På Facebook

Bibelundervisning er på Facebook!
Følg med og få oppdateringer på Bibelundervisning sin Facebook side!

 
 


Få oppdatering om ny undervisning

Søtt tjenesten

Ukentlig Podcast

Abonner på ukens undervisning (podcast).
Se denne siden!
Du kan abonnere direkte (til iTunes, iPad, iPhones) her
Abonner

Da du ble kristen, fikk du en schizofren personlighet?

Opprettet søndag 25. juni 2017 00:00 Publisert Treff: 361

Kategori: Ukens undervisning fra Bibelen

I denne undervisningen vil jeg dele med deg den største oppdagelsen jeg har hatt som en kristen!

Jeg vokste litt opp med denne tanken om at jeg var en splittet person, og det var også tildels indirekte forkynt en del i karismatiske kretser på 80-90 tallet, at da vi ble en kristen fikk vi en ny natur på innsiden, men du hadde fremdeles dem gamle naturen i deg.
Den onde naturen var fremdeles en del av deg, og du måtte prøve på alle mulige måter å undertrykke den onde siden av deg selv, eller prøve å bli kvitt den helt. Det ble praktisert alt fra demonutdrivelse til streng selvdisiplin, og jeg har vært der og vært en av dem.

Dette førte meg ikke ut i frihet, jeg ble bare en mer frustrert kristen, for jo hardere jeg prøvde og jo flere demoner jeg fant og prøvde å kaste ut, jo vanskeligere ble det. Det var alltid noe mer. Noe mer jeg måtte gjøre, noe mer jeg ikke gjorde bra nok, kanskje det var noe synd jeg hadde gjort da jeg var i tenårene jeg ikke husket og ikke hadde bekjent som gjorde at denne «demonen» ikke forsvant?
En dag oppdaget jeg en sannhet som satte meg helt fri fra dette strevet!
Se ukens undervisning og jeg har også lagt med hele teksten under:



 

 Dette er en YouTube video. Besøke gjerne min kanal, der kan du også abonner på mine videoer! 


Lytt til undervisningen



Ble du en schizofren person da du ble en kristen?
Jeg vokste litt opp med denne tanken om at jeg var en splittet person, og det var også tildels indirekte forkynt en del i karismatiske kretser på 80-90 tallet, at da vi ble en kristen fikk vi en ny natur på innsiden, men du hadde fremdeles dem gamle naturen i deg.
Den onde naturen var fremdeles en del av deg, og du måtte prøve på alle mulige måter å undertrykke den onde siden av deg selv, eller prøve å bli kvitt den helt. Det ble praktisert alt fra demonutdrivelse til streng selvdisiplin, og jeg har vært der og vært en av dem. Dette førte meg ikke ut i frihet, jeg ble bare en mer frustrert kristen, for jo hardere jeg prøvde og jo flere demoner jeg fant og prøvde å kaste ut, jo vanskeligere ble det. Det var alltid noe mer. Noe mer jeg måtte gjøre, noe mer jeg ikke gjorde bra nok, kanskje det var noe synd jeg hadde gjort da jeg var i tenårene jeg ikke husket og ikke hadde bekjent som gjorde at denne «demonen» ikke forsvant?
For meg var Gal 2:20 et skriftsted jeg ikke helt forsto, eller ikke fikk til.
Gal 2:20
Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det livet som jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg.

For når jeg hadde dette bilde av meg selv, at jeg var både ond og god på samme tid, leste jeg dette skriftstedet slik:
Jeg må prøve å bli korsfestet med Kristus, jeg må forsøke alt jeg kan og gjøre alt jeg kan for og ikke leve ut den syndige «meg», slik at det ikke lenger er jeg som lever. Jeg må prøve å slette ut meg selv, og da vil Kristus forbli i meg. Og det livet jeg fremdeles må lev i den onde naturen, som jeg trodde var kjødet, det livet må jeg prøve å leve i tro, og da elsker Jesus meg.

Hvordan jeg kunne lese det på denne måte, forstår jeg ikke helt nå, men jeg var litt programmert til å tenke at jeg var en dualistisk person, at jeg var både syndig (føltes ut som jeg var mest dette) og litt hellig (når jeg fikk det til).
Hvis jeg var dette, er dette gode nyheter? Nei, så absolutt ikke! Og de gode nyhetene er ikke bare for de ikke kristne, men de er enda bedre nyheter for de som er kristne! Og det var noe jeg virkelig oppdaget for noen år tilbake.

Jeg leste også følgende skriftsted og var også forvirret, for som sagt jeg trodde kjødet var en del av min onde natur, som jeg fremdeles slet med og måtte korsfeste:

Rom 8:8-9 (BGO)
8 De som da er i kjødet, kan ikke være til behag for Gud.
9 Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til.

Dette skriftstedet er det ikke bare jeg som har slitt med, bare les noen forskjellige oversettelser, der de har oversatt kjødet med den onde natur eller de som ikke følger kjødet/den onde natur tilhører ikke Gud.

