Dr. Jekyll og herr Hyde kristen?

Opprettet søndag 11. november 2012 01:00 Publisert Treff: 12103

Kategori: Les undervisningen

 


  • PDF!
    Du kan last ned hele teksten på et pdf. dokument her!
    (Anbefales hvis du vil printe det ut, eller hvis du vil lese den på lesebrett som iPad og lignende) 

 

Hva er din sanne identitet som en kristen?

Har en kristen to naturer? En ond og en god? Er det din onde syndenatur som får deg til å synde?
I denne undervisningen vil jeg svare på disse spørsmålene. Jeg tror svaret jeg har vil overaske deg litt, og kanskje til og med utfordrer det du før har hørt og blitt lært om dette emne?

Har du prøvd igjen og igjen vinne seier over syndeproblemer du sliter med, men du føler hele tiden at det er en del av deg som du ikke klarer å overvinne?
Du føler at du sitter fast og at du aldri vil komme deg løs fra det? Du føler deg maktesløs i forhold til dine syndeproblemer og andre problemer som frykt og bekymring, og du tenker: Er det noen vei ut, finnes det noen svar på dette? Eller er dette bare den jeg er?

Du har kanskje prøvd forskjellige metoder: En til en partner, der du er åpen med ditt syndeproblem, terapi, prøve å minne deg på syndens konsekvenser og problem, ta fristende tanker til fange. Hvis det er seksuelle fristelser du sliter med har du kanskje prøvd pornofilter på din PC, eller en person du forteller det til hvis du faller, eller kanskje du til og med har kastet PC-en ut, eller du har prøvd å gjøre en pakt med dine øyne så du ikke ser på en kvinne med lyst, eller du prøver alltid å se vekk (bounce your eyes) når du ser en vakker kvinne.

Hvordan fungerer disse tingene for deg? Har du seier? Kanskje du har det for en periode, og du føler godt om deg selv, men så faller du igjen og du går igjennom den gamle karusellen igjen: Prøve å ikke synde, føler litt godt om seg selv, falle, føle deg fordømt og elendig igjen, ta seg litt sammen, klare det litt igjen, føler deg litt ”hellig”, men så falle igjen. Er dette et normalt kristen liv? Skal det være slik eller er det noe som kan sette deg fri fra denne onde sirkelen?
Rom 7:24
Å, jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg ut fra dette dødens legeme?

Uttalelsen jeg vil nå si kan du kanskje stusse litt på, og den stemmer kanskje ikke helt med din teologi, men jeg skal i denne undervisningen prøve å vise deg dette gjennom Bibelen:

En kristen har ikke lenger et syndeproblem, lystproblem, begjær problem også videre. Hvis du sliter med synder har du et identitets problem, du vet ikke helt hvem du virkelig er og hvem den nye skapningen du ble da du tok imot Jesus er. Synd blir et problem for deg hvis du velger ikke å leve etter din nye natur, men i utgangspunktet så er ikke synd et problem lenger etter at du ble født på ny.

Var synd et problem i Jesus sitt liv? Han ble fristet på samme måte som oss, men Jesus falt aldri i synd. Synd var ikke et problem i hans liv, hvis ikke kunne han ikke ha død for oss. Johannes sier at slik Jesus er, slik er vi akkurat nå i denne verden (1Joh 4:17).

Paulus sier også at vi er død til synd.
Rom 6:2
På ingen måte! Hvordan kan vi som døde fra synden, fortsette å leve i den?
Romans 6:7
For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.

Er synd et problem for en som er død? Så hvis vi er død med Kristus, er synd et problem?
Så problemet er ikke synd, men at vi ikke regner oss selv død til synd.  Vi kan leve som om synd fremdeles var et problem, men igjen går dette ut på at vi ser ikke hvem vi virkelig er.

