Jeg jobber i Nord-Thailand, og her driver vi en lørdagsskole. En lørdag da vi hadde over 60 barn, var ganske sliten etter fire timers kjøring for å hente og sende alle barna hjem igjen og å undervise i engelsk i fire timer. Jeg startet og reflekterte over dette: Hvorfor hadde jeg en følelse av tilfredshet og glede?
For nesten 20 år siden, da jeg begynte å tenke på å reise til et annet land for å dele de gode nyhetene. Hadde jeg ikke planer om å ha skole eller jobbe med barn. Jeg hadde sett for meg et litt annerledes liv?
Jeg så ikke på meg selv som engelsklærer eller sjåfør. Det var det siste jeg tenkte på.
Jeg tenkte over dette og lurer på hvorfor jeg fortsatt hadda så stor glede av å gjøre dette? Jeg kunne ha valgt et mye enklere liv, så hvorfor valgte jeg dette?
Det er ikke de tingene vi kanskje tror som gir oss glede! Det som virkelig gir oss glede, er å oppmuntre og bety noe for andre.
Så ved å kjøre fire timer for å hente alle barna og bruke fire timer på å undervise i engelsk, vet jeg at jeg ikke gjorde det for meg selv.
Gleden jeg følte var fordi jeg gav kjærlighet til disse barna.
Mange av dem vet ikke hva kjærlighet er, mange av dem har hatt et vanskelig liv og kommer fra ødelagte familier, og jeg ville bare dele Guds kjærlighet med dem på en praktisk måte. Dette er hvorfor jeg gjør dette, og det kalles kjærlighet.
0
Noen når de ser på oss og vår tjeneste, kan de kanskje dømme oss og tro at vi gjør dette fordi vi ønsker å få mye penger ut av det (her ute er det en del som tenker slikt), eller vi vil ha folk til å rose oss eller å skape ett navn for oss selv, eller for å vise folk hva slags stor og fantastisk tjeneste vi har (jeg vil ikke si at vi har dette da), men dette er ikke våre hjerter i det hele tatt, og jeg vet at Gud vet det også.
Noen ganger kan vi som står i en fulltidstjeneste føle oss ensomme, glemt, avvist, misforstått, baksnakket og så videre, men det som holder meg gående er ikke hva andre sier om oss eller hvordan folk dømmer oss.
Jeg vet at Bibelen også forteller oss at vi vil møte forfølgelse, selv når vi gjør Guds vilje og deler hans kjærlighet.
Så det som holder meg i gang og her ute er å dele Guds kjærlighet, og jeg vet at det er vårt hjerte å gjøre det, og det vet Gud også. Vi er ikke perfekte, men i våre hjerter ønsker vi å gjøre Guds vilje.
Vi som familie gjør ikke denne tjenesten fordi vi ønsker å bli gjøre folk eller få stor anerkjennelse, men vi gjør denne tjenesten på grunn av Gud. Hvis folk misforstår oss, spiller det ingen rolle hvis våre hjerter er rett for Gud, og Gud vil alltid fullføre det han har startet.
Jeg vet at denne tjeneste ikke er våres også, den er hans! Vi prøver ikke å bygge vårt eget rike. Vi bygger Guds rike, og det er det som gir oss glede og holder oss i gang.
Det handler ikke om oss, men det handler om ham.
Noen ganger kan jeg også føle meg avvist, glemt, misforstått, baksnakket osv. og det kan gjøre meg trist og til og med deprimert til tider, men jeg blir glad når jeg tenker på at det vi gjør har en påvirkning på så mange menneskers liv, langt utover det vi kan se, og at vi prøver ikke å behage mennesker, men å gjøre Guds vilje.
(Jeg vet vi har hatt stor innflytelse på mange menneskers liv også, og senest i dag besøkte vi en Shan person som jeg ledet til frelse for over 20 år siden.)
For å sitere en gammel Petra-sang: I don’t want to be a man pleaser, but a God pleaser. Jeg ønsker å gjøre det jeg vet ligger på min gode fars hjerte, det som gleder ham. Jeg vil gjøre hans vilje, ikke min egen! Det gir oss glede!
Kolosserne 3:23
23 Og hva du enn gjør, gjør det av hjerte, som for Herren og ikke for mennesker
Galaterne 1:10
Er det nå mennesker eller Gud jeg vil overtale? Eller forsøker jeg å gjøre mennesker til lags? For hvis jeg fremdeles gjorde mennesker til lags, var jeg ikke Kristi tjener.
Efeserne 6:7
7 Gjør deres tjeneste med velvilje, som for Herren og ikke for mennesker.
Se også denne serien!
Vipps: 900 90 354
Kontonr. 9710 27 46787
