Du er veldig dyr! (Hvor mye er du verdt?)

Opprettet søndag 31. mars 2013 08:40 Publisert Treff: 13331

Kategori: Les undervisningen


 

1 Kor 6:20
For dere ble kjøpt for en høy pris. Gi derfor Gud ære i deres legeme og i deres ånd, for både legeme og ånd hører Gud til.

Del 1 Hvor mye er du verdt?
Det spørsmålet jeg tror de fleste mennesker har er: Hva er egentlig min verdi? Hvor mye er jeg verd?
Hvordan besvarer du dette spørsmålet? Hva slags kriterier skal man sette for hva vi er verdt?
Kanskje noen av oss ser oss i speilet og noen tenker: Jeg må jo være verdt noe. Jeg ser ung ut og har ok kropp. Andre ser seg i speilet, ser rynker og en stor mage og tenker at jeg kan ikke være verdt mye.
Andre igjen tenker at jeg må jo være verdt noe, for jeg har jo en bra utdannelse, tjener ganske bra og har en rimelig høy sosial status. Jeg eier tre hjem, har fire biler og flyr alltid på første klasse, så jeg må jo være verdt noe.
Andre tenker at jeg må jo være verdt noe siden jeg har så mange venner, har jo over 1 000 venner på Facebook. Jeg har et godt rykte og jeg har jobbet mye for at mennesker skal like meg, så jeg må jo bety noe.
Jeg prater mye og får folk til å le, så jeg må jo være verdt noe?
Eller du kan tenke min kone er så pen, eller min mann er så kjekk så jeg må jo være verdt noe siden hun/han valgte meg.
Eller jeg er en pastor for en menighet i fremgang, så jeg må jo bety noe.
Jeg må jo verdt noe jeg er en god person, for jeg går jo i kirken hver søndag, gir tienden, hjelper mennesker i nød, gjør ikke noen store synder, jeg leser i Bibelen og ber hver dag så jeg må jo være verdt noe.

Ofte tenker vi at det er disse tingene bestemmer vår verdi, og vi alle har våre kriterier for hva som har verdi.
I stor grad er våre kriterier for verdi forbundet med gjerninger, hva vi gjør og ikke gjør og hva vi har oppnådd.

Alle disse tankene jeg har presentert her åpenbarer faktisk bare en ting:

  • Verdi er noe jeg må gjøre meg fortjent til. 


Fariseerne på Jesus sin tid så også livet på denne måten: Verdi er noe du må gjøre deg fortjent til.
De tenkte at de hadde gjort seg fortjent til sin sosiale status og verdi, fordi de på fulltid fulgte loven. De trodde verdi kom av hvor rett man klarte å leve.
Dette var ulogisk for fariseerne at Jesus ville bruke tid og være sammen med mennesker som hadde liten verdi i deres øyne. De selv leste jo i Bibelen hver dag (i hoved sak Toraen, de fem mosebøkene), fulgte loven og gjorde gode ting, men disse synderne de leste ikke en gang Bibelen og de burde jo ha jobbet mye hardere på sin hellighet!  Hvordan kunne Jesus bruke tid med dem? Elsket dem og gi dem nåde? Og hvordan kunne Jesus være Gud når han gjorde dette?

Tre lignelser om verdi
I Lukas 15 forteller Jesus tre lignelser. Den første er om den bortkommende sauen. Den handler om at at hyrden forlater de 99 andre sauene for å finne den ene som har gått seg bort. Den andre handler om en kvinne som har 10 mynter men har mistet en, og som setter huset på hodet for å finne den ene. Den siste lignelsen, og den mest kjente, handler om den bortkommende sønnen. Dette er en historie om en sønn som tar sin del av arven drar ut i verden og sløser bort alle pengene i umoral. Til slutt har han brukt opp alle pengene og får kun en jobb som grisepasser, da er det han bestemmer seg for å dra tilbake til sin far.
Faktisk handler alle tre lignelsene om det samme. Det handler om noe som har blitt mistet, men blitt funnet igjen og at det er stor glede når det som har vært borte blir funnet og det blir en stor fest.