Det at du ikke vet hvem du egentlig er og hvor stor kraft du egentlig har, er grunnen til at du aldri føler at du blir fri og at du føler deg maktesløs i forhold til dine syndeproblemer. Som en kristen trenger du ikke å kjempe med din syndenatur lenger, men du trenger å forstå hvem du virkelig er (i Kristus), og at du har autoritet og kraft til å stå i mot den makt som synd er. Synden trenger ikke å ha makt over deg lenger, Jesus gjorde faktisk noe med syndens problem da han døde og triumferte over den på korset. Som en kristen trenger vi bare å se det.

Du tenker kanskje fremdeles: Dette kan jo ikke stemme, dette er ikke min realitet, jeg føler jeg fremdeles sliter med syndeproblemer. Men er det synden som er din identitet? Er du kun en synder som venter på, eller håper på å komme til himmelen en gang? Hvis din tankegang er at du bare er en synder, med syndeproblemer så vil det være din realitet og identitet, men dette er ikke den sanne realiteten om deg, og det er ikke den du egentlig er. Din sanne identitet er at du er født på ny, du er født av Gud, du er en ny skapning og denne skapningen kan ikke synde.
1Joh 3:9
Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, for Hans sæd blir i ham. Og han kan ikke synde, for han er født av Gud.

Din nye gjenfødte natur kan ikke synde, og den nye naturen er den du virkelig er. Men hvorfor synder jeg fremdeles da? Er det fordi jeg også fremdeles har en syndenatur? Er jeg både en ny skapning og har jeg også fremdeles en syndenatur?
At vi er en ny skapning og alt er blitt nytt er noe som de fleste kristne har hørt (2Kor 5:17), men ofte er dette bare en kristen frase vi sier uten at vi helt tenker på den praktiske tilegnelsen av den.


 

Har vi to naturer?

Jeg vet ikke om du er kjent med Robert Louis Stevensons novelle fra 1886 om Dr. Jekyll og herr Hyde? Den handler om Dr. Jekyll som finner opp et serum som vil skille det onde i ham fra det gode, men serumet har sine bivirkninger og gjør at han får et splittet personlighet. Der han om natten er den onde Hyde, som likt et rovdyr dreper mennesker, voldtar, stjeler og gjør onde ting, men om dagen er han den snille doktor Jekyll, som står opp for rettferdighet og er imot ondskap.
Etter hvert så klarer ikke Jekyll å kontrollere den onde siden av seg selv, og den tar mer og mer over.
Vi alle ønske, å være Dr. Jekyll, men ofte føler vi som om vi på innsiden er herr Hyde, og at vi har et skjult liv som er ondt, og det kan nesten føle som det onde tar mer og mer kontroll over våre liv noen ganger.

Dette er kanskje også litt likt det som Paulus beskriver i Romerbrevet kapittel syv.
Rom 7
15 For det jeg gjør, forstår jeg ikke. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.
19 For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.
24 Å, jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg ut fra dette dødens legeme?


Her kan det virke som om vi har to naturer på innsiden og at Paulus også slet med disse to naturene.

Jeg har hørt noe som underviste om at vi kristne har to naturer, men at vi må holde den onde naturen i sjakk. Vi må ikke la den onde naturene få slippe til i våre live.

Før jeg går videre så bare la meg si at jeg har i mange år trodd dette selv, faktisk nesten helt frem til nå, at kristen har to naturer; en god og en egoistisk. Jeg har selv nevnt dette i noen av mine tidligere undervisninger, selv om jeg har ikke hatt noen konkret undervisning på dette emne, før nå.

To ulver
Noen illustrerer dette med at de kristne har to naturene som kjemper mot hverandre ved en historie om to ulver: Det var en gang en eskimo som hadde en svart og en hvit ulv, og han brukte dem i veddeløp. Hver gang de løp så visste han alltid hvem som ville vinne. En dag var det en som spurte: "Hvordan vet du hvem som vinner?" "Den jeg mater mest." Svarte eskimoen.  
Jeg har hørt diverse varianter av denne historien, blant annet at det var en indianer med to hunder i steden, så ikke arrester meg for å ha sitert den feil, men poenget er den samme: Den du mater mest vinner.

