Både i 1Joh 4:17 og i Rom 8:15 snakkes det om en frykt for straff eller en ånd som leder oss inn i frykt. Hva slags frykt er deg egentlig snakk om her?

Vi kan ofte snakke om bekymring, som er en form for frykt, eller frykt for hva fremtiden vil bringe. Vi kan kanskje ha fobier eller vaner som har sin rot i frykt.
Vi kan kanskje ha frykt for å komme for sent på jobben, forsove seg, frykt for hva vi spiser også videre. Vi kan ha frykt for sykdommer eller frykt for å stå foran ande mennesker å si noe, menneskefrykt.
Som en kristen prøver vi å oppmuntre hverandre med å si at vi trenger ikke å frykte, det står til og med 356 ganger i Bibelen, en for hver dag, så vi trenger ikke å frykte noe.

Jeg har møtt eller snakket med mange personer som har en stor, stor frykt, selv om de kanskje ikke gjenkjenner den helt selv.

Skal jeg fortelle deg hva slags frykt dette er? De har en frykt for at Gud ikke vil høre deres bønner, beskytte dem, helbrede dem, tilgi dem, forsørge dem eller det kan til og med være at de er redd for at de har mistet frelsen på grunn av en synd de har gjort, eller at de har ikke lest i Bibelen, gått kirken, bedt på en stund eller ikke vært lydige og fulgt hans perfekte vilje. De har en frykt for at Gud er misfornøyd og at de ikke er til behag for ham, og at Gud vil på en aller annen måte avvise dem på grunn av dette.
Kan jeg fortelle deg en sannhet? Du har blitt løyet til! Du tror på en løgn om at du fremdeles lever under loven!


Dette er også en del av en undervisningsserie om loven og nåden, se hele serien her!



1 John 4:18 (eBibelen – Guds Ord)
18 Det er ingen frykt i kjærligheten. Men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut, for frykten regner med straff.

Rom 8:15 (eBibelen – Guds Ord)
15 For dere fikk ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle bli ført inn i frykt, men dere fikk barnekårets Ånd, og i Ånden roper vi: “Abba, Far!”

Hva slags frykt er deg egentlig snakk om her?

Det var denne frykten de levde under da loven kom ved Moses. De var alltid redde for at de ikke kunne strekke opp. De prøvde så godt de kunne å følge lovens bud, men de nådde aldri helt opp.

Noen trodde de hadde fått det til, at de klaret det ganske bra å følge loven, og de gjorde dette på full tid til og med, men så kom det en mann og sa: Deres rettferdighet må til og med overgå disse. Og det handlet ikke bare om at hor var å ligge med en som ikke er sin kone, men selv bare å tenke tanken er å bryte denne loven og fortjener dødsstraff. Videre fortsetter han med å si at bare å si til en person: Din dust, er å fortjener helvetes ild, og at vi burde kutte av oss hendene og plukke ut øynene, (og kanskje til og med tungen) for å unngå å gå fortapt. I tillegg så påstår denne mannen at han er Guds sønn, og at vi må være helt perfekte slik som Gud, hans far er perfekt. Dette er jo umulig, det er jo umulig å holde denne loven. Det er jo umulig for oss å være til behag for Gud eller at han skal være fornøyd med oss på denne måten!

Men her er de gode nyhetene: Joh1:17 (eBibelen – Guds Ord)
17 For loven ble gitt ved Moses, men nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

Rom 6:14 (eBibelen – Guds Ord)
14 For synd skal ikke herske over dere, siden dere ikke er under lov, men under nåde.

Rom 8:3 (eBibelen – Guds Ord)
3 For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende Sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld: Han fordømte synden i kjødet,

Gud er ikke fokusert på hva du har gjort, gjør eller ikke har gjort, men han vil at du skal oppdage hva Jesus har gjort for deg.

Hans fokus er ikke på hvor mange synder du har gjort idag, og om du har omvendt deg fra absolutt alle synder du har gjort siden du var tre år gammel, og han vil ikke tilgi deg før du har gjort det. Dette er å legge seg under loven igjen, og du er ikke under den lenger, det sier Paulus veldig klart! Du har blitt satt i frihet fra dens regime og tyranni.

For loven vil alltid fokuser på alt som er galt med deg, eller ting du ikke har gjort eller burde gjøre, den vil alltid bringe med seg frykt. Den vil alltid si: Du er ikke bra nok, du burde, du skulle. Den vil si: Om jeg bare… Om jeg bare ba nok, om jeg bare sluttet med denne synden, da vil Gud høre mine bønner, da er han fornøyd med meg og jeg er til behag for ham.

Det var denne frykten de levde under etter at loven kom ved Moses, og de så ikke sannheten som ville komme ved Jesus Kristus, de så ikke at nåden vil ta hånd om frykten om: Klarer jeg noen gang å nå opp, blir jeg noen gang rettferdig eller hellig nok? Eller: Er jeg til behag for Gud? Er jeg tilgitt?