Det som Jesus også ønsker å vise oss er at vi alle er verdt noe, selv for de som ikke synes å ha noen verdi? Hvorfor i alle dager lete etter en sau, når du har 99 andre, og hvorfor lete etter en mynt, når du har 9 andre? Det er lite logikk i det, men Jesus ønsker å fortelle oss hvor mye vi alle er verdt. For vi er på mange måter og mange ganger den sauen som har gått seg bort, og myntene som var mistet, eller sønnen som hadde gjort opprør og forlatt sin fars hus og rotet det til for seg selv. Dette viser oss også hvor verdifulle vi alle mennesker er, Gud ser på alle mennesker med verdi, og han er villig til å gå langt for å bringe dem tilbake til seg selv
Da sønnen kommer tilbake til sin far i lignelsen om den bortkommende sønn, sier sønnen at jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Å være verdig noe er forbundet med verdi er det ikke? Denne sønnen så sin verdi i det han hadde gjort, og fordi han hadde gjort så mye galt, følte han at han hadde mistet sin verdi.
Han koblet også sin verdi med noe han måtte gjøre seg fortjent til, og noe man mistet når man ikke gjorde seg fortjent.

Hvor ofte er det ikke vi kan føle på noe av det samme. Når har jeg gjort noe og sagt noe galt, eller nå har jeg ikke bedt på en stund, eller nå har jeg falt inn i det gamle syndemønsteret jeg lovet meg selv aldri å falle inn i igjen, da er det lett å tenke at Gud kan ikke helt akseptere meg nå. Kanskje jeg ikke en gange er verdig til å være en kristen? Og kanskje jeg til og med har begått den utilgivelige synd?

Hva er farens respons til sønnens følelse av at han ikke er verdig til å være hans sønn lenger? Sier faren, ja du har mistet mye verdi i mine øyne nå, og du må jobbe deg opp og vise at du er verdig til å kalle deg min sønn igjen.
Dette er kanskje slik vi ville ha gjort det, og det er slik loven og loviskhet prøver å gjøre det. Denne lignelsen som Jesus fortalt om den bortkommende sønn var veldig kontroversiell når han fortalte den, fordi de levde under lovens tid. Så denne lignelsen var skandaløst sjokkerende for mange av de som hørte på, spesielt for fariseerne. Hvordan kunne Gud ta imot en synder på denne måten? Hvordan kunne noen fremdeles være verdig til å kalle seg sønn (eller datter) av sin far (sønn av Gud) etter dette?
Men faren, som er bildet på Gud, var heldigvis ikke slik.
Luk 15:21-23
Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og framfor deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
 Men faren sa til sine tjenere: Hent fram den beste festdrakten og ha den på ham, og sett en ring på hånden hans og sandaler på føttene hans!
 Kom så hit med gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!

Sa faren at sønnen måtte igjen prøve å gjøre seg fortjent til å være verdig til å være hans sønn. Nei! Vi kan se at faren ikke en gang sier noe, men han konkret viser at sønnen fremdeles har like mye verdi ved å lage til en stor fest for ham, og faren viser hvor glad han er for å ha fått sønnen tilbake.

Hvis du roter det til for deg selv eller noen du kjenner gjør dette, mister du eller de sin verdi? Nei, i Guds øyne gjør vi eller de ikke det, og når vi ser dette kan vi begynne å se oss selv og andre med Guds øyne også.


 

Del 2 Du ble kjøpt for en høy pris!

Verdi kan ikke oppnås ved denne verden, den kan bare måles mot det bilde vi er skapt i.
1Mos 2:27
Så skapte Gud mennesket i Sitt bilde. I Guds bilde skapte Han ham. Til mann og kvinne skapte Han dem
.

  • Du er skapt i Guds bilde, derfor har du verdi!

Gud ønsker ikke at hans bilde skal bli ødelagt, så han ville gjøre hva som helst for å gjenopprette det. Det var derfor Gud sendte sin sønn Jesus også, for han ville ikke at hans bilde, som er deg, skulle gå fortapt. Det at Gud sendte sin sønn for å dø på et kors, viser hvor mye du er verdt. Du er kjøpt for en høy pris!

Det som forteller vår sanne verdi er ikke hva vi gjør og har gjort, men det som virkelig viser vår verdi er hva Jesus har gjort. Det som virkelig viser vår verdi er den høye prisen Jesus betalte for å kjøpe oss fri fra syndens og dødens makt og gjenopprette oss til hans bilde.