En del tar denne illustrasjonen og sier at kristen har to naturer, men det er den du mater mest som vil vinne. Så husk på å mate din gode natur, og hold den onde i sjakk, la den sulte.
Er det slik Bibelen fremstiller det? Sier den at kristne har to naturer?

Manger kristne tror at de har to naturer, og at det eneste som skjedde da vi ble en kristen var at vi fikk en ekstra natur, en ny skapning, men at synden naturen eller vår gamle natur er fremdeles levende. Og disse to naturene kjemper om ditt liv og din oppmerksomhet.
Jeg hørte nylig på noen kristen rocke grupper fra 80 tallet. En av gruppene jeg hørte på sang at det var som om de hadde to identiske tvillinger på innsiden, den ene var god den andre ond, og de kjempet om deres liv, og de ba om at den gode ville vinne. Den andre sang om at de hadde fått nok av sitt gamle menneske og ville ta en hammer og spiker og korsfeste det. Begge to handlet om at vi kristne har en ond natur også, og at vi må holde den onde naturen i sjakk.

Hvis denne kampen var en realitet så er det faktisk en helt umulig kamp, der er dømt til å mislykkes. Du kan kanskje føle at du har seier en stund, men du vil alltid føle at den mørke delen av deg vil kommer til syne igjen.
Jesus sa følgende da fariseerne sa at det gode som Jesus gjorde måtte komme fra djevlene og at han var fra djevlen siden han ikke fulgte loven og helbredet på en søndag:
Mark 3:24-25
24 Hvis et rike er kommet i strid med seg selv, kan ikke det riket bli stående.
25 Og hvis et hus er kommet i strid med seg selv, kan ikke det huset bli stående.


Dette vil også si at hvis du er i en kamp mot deg selv, den gode mot den onde siden av deg, så kan du ikke vinne, det er umulig.

Den gamle natur ble korsfestet!
La meg vise deg hva som skjedde med den gamle naturen, syndenaturen, det gamle menneske og kjødet da du ble en kristen ut i fra Bibelen:
Gal2:20
Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det livet som jeg nå lever i kjødet , lever jeg i tro på Guds Sønn, som elsket meg og gav Seg Selv for meg.

Rom 6:6
For vi vet dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være treller under synden.

Gal 5:24
Og de som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.

Kol 3:1-3
1 Hvis dere da altså ble oppreist med Kristus, så søk de ting som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.
2 Ha sinnet rettet mot de ting som er der oppe, ikke mot de ting som er på jorden.
3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.


Kol 3:9
9 Lyv ikke for hverandre, siden dere har avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger,

Ef 4:22-24
22 så har dere avlagt det som hører til deres tidligere framferd, det gamle menneske, det som blir fordervet ved de forførende lyster,
23 til fornyelse i deres sinn ved Ånden,
24 og dere har ikledd dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet


2Kor 5:17
17 Så om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt.

Jeg tror de fleste kristne er enige om at dette siste skriftstedet her er snakk om hva som skjedde da vi ble kristne. Selv om det er noen som mener at dette bare er billedlig på noe som vil skje en gang når vi kommer til himmelen. Den siste teorien finner jeg ikke grunnlag for i Bibelen.
Men hovedsakelig tror de fleste kristne at da vi ble født på ny fikk vi en ny ånd og ny natur på innsiden. Men det som ofte skjer er at vi ikke erfarer og ikke alltid føler at dette er sant, og vi automatisk og ubevist konkluderer med at vi også fremdeles må ha en syndig natur på innsiden.

En annen ting som skaper forvirring på dette område, og som jeg kanskje tror er den største grunnen, er den måten mange har undervist og underviser og tenker på når det kommer til inndeling av ånd, sjel og legemet. Jeg skal komme tilbake til dette mot slutten av undervisningen.

Legg merke til alle skriftstedene jeg har gitt deg over. Disse sier ikke at vi har en syndenatur lenger! Det står at vår gamle syndenatur(syndelegemet), eller det gamle menneske ble korsfestet med Jesus. Dette står i fortid, vi ble korsfestet, ikke vil bli eller holder på å bli korsfestet, men ble eller allerede er.

