Noen sier: Gud krever alt av deg, hele ditt liv. Hva legger man egentlig i det? At jeg fra nå av ikke må gjøre en eneste synd, og jeg må være hundre prosent lydig i alt Gud sier?
Hvis dette er slik er jeg veldig uenig. Jeg vil heller si det på en annen måte: Gud er allerede mitt liv, jeg er hundre prosent hans, han er hundre prosent min (se Gal 2:20). Vi er ett. Da jeg ble gift tilhørte jeg ikke delvis min kone, og hun tilhørte ikke delvis meg. Vi tilhører hundre prosent hverandre.
Hva som kreves av meg som kristen er ikke mange bud og regler jeg må følge, selv bud som: Du må be å lese i Bibelen også videre, men han har et ønske om at du skal bli kjent med ham.
Gud krever ikke at du skal leve hundre prosent for ham, men han ønsker at du skal se at han er hundre prosent for deg.
Gud har egentlig ikke krav, for det ville ikke vært nåde, men han har et sterkt ønske om at du skal bli kjent med ham og gjøre ham kjent for andre.
0