Det er denne frykten Paulus tar opp i Rom 6 og 8, og der sier han rett ut og forteller dem: Dere er ikke under loven, dere er ikke under dens frykt. For Gud har ikke gitt oss fryktens ånd så vi igjen skulle være redde for om vi ikke skulle klare å nå opp ved loven, men han har nå gitt oss en ånd som gjør at vi frimodig kan ha et nært fellesskap med Gud og vi kan kalle ham: Pappa! (Rom 8:15).
Han har til og med tilgitt oss alle våre synder og holder dem ikke opp imot oss (2Kor 5:19, Salme 103:3,10-13).
Ef 4:32 (eBibelen – Guds Ord)
32 Og vær gode mot hverandre, vær ømhjertet og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

Kol 2:13-15 (eBibelen – Guds Ord)
13 Og dere som var døde i deres overtredelser og uomskårne kjød, har Han gjort levende sammen med Ham. Og Han har tilgitt dere alle overtredelsene,
14 og Han slettet ut håndskriftet som stod imot oss med bud, det som vitnet imot oss. Og Han tok det bort, ved at Han naglet det til korset.
15 Han avvæpnet myndighetene og maktene, og vanæret dem offentlig da Han triumferte over dem på korset

Hvis du et redd for at Gud ikke har tilgitt deg, hva sier dette Kolloserbrevet 2 her? Han sier at han allerede har tilgitt oss, tilgitt oss hva? Jo alle våre synder!
Når skjedde dette? Da du ble en kristen? Da du bekjente din synd? Da du angret på din syd? Eller du overbeviste Gud at du aldri skulle gjøre den gale tingen igjen.
Når ble skyldbrevet som fienden kunne fordømme oss med på grunn av vår synd tatt bort?
Les hva det står her igjen: Han naglet det til korset. Når skjedde dette? Hver gang du har bekjent din synd? Nei han gjorde det for 2 000 år siden på et kors, en gang for alle. Jesus døde og tilregnet ikke deg din synd en gang for alle. Han går ikke opp og ned av korset hver gang du synder, han gjorde det en gang for alle og for alltid.
Det betyr ikke at alle har mottatt den, det et fremdeles ditt valg. Men du trenger ikke å gå ned på dine knær, subbe deg bort til korset(eller frem til første benk) å be: Vær så, vær så snill tilgi meg igjen! Du kan bare si: Takk Gud for din tilgivelse og jeg kan bare velge å ta den imot. Jeg kan igjen sette min lit til det Jesus allerede har gjort for meg.

Når det kommer til tilgivelse så tenker mange at det er noe jeg igjen må gjøre meg fortjent til å få. En grunn er at vi ofte tenker på vårt forhold til Gud, som vårt forhold til andre mennesker.
Det kan være mennesket du har såret og som du har opplevd ikke vil snakke med deg før du har gjort opp for deg og bedt om tilgivelse. Er Gud slik? Husker du fortellingen om den bortkommende sønnen i Lukas 15. Hadde faren mange krav til sin sønn når ham kom tilbake? Måtte sønnen ramse opp alle sine synder, før faren kom han i møte? Og ikke minst: måtte han bevise for sin far at han virkelig hadde omvend seg før han kunne kalles sønn igjen?
Svarte på alle disse spørsmålene er: Nei.

1Joh 4:18 sier også at frykten har med straff å gjøre. Når vi legger oss under loven ved å tro løgnen om at vi er under den, vil vi konstant ha en frykt for straff. En oversettelse på engelsk, King James, sier: Fear has torment. Frykt vil pine og plage deg.
For å ta praktiske eksempler på dette, og som du kanskje kan kjenne deg igjen i:
Hvis du er redd for at Gud ikke har behag i deg fordi du: Ikke leste Bibelen i dag, gjorde en synd du har gjort veldig ofte, latt være å gjøre noe som du burde ha gjort, ikke bedt på en stund eller ikke har bekjent alle dine synder også videre så har du denne frykten for straff. Du er redd for at Gud vil på en eller annen måte avvise deg, fordi din oppførsel ikke var perfekt eller slik den burde være eller ha vært. Og da tror du at du lever fremdeles under loven.

Jeg har møtt på, og fått utallige e.poster (jeg får dem nesten ukentlig) av kristne som opplever seg pinet og plaget (tormented) av disse tankene: Er jeg til behag nok for Gud? Lever jeg hundre prosent overgitt? Har Gud tilgitt meg? Og det har også ofte en forbindelse med at de har gjort en synd, og er redd for at de har begått den utilgivelige synd, som ikke kan bli tilgitt og de kanskje har mistet frelsen.
Andre igjen er kanskje fremdeles plaget med frykte om de er bra nok for Gud eller ikke. De vet at de er på vei mot himmelen, men de har fortsatt frykt for at Gud ikke vil høre deres bønner, beskytte dem, forsørge dem, tilgi dem eller helbrede dem før alt er perfekt, før de har klart å leve hundre prosent for Gud. Men problemet er at dette er en umulighet, og dette er igjen å tro at du lever under loven. Du er bare blitt lurt! Du er lurt til å tro at du lever under loven!

Gud har behag i deg fordi du er hans sønn eller hans datter, og fordi han skapte deg i sitt eget bilde! Gud forholder seg ikke til deg basert på lov og hva du har gjort og ikke har gjort, men han forholder seg til deg som en god far som har behag i sitt barn. Ikke fordi de oppfører seg perfekt, men fordi de er hans barn.
John 1:12 (eBibelen – Guds Ord)
12 Men så mange som tok imot Ham, dem gav Han retten til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn,
1 John 3:1 (eBibelen – Guds Ord)
​1 Se hvilken kjærlighet Faderen har gitt oss, at vi skal kalles Guds barn!



Dette er en del av en undervisningsserie, se hele serien her!


Vipps: 900 90 354
Kontonr. 9710 27 46787

Total Page Visits: 1057 - Today Page Visits: 1