Korsfeste syndenaturen?
Mange mennesker tenker at vi må korsfeste den gamle naturen, så de prøver så godt de kan og holde seg til bud og regler. De tenker at bare jeg kan følge disse buden og reglene så korsfester jeg syndenaturen i meg og holder den i sjakk.

Bud og regler du kan sette, eller som kanskje andre setter for deg, kan være bygd på de ti bud, men ofte lager vi andre regler også som: Jeg må lese i Bibelen og be minst en time om dagen. Jeg må huske på å slå av TV-en hvis et usømmelig program kommer på, jeg skal alltid være snill og hjelpsom mot andre, jeg må gå i kirken hver søndag. Hvis du er en mann kan du tenke: jeg må passe på hvor jeg har øyene mine når jeg ser en jente, hvis jeg ser et bilde av en lettkledd jente må jeg fort fjerne det, eller fort gå til en annen webside. Det kan også være: Jeg skal alltid vær trofast mot min kone eller mann i tanker, ord og gjerninger osv. Hvordan fungerer dette for deg? Klarer du hundre prosent å gjøre dette? Klarer du å korsfeste kjødet?

Loven i det Gamle Testamentet ble til for at synden ikke skulle ta over og ødelegge menneskene. Loven var en måte å holde syndelegemet i sjakk.
Så det å prøve å holde syndelegemet i sjakk, eller prøve å korsfeste det, er å leve under loven og lovens forbannelse. Du vil leve i den realiteten som Pulus beskriver i Rom 7. Du vil hele tiden se at det ikke bor noe godt i deg, og det du egentlig ønsker det gjør du ikke, og det du ikke vil det gjør du.

Spørsmålet eller holdingen, når det kommer til synd, for en som fremdeles tror han lever under loven eller en som fremdeles tror at syndelegemet fremdeles er i live er dette: Hvordan kan jeg unngå å synde?
En som har sette at syndelegemet er død og korsfestet, som ser at han lever under nåden og ikke ikke loven har denne holdningen eller dette spørsmålet: Hvorfor skal jeg synde? Jeg er jo død til synd, hvorfor skal jeg da leve i den lenger?
Rom 6:1-2
1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli så mye større?
2 På ingen måte! Hvordan kan vi som døde fra synden, fortsette å leve i den?


Du har ikke et syndelegemet som vil dra deg til synd lenger, så hvorfor skal du da velge å synde?

Mange tenker at jeg vil ikke synde hvis jeg bare fjerner alt som vil lede meg til synd. Mange tenker her på hva Jeus sa i bergprekenen (Matt 5-7) om å kutte av hånden eller rive ut øye hvis du blir fristet til å begå utroskap, og hvis du var under loven så burde du kanskje bokstavelig gjøre det for å unngå å falle, men Jesus sitt poeng i Bergprekenen er at han kom for å oppfylle loven for oss. Jesus viser oss i Bergprekenen at å holde loven til pungt og prikke var umulig. Jesus ber oss ikke om å følge bergprekenen så godt vi kan, hans poeng er at vi aldri vil klare perfekt å leve etter det.

En annen ting; Jesus  var 40 dager i ørkenen, og han ble allikevel fristet av djevelen, så du kan egentlig aldri bli kvitt alle ting som vil friste deg.

Kvinnen er årsaken til mitt problem med synd.
Mange tenker at hvis bare kvinnene og jentene kunne oppføre seg og kle seg sømmelig så ville vi menn ikke hatt så store problemer med å bli fristet. De tenker at kvinnen er hovedårsaken til problem med synd og grunnen til at jeg ikke helt klarer å leve hellig. Mange menn føler ofte at seksuelle fristelser er synd nummer en i deres liv, og de tenker at hvis jeg bare kunne fjerne alle seksuelle fristelser så ville jeg har seier. Mang kan til og med bli sinte på kvinner, og de bærere på sinne i sitt hjerte mot kvinner. De kan lette gjøre som Adam, begynne å tenke og anklage kvinnen (og Gud) og si at de er årsaken til alle mine problemer og årsaken til at jeg synder, og si til Gud: Det er kvinnen som leder meg til å synde, hvis du bare ikke hadde skapt dem slik og gitt dem til oss.

