Hva er Guds vilje? (tekst)


Opprettet onsdag 18. april 2012 01:00 Publisert Treff: 16913

Kategori: Les undervisningen


Hva med Guds vilje og sykdom?

Jeg vil si litt om dette med lidelser og Guds vilje senere, men jeg tror ikke det Guds vilje for noen å være syk. Jeg kan ikke finne noe skriftsted i Bibelen som støtter denne tanken (Paulus torn i kjødet var ikke en øyensykdom, og Gud satte Job fri til slutt).

Hvis vi leser evangeliene vil vi ikke finner noe sted at Jesus ikke helbrede noen som kom til ham. Det var mange mennesker som ikke kom til ham, og det var ikke alle steder der han kunne helbrede alle, men Bibelen sier at alle som kom til ham for helbredelse, fikk den. Du kan heller ikke lese noen sted i Bibelen at Jesus sa til en syk person at de skulle være syk for å ære Gud, men tvert imot de ble helbredet slik at Gud ville være få ære. Sykdom ærer ikke Gud, men helbredelse gjør. Da Jesus døde på korset døde han ikke bare for vår synd, men også vår sykdom. Bibelen er faktisk veldig klar på dette!
Jes 53:4f
 4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.
 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

1Pet 2:24
 24 han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt.

Alle kristne tror at Jesus tok vår synd, men mange tror at sykdom er noe vi må fremdeles bære på. I dette skriftstedet står det helt klart at han tok både vår synd og vår sykdom.
Vi må kjempe med begge deler, for vi blir alle fristet fra tid til annen, men det er mulig å overvinne det, for Jesus tok det på seg, han bar det. Ikke bare synd, men også din sykdom.

Det er i Guds karakter å helbrede deg!
Men kan ikke Gud bruke sykdom da? Jo, det kan han, for han kan vende det onde til det gode, men det er allikevel ikke hans vilje.

I mange år slet jeg med en sykdom som legene ikke klarte å finne en løsning på. Jeg slet blant annet med pusteproblemer og kraftige allergier og når jeg brukte astma medisin eller andre medisiner for allergier ble jeg enda verre. Det var til tider forferdelig frustrerende og vanskelig, men jeg slo meg aldri til ro med at det var Gud som vil at jeg skulle lide med denne sykdommen. Jeg har lært utrolig mye gjennom den, men det var Gud som har vendt det onde til det gode. I utgangspunktet var det ikke Guds vilje at jeg skulle ha denne plagen, men det var faktisk en frykt jeg selv hadde hatt og som fienden brukte, som gjorde meg syk, ikke Gud.

Hvorfor hender det at helbredelse ikke skjer?
Jeg vet ikke alle svar her, men det har helt klart mye med det som jeg allerede har fortalt. Hvis jeg tror at det ikke er Guds vilje for meg å bli helbrede så blir jeg heller ikke frisk. Vi trenger også å fornye våre sinn og tro det som står i Guds Ord. Vi trenger i mange tilfeller å kjempe også, kjempe mot vantro og tanker fra fienden. Jeg vil bare skynde meg å si at det å kjempe er ikke det samme som å streve, men å hvile i Guds løfter. Utsagnet kan virke litt motstridene, men det er når jeg bekjenner løftene at jeg føler jeg kan hvile fra de negative tankene som sykdommen bringer med seg. For eksempel når tanker kommer som: ”Du vil aldri bli frisk og du vil bli bare verre.” Kan jeg hvile i Guds løfte som sier:
 Jer 29:11
 11 For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.

Det er på denne måten jeg kjemper imot de gale tanker og følelser djevelen kommer med.

Har det noe med vantro å gjøre?
Når jeg leser evangeliene er det helt klart at det har noe med vantro å gjøre (Matt 21:22), enten vantro til den som er syk (se for eksempel Matt 9:22, 29), eller vantroen til den som ber (se for eksempel Matt 15:28). Vi kommer ikke utenom dette. Så det å si at det ikke har noe med vantro å gjøre er ikke bibelsk.

Men mange har dessverre trådd feil når det kommer til tro og falt i den andre grøfta. De har ofte skapt fordømmelse og skyldfølelse isteden for å gi tro og oppmuntring til mennesker som trengte helbredelse. Vi skulle heller oppmuntre hverandre med Guds Ord, enn å si til en person at han har for liten tro.

Jeg mener faktisk at det er veldig galt og bare konkludere med å si til en person at de har for liten tro, for du setter deg selv også i et glasshus. Hvis de har for liten tro, hva da med din tro? Du burde jo også ha tro nok til at den personen kunne blitt helbredet. Jesus kunne påpeke disiplenes mangel på tro, fordi han hadde en fullkommen tro og tillit til Gud, men ingen av oss er Jesus, og jeg tror ingen av oss kan si at de andre har for liten tro, uten å se på vår egen tro først.

Hvis vi mener en person har mye vantro, og at vår tro er så mye sterkere, er vi stolte og dømmer andre og er ikke til hjelp. Hvis en person har mye vantro er det vår oppgave å oppmuntre han til å tro. Jeg sier ikke til en ikke kristen: ”Du har ingen tro, så bare glem å bli en kristen.” Vi hadde ikke fått mange kristne på denne måten, men jeg ville gjøre alt jeg kan for at vedkommende skulle begynne å tro?

Det sterkeste og mest effektive måten vi kan vinne mennesker på er å fortelle om hva Gud har gjort i våre liv, og skape tro i de som ikke tror. Jeg tror det er det samme når det kommer til sykdom.

Bare for å nevne at en av de åndelige gavene i 1 Kor 12 er overnaturlig tro, og jeg tror at denne gaven kan være i funksjon i noen tilfeller (og i veldig mange tilfeller hvis vi aktivt søkte den). Dette er en tro som ikke har med din egen tro å gjøre, men den blir gitt deg i situasjonen du er oppe i.
Gud er god og han vil ditt beste, derfor vær frimodig å stå fast i Guds løfter.

Visjonen bak denne siden

Helbredelse og gjenoppretting av mennesket og menneskers liv er en oppdagelse av to viktige sannheter: Hvem Gud er, og hvem du i sannhet er!
1. Oppdage at Gud er kjærlighet.
2. Oppdage hva det vil si at du er skapt i Guds bilde og din verdi.
Se: Kjernen i det jeg underviser, Visjonen og Hvem er Bibelundervisning?