Jeg jobber i Nord-Thailand, og her driver vi en lørdagsskole. En lørdag da vi hadde over 60 barn, var ganske sliten etter fire timers kjøring for å hente og sende alle barna hjem igjen og å undervise i engelsk i fire timer. Jeg startet og reflekterte over dette: Hvorfor hadde jeg en følelse av tilfredshet og glede?
For nesten 20 år siden, da jeg begynte å tenke på å reise til et annet land for å dele de gode nyhetene. Hadde jeg ikke planer om å ha skole eller jobbe med barn. Jeg hadde sett for meg et litt annerledes liv?
Jeg så ikke på meg selv som engelsklærer eller sjåfør. Det var det siste jeg tenkte på.
Jeg tenkte over dette og lurer på hvorfor jeg fortsatt hadda så stor glede av å gjøre dette? Jeg kunne ha valgt et mye enklere liv, så hvorfor valgte jeg dette?
Det er ikke de tingene vi kanskje tror som gir oss glede! Det som virkelig gir oss glede, er å oppmuntre og bety noe for andre.
Så ved å kjøre fire timer for å hente alle barna og bruke fire timer på å undervise i engelsk, vet jeg at jeg ikke gjorde det for meg selv.
Gleden jeg følte var fordi jeg gav kjærlighet til disse barna.
Mange av dem vet ikke hva kjærlighet er, mange av dem har hatt et vanskelig liv og kommer fra ødelagte familier, og jeg ville bare dele Guds kjærlighet med dem på en praktisk måte. Dette er hvorfor jeg gjør dette, og det kalles kjærlighet.
0