Nå oppfordrer jeg ikke kvinnene til å kle seg veldig utfordrende, men å sette restriksjoner på dem for at menn ikke skal bli fristet fungerer ikke. Du kan bare se på hvordan muslimene behandler kvinner og hvor destruktivt det er, dette er ikke Guds måte. Det handler faktisk igjen om å se hvem vi egentlig er, og hva som skjedde da vi ble født på ny. Problemet ligger ikke i det eksterne, men problemet ligger i at vi ikke ser hva som egentlig skjedde da vi ble en kristen.



Hva skjedde da du ble født på ny?

Det som skjedde da du ble en kristen er dette:
Du skiftet fra å være en borger av mørkets rike og ble borger av lysets rike (Kol 1:13).
Du fikk en ny identitet, du ble en ny skapning (2Kor 5:17)

Så langt har jeg nok de fleste kristen med meg, men det som vi har større problemer med å se er dette:
Den gamle syndenaturen er borte, den er død, den er blitt korsfestet, den er avkledd, den har ingen makt over deg lenger!
Rom6:6
For vi vet dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være treller under synden.

Som en kristen har du ikke to naturer! Du er ikke en schizofren person! Du er ikke både ond og god på samme tid. Du er ikke yin og  yang (kinesisk filosofi om at godt og ondt (motsetninger) utfyller hverandre), eller har to ulver på innsiden!
Herr Hyde er død, han døde da du ble født på ny! Men Dr. Jekyll er i live.
Du er ikke i krig med deg selv! Du kjemper ikke mot ditt eget kjøtt og blod (Ef 6:12).
Du er en ny skapning, du er hellig og ren, du er Guds sønn eller datter, du er rettferdig ja faktisk slik Jesus er akkurat nå, slik er også du nå i denne verden:
1Joh4:17b
…For som Kristus er, slik er vi i denne verden.

  • Å se dette vil sette deg fri både i ånd, sjel og legemet.

Så igjen: En kristen har i realiteten ikke et syndeproblem, for syndelegemet ble korsfestet med Kristus, den er allerede korsfestet.

  • Det vi trenger å se er at vi er død til synd, vi trenger å se at synd ikke lenger har noen reel makt over oss.
  • Du trenger ikke å gå rundt å prøve å korsfeste din onde natur lenger, det er allerede korsfestet (Gal 5:24), du trenger bare å se det.

Det som forundrer meg en del er at vi som praktiserer voksendåp ikke har sett dette? Jeg har praktisert og undervist om voksen dåp de siste 20 årene, men jeg så ikke dette heller veldig klart før noen måneder siden. For hva er det egentlig vi sier med dåpen? Jo vi sier at det gamle syndelegemet er død og begravet med Jesus, og at vi har blitt en ny skapning. Hvorfor skal vi da, etter frelsen, kjempe mot vår syndenatur? Den døde jo, hvorfor skal vi da kjempe mot den og korsfeste den, hvis den allerede er død?
Rom 6:3-7
3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til Hans død?
4 Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, slik skulle også vi vandre i et helt nytt liv.
5 For hvis vi er blitt forenet med Ham i en død som har likhet med Hans død, da skal vi også bli det i en oppstandelse som har likhet med Hans oppstandelse.   
6 For vi vet dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være treller under synden.
7 For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.

Hva er kjødet?
Før jeg går videre med denne undervisningen, vil jeg si litt om hva kjødet er. For dette er et utrykk Bibelen bruker en del, og jeg vil også bruke det en del fra nå av i denne undervisningen.
Det er mye forvirring rundt dette ordet, noe som en del oversettelser av Bibelen også bærer inntrykk av.
Det er et ord på gresk som heter sarx. Dette ordet kan bety biffen du spiste til middag, det kan betyr kroppen vår, det kan bety ting som et forbundet med menneskelige skrøpeligheter og natur, det kan bety det som er eksternt, det som vi kan se og ta på, det kan også være en måte å tenke og være på som er adskilt fra gudommelig innflytelse og ting som motsetter seg Gud og hans sannheter og natur.