Oversettelsen jeg gav deg over er den nærmeste til grunnteksten og den sier rett og slett, de som er i kjødet de kan ikke, og tilhører ikke Kristus. Det vil si: de er ikke kristne.
Derfor når jeg leste dette får var jeg alltid redd for at hvis jeg hadde gjort noe i kjødet, en synd, så hadde jeg allerede falt ut av frelsen.

Hvis du virkelig forstår dette skriftstedet så er det et oppmuntrende ord Paulus gir, ikke en dårlig nyhet, at hvis du skulle følge etter kjødet så tilhører du ikke Gud lenger.
Nei, det Paulus sier er helt enkelt dette: Dere er ikke i kjødet, dere er i ånden. Guds ånd bor allerede i dere, dere er trygge, dere tilhører Kristus allerede!

En del er forvirret rundt dette med kjødet, og hva det er? Ofte tenker mange kristne at det fremdeles er en del av din natur, som du må prøve å korsfeste.

Men kjødet er rett og slett en måte å tenke på som ikke samstemmer med Guds karakter, natur og kjærlighet. Det handler ikke om at du må korsfeste deg selv, men det handler om at du må oppdager deg selv mer og mer, hvilket bilde du er skapt i, og at du forandrer dine tanker rundt dette. Det siste kalles omvendelse.
Omvendelse handler om fornyelse av dine tanker. Det handler ikke om at du må bli kvitt noe av deg selv, forakte deg selv, se ned på deg selv, fordømme deg selv når du har gjort noe galt, men du har tenkt feil om deg selv. Du glemmer, eller du har ikke forstått at du allerede er en helt ny skapning, det gamle er borte og alt er blitt nytt! (2Kor 5:17), og at du allerede er korsfestet med Kristus og du lever ikke alene lenger, du lever ikke lengre selv, du lever sammen med Kristus.

Kjødet er ikke en del av din identitet! Paulus sier veldig klart at det gamle syndige mennesket er korsfestet allerede, vi trenger hverken korsfeste syndelegemet eller ett eller annet kjød, det er korsfestet. Det bare trenger å gå opp for oss.
Rom 6:6
For vi vet dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være treller under synden.

Gal 2:20 (BGO)
Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det livet som jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg.

Gal 5:24
Og de som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.

Kol 3:1-3
1 Hvis dere da altså ble oppreist med Kristus, så søk de ting som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.
2 Ha sinnet rettet mot de ting som er der oppe, ikke mot de ting som er på jorden.
3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.

Kjødet er ikke en ond side ved deg selv som du må prøve å korsfeste! For du er en ny skapning, det gamle er borte se alt, ja absolutt alt, er blitt nytt (2Kor 5:17)! Alt betyr på grunnteksten: Alt.
Det et ingen ond gammel side ved deg selv som du må korsfeste! Jesus ble korsfestet for oss, for at vi ikke lenger skulle gå rundt å bære på et syndelegeme (Rom 6:6).
I det gamle testamentet så hadde alle et syndelegeme på grunn av Adam, og det var ingen måte å bli kvitt denne naturen på, men så sier Paulus:
Rom 6:6
For vi vet dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være treller under synden.

Dette er ikke min erfaring og jeg føler det ikke slik, sier du kanskje? Men forteller din erfaring og følelser alltid sannheten?

Men jeg opplever akkurat som Paulus i Romerbrevet 7, at det onde jeg ikke vil gjøre det gjør jeg, og det gode som jeg ønsker å gjøre, det gjør jeg ikke. Jeg opplever at det er alltid er noe i meg som ønsker å synde.
Men da vil jeg spørre deg: Beskriver Paulus i Romerne 7 det normale kristenliv?

Hvis du leser sammenhengen det står i så vil du se at han beskriver frustrasjonen det som en person vil oppleve når han igjen legger seg under loven, akkurat som jeg gjorde da jeg en gang prøvde å faste for 20 dager for å prøve å korsfeste den onde siden ved meg selv.

Når denne sannheten virkelig gikk opp for meg, at jeg var en helt ny skapning tvers igjennom, og at kjødet handlet om en måte å tenke på, ikke en del av min natur, så satte det meg i virkelig frihet!
Jeg sluttet med å forakte meg selv og fordømme meg selv, og til og med med min oppførsel forandret seg mye.
Dette er virkelig gode nyheter, og jeg vil også oppmuntre deg til å forandre dine tanker (omvend deg) rundt dette!

Se også undervisningen: Hvem er jeg? - En undervisning om identitet


 

Få oppdateringer om ny undervisning

Din e-post

* må fylles ut
 

Visjonen bak denne siden

Helbredelse og gjenoppretting av mennesket og menneskers liv er en oppdagelse av to viktige sannheter: Hvem Gud er, og hvem du i sannhet er!
1. Oppdage at Gud er kjærlighet.
2. Oppdage hva det vil si at du er skapt i Guds bilde og din verdi.
Se: Kjernen i det jeg underviser, Visjonen og Hvem er Bibelundervisning?