Fordømmelse er ofte en av de største grunnene til at vi mister frimodigheten i bønn.
Den holder oss tilbake. Den gjør oss usikre. Den får oss til å trekke oss unna Gud – akkurat når vi egentlig trenger å komme nær.
Fordømmelse kan komme på ulike måter. Noen ganger gjennom synd vi selv vet at vi har gjort. Samvittigheten reagerer, og hjertet begynner å dømme oss.
Andre ganger kommer den uten at vi helt forstår hvorfor. En følelse av ikke å være god nok. Ikke å strekke til. Ikke å være verdig.
Og vi må heller ikke glemme at vi har en fiende som gjerne vil anklage og fordømme. Han ønsker å så tvil om hvem vi er, og om vi virkelig kan komme frimodig til Gud.
Men hvis vi ikke gjennomskuer dette, vil fordømmelsen sakte men sikkert stjele frimodigheten vår.
- Dette er syvende del av undervisningsserien «Bønn er spennende». Jeg vil legge ut hele serien samlet på Nettbibelskolen. Meld deg gjerne på, så får du oppdateringer og informasjon når resten av serien blir tilgjengelig.
Gave: Vipps 900 90 354
Ha det rette bildet
Dette punktet henger tett sammen med det jeg allerede har vært inne på.
For hvis vi har et rett bilde av vår himmelske Far, vil vi også ha frimodighet til å be om det vi ønsker – så lenge det er i tråd med hans vilje.
Men når fordømmelse får plass i hjertet, er det ofte frimodigheten som forsvinner først.
Når fordømmelse kommer inn
En effekt av synd er ofte at vårt eget hjerte begynner å fordømme oss. Og når hjertet fordømmer oss, mister vi lett frimodigheten når vi ber til Gud. Vi blir usikre, trekker oss tilbake og begynner å tvile på om vi i det hele tatt kan komme til Gud og be.
Det er viktig å forstå dette: Det er ikke først og fremst synden i seg selv som ødelegger bønnelivet – det er fordømmelsen som følger etter, når den får bli stående.
Fordømmelse sier:
«Du har feilet igjen.»
«Nå kan du ikke komme til Gud.»
«Du må skjerpe deg før du kan be.»
Og når vi tror på disse løgnene, mister vi frimodigheten.
Hva gjør vi når vi har syndet?
Spørsmålet er ikke om vi feiler og synder, men hva vi gjør når det skjer.
Bibelen gir oss et veldig klart svar: 1 Joh 2:1–2
Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en Talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige.
Og han er selv soningen for våre synder – ikke bare for våre, men også for hele verdens.
Når vi synder, kaller Gud oss ikke bort fra seg. Han kaller oss til seg. Han avviser oss ikke.
Vi har en Talsmann hos Faderen. Jesus står der ikke for å anklage oss, men for å tale vår sak.
Derfor er løsningen aldri å trekke seg unna Gud – men å løpe inn i hans tilgivende armer.
Hvem er det som fordømmer?
Det er viktig å være tydelig her: Det er ikke Gud som fordømmer oss når vi synder. Det er vårt eget hjerte – og ofte djevelen – som gjør det.
Gud peker ikke på vår synd for å skyve oss bort. Han peker på Jesus for å trekke oss nær.
Når fordømmelse får lov til å bli stående, stjeler den frimodigheten vår. Men når vi tar imot Guds tilgivelse, mister fordømmelsen sin kraft.
Frimodighet gjenopprettes i nåden
Frimodighet kommer ikke av et perfekt liv. Den kommer av å vite hvem vi er i Kristus, og hva han allerede har gjort for oss.
Når fordømmelsen mister taket, kommer frimodigheten tilbake.
Og når frimodigheten er tilbake, blir bønn igjen naturlig, ærlig og full av tillit.
Ett hinder for bønnesvar – be med egoistiske motiver
Jak 4:3
Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.
Disse ordene taler ganske tydelig. Bibelen viser oss at det faktisk går an å be galt.
Hvis vi ber kun ut fra egoistiske motiver – der fokuset bare er på egne lyster, egen vinning eller selvopptatthet – vil vi ofte ikke få det vi ber om. Derfor ser vi igjen hvor viktig det er å være vise og forstandige når det gjelder Guds vilje.
Å be kun etter egen vilje, uten å ta hensyn til Guds hjerte og hensikt, kan ofte være å be galt.
Derfor trenger vi å la oss forvandle i vårt sinn, slik at vi kan forstå hva som er Guds vilje:
Rom 12:2 …så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til behag for Gud, det fullkomne.
Og som Paulus også sier: Ef 5:17
Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.
Når vi lærer å kjenne Guds vilje og hjerte, blir bønn ikke et uttrykk for egoisme, men et samarbeid med Gud – og det er da vi ofte ser bønnesvar.
- Neste del, som kommer neste uke, vil handle om:
Selvmedlidenhet et hinder for bønnesvar. - Dette er syvende del av undervisningsserien «Bønn er spennende». Jeg vil legge ut hele serien samlet på Nettbibelskolen. Meld deg gjerne på, så får du oppdateringer og informasjon når resten av serien blir tilgjengelig.
Hvis du ønsker forbønn, kan du fylle ut skjemaet under:
Siste ukers undervisning:
- Hvis noen betrodde deg noe som var verdifullt for dem, ville du sannsynligvis tatt godt vare på det. Tilliten deres ville betydd noe for deg. Har du […]
- Det er lett å si at vi stoler på Gud når regningene er betalt og vi har litt igjen på kontoen. Men hva skjer når en uventet […]
- «Hvis penger er roten til alt ondt, hvorfor samler vi da inn penger til misjon, menighetsarbeid og hjelp til mennesker i nød? Du har sikkert hørt uttrykket […]
- «Gi, så skal Gud gi deg mye mer tilbake!» Mange har hørt slike løfter. Noen har gitt i håp om økonomisk rikdom, mens andre har blitt så […]
- Det finnes få ting som påvirker troen og livet vårt mer enn bildet vi har av Gud. Ser vi ham som en streng Gudfar som må holdes […]
- Hvis tienden ikke blir pålagt kristne som en lov, betyr det da at givertjenesten ikke lenger er viktig? Nei, tvert imot. Når vi kommer til Det nye […]
- Hva skjer dersom du ikke gir tienden? Mister du Guds velsignelse? Kan økonomien din bli rammet? Trekker Gud tilbake sin beskyttelse? Eller stjeler du fra Gud dersom […]
Oppdag mer fra Bibelundervisning
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