Jeg har oversatt og tatt ut deler av hva Strongs Concordance sier om dette greske ordet Sarx, og hva det kan oversettes med.
Sarx.
Kjøtt (som strippet av huden), kjøttet av et dyr (som mat), eller kroppen (i motsetning til sjelen (eller ånd), eller som symbolet på hva som er eksternt, eller (forbundet med) menneskelig natur (med sine skrøpeligheter (fysisk eller moralsk)- kjødelige (kjødelige sinnelag), kjøtt.
Kjødet betegner menneskets natur, den jordiske menneskets natur adskilt fra guddommelig innflytelse, og derfor utsatt for synd og motsetter seg Gud.

Noen oversettelser har også oversatt sarx med menneskets onde natur, eller syndenaturen. (over står det menneskets natur). Dette er ikke helt korrekt, kjødet handler mer om hvordan syndenaturen har programmet oss. Jeg skal komme tilbake igjen til dette.
I Rom 6:6, som vi nettopp har lest, når Paulus snakker om det gamle mennesket og syndenaturen, så er det ikke det greske ordet sarx han her har brukt heller.
Men du kan si at syndenaturen og kjødet går hånd i hånd.
Det er kanskje enklest å forklare det slik: Kjødet er den måten syndenaturen tenker, føler og handler på.

Jeg ser at mange oversettelser som før hadde menneskets onde natur (som en tidligere utgave av Bibelen Guds Ord og den engelske NIV), har igjen gått tilbake til ordet kjødet.

I Romerbrevet 8 gikk Bibelforlagets oversettelse fra menneskets onde natur til kjøtt og blod, ingen av dem er en bra oversettelse etter min mening.
Bibelselskapets oversettelse av 2011, har i stor grad bare oversatt sarx med kjøtt og blod eller kjøtt(et), selv om dette ordet kan bety dette, har det også andre betydninger, og må sees i sammenhengen den er skrevet i.
Hvis du leste Rom 8 for eksempel, vil du bli veldig forvirret hvis du tror det bare handler om ditt fysiske kjøtt og blod. Jeg vil si du vil bli veldig forvirret hvis du bruker oversettelsen av Bibelforlaget hvis du leser Romerene 8, generelt.

Ordet sarx er forresten ikke et negativt ord i seg selv, men det det kommer an på sammenhengen ordet står i. Når det står at Jesus kom i kjøtt og blod, er også ordet sarx brukt, og her betyr det ikke noe negativt.

Sarx (kjødet) er ikke det samme som sjelen, og sjelen igjen er heller ikke den onde natur eller syndenaturen. Kroppen og sjelen er ikke ondt i seg selv, men kan bli brukt til onde ting. Se Rom 6:19.
Jeg vil komme tilbake til dette mot slutten av denne undervisningen.

Videre i denne undervisningen så vil jeg bruke uttrykket kjødet, og jeg vil definere dette ordet slik, ut i fra sammenheng som jeg underviser i: En måte å tenke og handle på som er adskilt fra gudommelig innflytelse og ting (og tanker) som motsetter seg Gud og hans sannheter og natur.

Forenklet kan vi si dette: En måte og tenke og handle på som om Gud ikke eksisterte.
Så ha dette i tankene når du leser resten av denne undervisningen, det vil hjelpe deg til å forstå den.


 

Ånden kjemper mot kjødet

Hva med Romerbrevet kapittel 7 og Galaterbrevet kapittel 5?
Står det ikke der at vi ikke er i stand til å gjøre det vi vil, og at Ånden kjemper imot kjødet?