Jeg husker at for noen år siden så talte jeg på et seminar, og jeg fikk mye bra respons fra dette. Jeg følte meg veldig oppmuntret og følte jeg hadde selvverdi, men etter en ukes tid forsvant denne følelsen og jeg følte meg nesten litt deprimert. Jeg begynte å gå litt på jakt etter noen eller noe som igjen kunne gi meg denne følelsen av selvverdi, men jeg fant det ikke helt. Jeg spurte Jesus hvorfor har jeg denne følelsen? Jesus minnet meg om at jeg målte min verdi ut i fra hva andre tenkte om meg, men Jesus sa: Din verdi er i meg og at du er skapt i mitt bilde og ikke hva andre tenker og tror om deg.

Og igjen dette er den sannheten jeg ønsker å formidle til deg i dag: Din verdi er ikke i hva du gjør og ikke gjør, din verdi er ikke i om andre liker deg eller ikke, men din verdi er i at du er skapt i Guds bilde og Jesus betalte en veldig høy pris for deg. Din verdi er i at Gud elsker deg, og du betydde så mye for ham at han sendte sin sønn Jesus som døde for deg.

Jeg vet at dette kan være vanskelig å få tak i, og jeg vet ikke om det helt har gått opp for meg heller, men jo mer vi ser denne sannheten, jo mer vil vi også bli fri.

Du er mer verdifull enn 1 000 Mercedes
La meg si dette på en annen måte som kanskje kan hjelpe deg:
Hvis du ikke var noe verdt, ville noe ha gitt sitt liv for deg? Men du er så mye verdt at det var en person som var villig til å dø for deg.
Hvordan vi behandler ting viser ofte hvor mye det er verdt. Hvis du hadde en ny Mercedes, ville du ha behandlet, beskyttet og tatt hånd om denne bilen på samme måte som en 20 år gammel Toyota?
Kanskje en som ikke forsto dens sanne verdi ville, og det er nok mange som ikke har sett sin sanne verdi også og de behandler både seg selv og andre deretter, men hvis du virkelig forstår hvor mye en ny Mercedes er verdt ville du ha behandlet dem veldig forskjellig?

Du er mer verdt en 1 000 Mercedes, du var så dyr at Jesus gav sitt eget liv for deg.
Og fordi du er dyrt kjøpt, du ble kjøpt for en høy pris, behandler ikke Gud deg som et skrap heller! Han ser verdi i deg selv om du ikke alltid oppfører deg slik.

Tenk på en diamant, før den blir vasket og slipt ser den ikke verdifull ut i det hele tatt. Den ser nesten ut som en vanlig stein uten verdi. Men fordi det er noen som ser verdien i dem, tar de stenen, sliper den og de får en høy pris for dem.
Du er en diamant i Guds øyne, han ser den verdien som du har, selv om ingen andre skulle se det.
Han vet at du ikke alltid ser ut som en diamant, men han ønsker å hjelpe deg slik at du ser din egen verdi, og jo mer du ser din egen verdi, jo mer vil du se ut som, handle etter og være som den diamanten du virkelig er.

Vår verdi spiller inn i nesten alle områder i våre liv. I hvordan vi ser på synd, i hvordan vi kommuniserer med andre, i hvordan du behandler andre, hvordan vi løser konflikter og ikke minst hvordan du behandler deg selv.

Hvis vi helt og fult forstod vår sanne verdi, ville for eksempel ikke sjalusi være et problem lenger. Hvis vi så vår sanne verdi, ville heller ikke synd være et problem.

Synd kommer veldig ofte av at vi føler oss lite verdifulle, og vi ønsker noe eller noen som kan fylle dette tomrommet. Hvis du sliter med pornografi kan jeg garantere deg at det har noe med hvordan du ser på deg selv og din verdi å gjøre. Du ser etter noe som kan fylle det tomrommet som du føler på innsiden, du trenger å føle litt godt om deg selv, selv om det bare er for en kort stund.

Du kan egentlig måle hvor mye du denne sannheten om hvor mye du er verdt på hvordan du er mot andre, for hvis du ikke verdsetter deg selv, vil du heller ikke verdsette andre igjen.


 

Del 3 Loviskhet, religion og verdi.

