet, den som noen har forkastet og dermed har lidd skipbrudd på troen.

Forlate kjærligheten
Det går også an å forlate sin kjærlighet til Gud. Og igjen så handler dette om et forhold! Det handler om et forhold som er blitt kalt. Men det er ikke Guds kjærlighet til oss som har blitt eller kan bli kald, men det er vår kjærlighet til ham som kan bli kald.
Åp 2:4-5 (BGO)
4 Likevel har Jeg dette imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet.
5 Husk derfor hvor du er falt fra!

Gi avkall på frelsen.
Det står også at du kan gi avkall på frelsen?
Heb 10:39
39 Men vi tilhører ikke dem som drar seg unna til fortapelse, men til dem som tror til sjelens frelse. (BGO)

Her står det at det går an å dra seg unna Gud, og til fortapelsen. Igjen er det et bevisst valg du tar. Så du kan velge og ikke å tro, og dra deg unna frelsen til fortapelse, eller du kan velge å tro som vil gi deg et evig liv med Gud.


Hva med da Peter fornektet Jesus?
Jeg ønsker også å ta med i denne undervisningen: Hvis noen spør deg om du er en kristen og du da fornekter at du er det, har du da gitt avkall på frelsen, siden du fornektet at du tror på Jesus? Mitt svar på dette er: Nei.

Da jeg gikk på videregående ble jeg mobbet en del og jeg hadde et veldig dårlig selvbildet. På en måte ønsket jeg å si at jeg var en kristen, men på en annen side opplevde jeg mobbing og jeg ønsket ikke å bli mer mobbet fordi jeg var en kristen. Jeg var faktisk litt redd for at noen skulle finne det ut, og at jeg skulle bli mer mobbet.
De to årene jeg gikk på maskin og mekk, visste så å si ingen at jeg var en kristen. En dag var det en som så at jeg hadde et kristent kort i lommeboka, og han spurte: ”Er du en sånn kristen?” Jeg dro veldig på det og svaret ikke konkret nei på det, for jeg var redd for å miste frelsen hvis jeg fornektet.
Hva hvis jeg hadde svart konkret nei på dette, hadde jeg da gitt avkall på frelsen siden jeg fornektet at jeg var en kristen? Nei så absolutt ikke!

Jeg husker jeg var veldig fordømt for at ingen på skolen visste at jeg var en kristen.
Jeg husket også at det var en som spurte meg: Du vitner vel om Jesus på skolen Tore? Jeg løy egentlig litt og sa unnvikende: Jo jeg gjør vel det. 
Jeg visste at jeg ikke burde fornekte at jeg var en kristen, og at jeg ikke burde lyve bort at jeg ikke vitnet på skolen, men jeg var redd for fordømmelsen og avvisningen hvis noen fant ut. I tillegg til dette hadde jeg en frykt for at hvis Jesus skulle komme igjen, så ville jeg ikke komme med, fordi jeg hadde syndet ved å ikke å fortelle hele sannheten.

Hva var årsaken til at jeg halvveis fornekte at jeg var en kristen? Jo det var frykt!
I mitt hjerte ville jeg ikke fornekte at jeg var en kristen, men ut av frykt gjorde jeg det, for jeg var redd for mer mobbing.

Du kan dra en parallell til dette med det Peter opplevde da han fornekte Jesus tre ganger før Jesu ble korsfestet, og jeg tror faktisk heller ikke han sa fra seg frelsen fordi han fornektet at han kjente og var en av disippelen til Jesus.
Jesus understreker dette da Jesus spør Peter tre ganger (i Joh 21:16-18) etter hans oppstandelse: Elsker du meg Peter?
Gud  ser til våre hjerter, og det er i våre hjerter at vi fornekter Gud. Peter hadde ikke fornektet Jesus med sitt hjerte, han elsket fremdeles Jesus, men det var frykten som førte til at han fornektet med sin munn.

Det var også frykt som gjorde at jeg ikke bekjente at jeg var en kristen på videregåendeskole, men i mitt hjerte ønsket jeg å følge Gud. Og jeg hadde ikke forkastet eller mistet frelsen, selv om jeg var redd for at jeg kunne ha mistet den.

Hvis du vet at det som det hele går ut på er å ha fellesskap med Gud, og at det er det som Gud ønsker med oss, vil du også ha frelsesvisshet og du kan være trygg i din frelse.


Vi er sønner og døtre av Gud
Som nevnt før: Vår sanne identitet er at vi er sønner og døtre av Gud, og det er også slik Gud ser på oss.
Hvis du har en sønn eller datter, så vil de være det uansett hva de gjør. Selv om de gjør gale ting vil de fremdeles være din sønn eller datter.

En i staben vår har to sønner og en datter, og de er ikke av den roligste sorten. De kan finne på mye sprell. De kan både være egoistisk, gjøre mange gale ting og er mange ganger sjalu på de andre.
Denne staben sa til meg: Mine barn er veldig ulydig av og til, men jeg elsker dem allikevel over alle ting på denne jord, og jeg ser nå hvordan Gud ser på oss.
For dette er et godt bilde på hvordan Gud ser på oss også: Hvis vi faller i en synd, er ulydige, er vantroe også videre så elsker Gud oss utrolig høyt allikevel. Han sparker oss ikke ut av himmelen hver gang vi gjøre noen feil eller er ulydige, på samme måte som gode foreldre som elsker sin barn, ikke vil gjøre det selv om de ikke har oppført seg bra eller er ulydige!
Hvis du ser denne sannheten om Guds kjærlighet, vil den ta vekk all frykt om at du skulle ha mistet frelsen for en synd du gjorde, og den vil gi deg frelsesvisshet!

Vi er kalt sønner og døtre av Gud, og vi mister ikke frelsen fordi vi gjør gale ting.
Vi kan fornekte at Gud er vår far, det vil si gjøre slik som den bortkommende sønnen i Lukas 15 gjorde, men det forandrer ikke Guds hjerte mot deg, han vil fremdeles elske deg, men for å komme til himmelen må du ta steget og komme tilbake til din far. Gud kan ikke motta deg hvis du ikke velger å komme tilbake, og Gud tvinger deg heller ikke til himmelen.

Denne historien om den bortkommende sønn i Lukas 15 understreker igjen det som jeg har sagt over her.
Hvis vi ser på hva den bortkommende sønnen gjorde, så var det han som valgte å fornekte sin far. Han sa det faktisk så sterkt at: Jeg vill ikke lenger kalle deg min far, jeg regner deg som død! Husk at han fikk sin del av arven, og en arv er bare noe du får når en person er død.

Så han fornektet sin far, og du kan si at han gav avkall på sin frelse. Men det var også en vei tilbake, der en far ventet på ham.
Selv om denne sønnen hadde fornærmet og spottet sin far på mange måter, så hadde han heller ikke begått den utilgivelige synd.

 

Visjonen bak denne siden

1. Oppmuntre deg til å vokse i kristenlivet og en dypere forståelse av hvem Gud er og hans kjærlighet!
2. Hjelpe deg til å stå imot vår fiende, djevelen, slik at du kan få oppleve å leve et seirende kristenliv! Jak 4:7
3. Inspirere deg til å undervise andre!
4. Utruste og inspirere deg slik at du kan gå ut og fortelle andre om de gode nyhetene!