Det som først og fremst er viktig når vi leser Galaterbrevet og Romerbrevet er å lese dem i sin helhet. I denne sammenheng er det spesielt viktig å lese Romerbrevet kapittel 6-8 og hele kapittel 5 i Galaterbrevet i sin helhet (men som sagt for å få med deg hele bildet er det også viktig å lese hele brevene).

Romerbrevet og Galaterbrevet handler om at vi er fri fra loven. En del jøder som kom til tro på Jesus trodde fremdeles at de måtte holde lover for at Gud skulle godta dem(bli rettferdige), og de fortalte også de hedninger kristne, som menigheten i Galatia, at for å bli rettferdige (Gal 5:3), måtte de også holde loven og omskjæres.
Paulus understreker at vi ikke lenger er under loven, men under nåden. Så dette er utgangspunktet i mye av det Paulus sier både til Galatermenigheten og  menigheten i Roma.

La oss lese litt hva det står i Galaterbrevet.
Gal 5:1 og 13-25
1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke nok en gang binde under trelldommens åk (som er loven, min anmerkning)
13 For dere, brødre, er blitt kalt til frihet. Bruk bare ikke friheten som en anledning for kjødet, men tjen hverandre ved kjærligheten!
14 For hele loven er oppfylt i ett ord, nemlig dette: Du skal elske din neste som deg selv!
15 Men dersom dere biter og eter hverandre, så pass på at dere ikke eter hverandre opp!
16 Men jeg sier: Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst.
17 For kjødet lyster imot Ånden og Ånden imot kjødet. Og disse to står imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre de ting dere vil.
18 Men hvis dere blir ledet av Ånden, da er dere ikke under loven.
19 Kjødets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt,
20 avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier,
21 misunnelse, mord, drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.
22 Men Åndens frukt er: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet,
23 saktmodighet, selvtukt. Loven er ikke imot slike.
24 Og de som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.
25 Hvis vi lever i Ånden, så la oss også vandre i Ånden

Dette skriftstedet her og Rom 7 er ofte blitt brukt som et eksempel på at vi kristen fremdeles har en ond natur, og at vi har en kamp mellom det gode og onde på innsiden.
Men det som er viktig å se er at utgangspunkt i dette kapittelet (og i Rom 8) er at Jesus har satt oss fri! (Se v 1 og 13)  Men vi kan begynne å vandre som om vi fremdeles lever etter kjødet, og at vi fremdeles er bundet.  I vers 25 her så står det at Hvis vi lever i Ånden, og hvis du er en kristen så lever du i Ånden, så la oss da også vandre i Ånden.
Dette skriftstedet sier ikke at vår onde natur kjemper mot den nye naturen. Legg merke til at Ånden står med stor Å. Det er ikke din nye natur eller ånd, med liten å, som kjemper mot kjødet, men Den Hellige Ånd. Men kjemper vi mot Den Hellige Ånd da?
La meg forklare dette:

Leve i og vandre etter
Ofte når vi leser Bibelen så legger vi ikke alltid merke til enkelt detaljer, og kanskje ting som sies ofte. Men Paulus bruker mye utrykket som i Kristus eller i Ånden. Og alltid når han bruker dette utrykket i (i Kristus og i Ånden), så snakker han alltid om de som har tatt imot Jesus og er kristne.

Legg merke til at der det står leve i og vandre etter. En kristen, han eller henne er i Ånden og kan ikke være i kjødet, for hvis han eller henne er i kjødet så er de ikke en kristen.
Jeg har hørt noen si og jeg har sikkert før sagt det selv: Jeg var ikke helt i ånden der, jeg tror jeg var litt i kjødet når jeg gjorde det. Det du med andre ord sier er: I denne situasjonen så var jeg ikke kristen. For det å være i Kristus eller være i Ånden er det samme som at du er en kristen. Det går an å vandre etter kjødet som en kristen, men du er ikke i kjødet.