Vi som kristne burde være de som først og fremst så vår sanne verdi, men det er trist å si: Dette er ofte ikke tilfelle, faktisk nesten det motsatte. Hvorfor er det slik? Jeg tror loviskhet og religiøse tanker har sneket seg inn og stjålet denne sannheten fra mange av oss.

La meg først definere for deg hva jeg mener med loviskhet og religion. Det går an å definere det på denne måten: Menneskers forsøk på bli verdige nok for Gud, og det handler om å følge bud å regler for å bli akseptert av Gud (eller mennesker).
Og det handler om hva du må gjøre for Gud (ikke hva han har gjort for deg).

Loviskhet og religion vil alltid måle din verdi opp imot hvor mye du klarer å leve opp til bud og regler. Nå handler ikke dette bare om de ti bud, men vi kan ha mange uskrevne regler som vi også måler vår verdi imot, som: Hvor ofte du ber, leser Bibelen, går i kirken (menigheten) også videre. Den måler også din verdi opp imot hvor hellig du har klart å leve. Jo mindre synder du gjør, jo mer verdi. Dette er en logisk tankegang og en menneskelig tankegang.
Det er logisk at hvis jeg er en stor synder, er jeg mindre verdt den andre. Men dette er heldigvis ikke Guds tankegang!

Selv om vi kanskje ofte er klar over at dette er ikke er Gud sin tankegang, er det allikevel veldig lett for oss å ubevisst legge oss under for denne loviske tankegangen, at jeg bare er verdt noe når jeg har oppført meg bra, eller når jeg har «gjort noe» for Gud.

Denne loviske tankegangen vil alltid før oss inn å streve får å bli akseptert av Gud eller at vi skal være verdige for ham eller verdige til å motta noe fra Ham.
Hvis du hele tiden føler at du ikke er verdig til å være en kristen eller bli tilgitt av Gud, ligger du under for denne loviske tankegangen.
Jeg har gode nyheter for deg! Jesus har oppfylt loven for deg, fordi han er verdig er du verdig, og det har ingen ting med hva du har gjort eller ikke har gjort. Vi lever ikke lenger under loven, den som sier at du er kun verdig hvis du har oppført deg bra nok.

Denne loviske tankegangen har sneket seg inn i kristenheten mer en du kanskje er klar over, selv inn i karismatiske kretser som sier at de forkynner nåden og ikke loven.

Jeg slet med en sykdom i mange år, og jeg studerte dette med helbredelse veldig mye. Jeg leste bøker og var til og med på to turer til USA, og gikk på flere seminarer der. Mye av det var bra, men det var også ting som jeg har sett i etter tid ikke var bra.

I noen bøker leste jeg om blokkeringer til helbredelser, og noen av dem var at hvis jeg ikke gav tienden og velsignet og ba for Israel så ville ikke helbredelsen skje.
De sa også at man måtte bekjenne alle våre synder både før og etter vi ble kristen for at Gud kunne helbrede, og vi måtte passe på at vi ikke falt inn i noen synder. Nå sa de ikke dette dirkete på denne måten, men ofte var det dette hva de indirekte sa. Det er mulig jeg selv til og med har sagt dette i tidligere undervisninger, ubevisst.

Denne tankegangen vil faktisk lede deg inn i frykt og trelldom (undertrykkelse), for hva om du har glemt å bekjenne en synd du gjorde for 20 år siden eller om du ikke hadde penger en måned til å gi tienden, eller glemt å be for Israel, vil da Gud holde tilbake sin helbredelse?

Ønsker bare å kort ta med her:
Jeg har tro på omvendelse, og det å se en løgn og erstatte den med sannhet. Omvendelse handler egentlig om å snu seg fra en løgn og til hva som er sannhet. Vi kan ha blitt programmert til å tenke feil, tro en løgn, og det kan være et hinder til helbredelse, men hovedtingen er å se at Gud er for deg og at han elsker deg. Det er dette djevelen vil skjule for deg, spesielt gjennom loviskhet, og ja det er et hinder for helbredelse når vi tror hans løgner om Gud.
Hvis du tror at Gud setter krav til deg at du må gjøre deg verdig for helbredelsen, er dette hoved blokaden for helbredelse ikke alt det andre. Det det hele handler om er å få ett rett bilde av Gud og hvile i at han er god.

Min historie om helbredelse
Jeg husker jeg kom tilbake fra en tur i USA der jeg hadde vært på seminarer om hellighet og helbredelse, men jeg hadde fremdeles ikke blitt helbredet og jeg søkte etter ting som kunne blokker den, som for eksempel synder jeg hadde begått.
Jeg hadde gjort det ganske bra for en stund når det kom til synder, jeg hadde ikke falt i noen av de «store» (jeg tror jeg levde ganske rettferdig egentlig, men jeg hadde noen store i mine øyne allikevel), men så kom jeg på at jeg hadde kjøpt noen DVDer som ikke var ekte da jeg var i Thailand, og jeg tenkte: Dette må være det! Så jeg lagde et bål, bekjente min synd og brente alle DVDene, og jeg tenkte: Nå vil Gud helbrede meg! Men ingen ting skjedde, og jeg følte hele tiden at det var noe mer jeg måtte gjøre eller bekjenne.  
Jeg strevde og strevde for å gjøre meg verd for helbredelsen, men ingen ting så ut til å være bra nok. Det var alltid noe mer jeg måtte gjøre for å gjøre meg fortjent til å bli helbredet. Jeg så ikke at jeg selv hadde lagt meg under loven igjen.

Dette pågikk i noen år inntil jeg en dag satt frustrert på et hotellrom i Chiang Mai i Thailand og ropte ut til Gud: Hva mer må JEG GJØRE!
Da hørte jeg Jesus sin stille og milde stemme: Bare vit at jeg elsker deg Tore!
Den setningen har snudd alt på hode for meg, og den er en av mine aller største åpenbaringer.  Det tok litt tid før den gikk opp for meg, for jeg var så programmet til å tenke lovisk, men den har satt meg fri!
Dette er det eneste sannhet du trenger å høre også: Bare vit at jeg (Gud) elsker deg!
Denne sannheten er det som vil helbrede deg også, når du får latt den synke ned i ditt hjerte!
Den vil også sette deg fri fra ditt selvstreb og din frustrasjon av og aldri nå opp.

Det å vite at Gud elsker oss ubetinget vil gjøre at vi ser vår verdi, for hvorfor elske noe som ikke har noe verdi. Vi er verdifulle, det er derfor Gud elsker oss.

Loviskhet vi fortelle oss at Gud bare gir oss noe og elske oss når vi har gjort oss verdige til det, men Jesus forteller oss at det alt er av bare nåde, helt ufortjent!

Vet du at å være lovisk og synd fokusert er selv-fokuserende? Hvis du bare fokuserer på din synd, vil din synd være i fokus. Hvis du løfter blikket og ser på Jesus, vil han være ditt fokus, ikke din synd, og da vil du også bli mer og mer lik ham. Hvis du fokuserer på din synd, vil du bli mer og mer lik denne synden, og den vil binde deg.


 

Del 4 En ny skapning og verdi.

Jeg ønsker mot slutten å si noe om at vi er nye skapninger og ånd sjel og kropp, dette er også nøkkelen til å se din verdi.

Mange kristne har denne oppfatningen om at vi er to skapninger på innsiden; en syndig skapning og en ny skapning.
Jeg kan forstå at ikke kristne ikke helt kan forstå sin verdi, fordi de har fremdeles en syndig skapning på innsiden, de er ikke blitt født på nytt ennå. Men for en kristen burde det være enkelt, men slik er det desverre ikke, for igjen har loviskhet kommet inn og stjålet denne sannheten fra mange.
Mange ser på Romerbrevet 7 som et normalt kristenliv. Den handler om det onde jeg ikke vil, det gjør jeg, og det gode jeg vil gjøre gjør jeg ikke osv., men hvis du leser nøye vil du se at Paulus beskriver seg selv som en som lever under loven. Du vil ha denne erfaringen når du igjen legger deg under loven og loviskhet, og det er sant, men du er ikke under loven. Paulus sier dette flere ganger blant annet i kapittelet før, i kapittel 6. Jeg har lært at man må lese Bibelen i sin sammenheng, men jeg tror mange glemmer det av og til, og vi tar bare ting utifra sin sammenheng. Du må lese Romerbrevet 7 i sin sammenheng med både Rom 6 og 8 og ikke bare trekke ut noen få vers.

Hvorfor er dette viktig når det kommer til verdi? Jo fordi hvis du identifiserer deg med den syndige naturen, vil du aldri kunne fult ut akseptere og elske deg selv. Du kan aldri elske en ond side ved deg selv. Du kan prøve å leve med den og undertrykke den som de som ikke har blitt født på ny til viss grad gjør, men du vil aldri fult ut kunne elske deg selv.
Det var derfor Jesus også måtte korsfeste din syndige natur, drepe den og igjen restaurere deg tilbake til den du er skapt til å være. 
Rom 6:6
For vi vet dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være treller under synden.

Jeg har gode nyheter for deg: Du har ingen syndig natur på innsiden som du må forsøke og undertrykke ved å prøve å korsfeste den. Du er en ny skapning, og det er din sanne identitet. Denne nye skapningen er hellig, ren og rettferdig faktisk sier Johannes at slik som Jesus er, slik er også vi i denne verden. (1Joh 4:16) Vi er ikke Jesus, men vi er identiske med ham i vår nye skapning (husk at vi allerede er skapt i Hans bilde), og dette er heller ikke av oss selv, for at vi ikke skal ha noen gjerninger å skryte av, dette er også helt og fult av Gud.
Når du ser dette vil dette gjøre noe med den måten du ser deg selv på og hvordan du verdsetter deg selv.

Hvis du er en kristen er du en ny skapning, det gamle er borte se alt er blitt nytt, og alt dette er også av Gud, det er ikke noe mer du skal gjøre for å få dette til!
2Kor 5:17-18
17 Så om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt.
18 Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss med Seg Selv ved Jesus Kristus, og gav oss forlikelsens tjeneste

Hvis det var slik at vi fikk en ny skapning i tillegg til den gamle, vil dette vært dårlige nyheter, ikke gode, som evangeliet egentlig betyr.
Vi ble nye skapninger, så vi ikke lenger skulle være slaver under synden.
Hvorfor opplever og erfarer jeg ikke det da sier du kanskje? Det er fordi du ikke ser deg selv slik, du tror fremdeles at du har en syndig natur på innsiden, for det føles slik ut, og det er derfor du handler deretter også. Hvis du ser deg selv som en ny skapning uten synd, vil du også vandre slik.

Hvis du sitter igjen med mange spørsmål etter det jeg har sagt akkurat nå, vil jeg anbefale deg en undervisning som tar opp dette temaet mye dypere.
Se min undervisning om Dr. Jekyll og herr Hyde kristen, hva er din sanne identitet på www.bibelundervisning.com.


 

Del 5 Ånd, sjel og kropp og verdi.

I karismatiske miljøer er det en populær forkynnelse som går ut på dette med ånd, sjel og legemet. Den går ut på at vi er en ånd, har en sjel og bor i en kropp.
På lang vei er jeg mye enig med den forkynnelsen, men faren ligger i når vi splitter veldig opp ånd, sjel og legemet. Faktisk så finner jeg ikke grunnlag for denne oppsplittingen i Guds Ord, du vil mer se at ånd, sjel og legemet er en enhet som henger sammen.

Ofte i denne forkynnelsen vil man si at ånden er den nye skapningen og den man virkelig er, faren med å si dette er at man også impliserer at sjelen og kroppen vår på sett og vis er litt ond. Hvis man skal følge logikken i dette vil man egentlig si at kroppen og sjelen ikke tilhører Gud, og den er fremdeles en del av den syndige skapningen. Dette er faktisk ikke Bibelsk.
Vi kan bare se på dette verset vi begynte denne undervisningen med:
1 Kor 6:20
For dere ble kjøpt for en høy pris. Gi derfor Gud ære i deres legeme og i deres ånd, for både legeme og ånd hører Gud til.

Så både ånden og kroppen tilhører Gud, det er ikke bare ånden som gjør det.

Dette synet om at ånden er god mens kroppen er ond kommer fra en Gnostisk tankegang om at alt materie er ondt mens det som er ånd er godt. Gnostikere mente at Jesus ikke kunne ha kommet i kjøtt og blod, men at han kun var en ånd. Denne vranglæren går blant annet Johannes sterkt imot både i Johannes Evangeliet og i hans brever.

Nå sier jeg ikke at de som forkynner en veldig oppsplitting av ånd, sjel og legemet er vranglærere, jeg hører på flere av dem ofte fremdeles, men det er noe ved logikken som lett kan kobles til en Gnostisk tankegang.

Bare et lite sidespor: De to vranglærende som de første kristen slet med og som påvirket de første kristen, var Gnosismen (som går ut på at synd ikke finnes, og at alt åndelig er godt og alt fysisk er ondt, Johannes snakket mot dette) og loviskhet (som at vi må følge bud og regler for å tilfredsstille og bli verdige for Gud, Paulus snakket mye om dette, spesielt i Galaterbrevet). Jeg tror dette er like aktuelt i dag, jeg kan se at disse vranglærene har påvirket oss mye. Men selv om vi har latt oss lure av noen av deres tankebygninger og filosofier, så betyr ikke dette at vi er frafallene, eller at vi har mistet frelsen, i så fall ville de fleste kristne ikke vært det. Jeg tror også begge vranglærene devaluerer oss som mennesker, de tar fra vår verdi.

Hvorfor er dette viktig? Jo fordi hvis du tror at sjelen og kroppen din er ond, hvordan kan du da akseptere deg selv eller se verdi i deg selv?
Du vil starte med å forakte din personlighet, som sitter i din sjel og den kroppen du ser i speilet hver morgen.
Du kan prøve å si hundrevis av ganger at du er akseptert av Gud at du er verdifull også videre, men hvis du indirekte tror at kroppen og sjelen din er ond, vil du heller aldri helt kunne fult ut akseptere deg selv og se din sanne verdi. Hele deg er skapt i Guds bilde, ikke bare din ånd!

Kroppen og sjelen er nøytral, men det kommer an på hvem som styrer den. Du har også fått en fri vilje, og du kan bruke din frie vilje til å gjøre noe galt med kroppen din eller noe godt. Pauls oppfordrer oss flere ganger: Siden dere er født på ny, er nye skapninger, bruk også kroppene deres til tjeneste for rettferdighet ikke for urettferdighet slik dere gjorde før. (Se blant annet Rom 6:15-23).
Gi ære til Gud ved deres lemmer sier også Paulus i det skriftstedet som vi begynte med i 1 Kor 6:20. Og Paulus sier også at vi våre legemer er et tempel for Den Hellige Ånd i verset før(1 Kor 6:19).

Vi har valg om å leve galt eller rette selv om vi er kristne, vi kan fremdeles velge å gi ære til Gud med våre kropper eller ikke, men om vi skulle ta feil valg, det vil si gjøre en synd, så fratar dette ikke oss vår nye skapning eller verdi, og det er heller ikke fordi sjelen eller kroppen som er ond, og vi må prøve og undertykke dem.

Kroppen vår har behov og lyster, og de kan påvirke oss, men det betyr ikke at de lystene i seg selv er onde, vi har valg og autoritet over våre lemmer og følelser også. Det er våre tanker som bestemmer våre handlinger, og vi kan ta tanker til fange før kroppen og sjelen vår reagerer på dem.

Jeg vet jeg kunne ha gått dypere i dette, men se min undervisning om Dr. Jekyll og herr Hyde kristen, hva er din sanne identitet på www.bibelundervisning.com, der forklarer jeg dette enda dypere.

Avslutning
Jeg håper du gjennom denne undervisningen har fått noen åpenbaringer om hvor verdifull du virkelig er! Og jeg håper de sannheter jeg har formidlet kan være med på å se din frihet i Kristus, og at du er kalt til frihet ikke til å legge deg under for ting som gjør deg trist og deprimert. Vit at du er utrolig verdifull for Gud, og gled deg i denne sannheten hver eneste dag.


 

Visjonen bak denne siden

1. Oppmuntre deg til å vokse i kristenlivet og en dypere forståelse av hvem Gud er og hans kjærlighet!
2. Hjelpe deg til å stå imot vår fiende, djevelen, slik at du kan få oppleve å leve et seirende kristenliv! Jak 4:7
3. Inspirere deg til å undervise andre!
4. Utruste og inspirere deg slik at du kan gå ut og fortelle andre om de gode nyhetene!