Paulus sier her i Galaterbrevet at de som lever i kjødet eller aktivt lever etter det, skal ikke arve Guds rike. Det vil si at alle som lever i kjødet og ikke lever i Ånden tilhører ikke Gud. Mange tenker, eller er redd for, at dette betyr at hvis jeg faller i en synd så lever jeg i kjødet og har falt i fra og blitt en frafallen eller har mistet frelsen? Dette stemmer jo så absolutt ikke! Du er en kristen derfor har du korsfestet kjødet og du lever i Ånden. Men selv om du har korsfestet kjødet og lever i Ånden, kan du vandre etter den måten som kjødet og din gamle natur tenkte på. Du har ikke helt blitt omprogrammert.

Hvis du fremdeles vandrer etter mørkets rikets tankemønster, og ikke ser hvem du virkelig er og hvilken frihet Gud har kalt deg til, så vil din realitet være denne kampen mellom Ånden og kjødet, denne realiteten heter faktisk å leve under loven. Men som en kristen har du allerede korsfestet kjødet, (du lever nå i nåden) så du trenger ikke å leve der. Kjødet har ikke lenger noen reel makt over deg. Den er død og korsfestet, så la oss også vandre som om dette er en realitet (i Ånden), og det er en sann realitet. Du er i Ånden, så sant du har tatt imot Jesus i tro.
Paulus sier dette også i Romerbrevet 8 , som forresten kommer etter 7, ganske logisk ikke sant.
Rom 8:8-9
8 De som da er i kjødet, kan ikke være til behag for Gud.
9 Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til

Før var dette skriftstedet et lite mysterium for meg. For en del år siden følte jeg meg litt fordømt, eller til og med litt redd når jeg leste det. Jeg var redd for at jeg var i kjødet og at jeg ikke var til behag for Gud. Jeg var til og med redd for at jeg ikke tilhørt Gud en gang, for er det ikke det som står her? At Guds Ånd vil bo i oss hvis vi ikke lever i kjødet? Eller er det det han sier? Når jeg leste disse versene før leste jeg det slik, med hovedtyngden på det som er i fet skrift:
De som da er i kjødet, kan ikke være til behag for Gud. Hvis noen ikke vander i Kristus (i kjødet), hører Han ikke til.
Jeg forstod også ikke den delen jeg utelot her, for jeg trodde at jeg hadde to naturer på innsiden, og når jeg var i kjødet, og i den gamle naturen, så var Gud sint på meg og jeg var ikke til behag for ham.
Jeg får stadig spørsmål fra sidene mine, og jeg vet om mange som på grunn av dette skriftstedet føler seg fordømt eller at de har mistet frelsen fordi de trodde de levde i kjødet, og fulgte sin "gamle" natur.
Det er faktisk utrolig hvordan djevlene mange ganger kan snu på Guds ord, eller få oss til ikke å se hva teksten egentlig sier.
Noen vers før sier Paulus at det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, hvorfor skulle han noen vers senere skrive noe som de fleste ville føle seg fordømt over. Det er ingen logikk i det.

Hva er det Paulus snakker om her? Han snakker faktisk litt om det samme som Galaterne 5, han snakker om det å vær i kjødet og at som en ny skapning så er vi ikke lenger i kjødet, kjødet er korsfestet. Vi er frie, vi er satt fri fra syndens og dødens lov som før virket i kjødet. Vi er ikke lenger i kjødet med i Ånden.
Ja det går fremdeles an å vandre etter kjødet, det går an å ha et kjødelig tankesett, men det betyr ikke at den onde naturen er levende, det betyr ikke at du er i kjødet. For hvis du er i kjødet og i den gamle naturen, så tilhører du ikke Gud. Men hvis du har tatt imot Jesus ved tro, har det gamle forsvunnet, alt er blitt nytt og du er ikke lenger i kjødet.
Selv om du synder etter at du ble en kristen så betyr ikke det at du er i kjødet eller at den gamle syndenaturen er levende.
Du har fremdeles muligheten til å velge feil, tenke kjødelig og gjøre synd, men det definerer ikke hvem du virkelig er.

  • Det at du synder betyr ikke at den nye naturen er borte og at alt er som før, nei du er fremdeles en ny skapning og alt er nytt.

Du lever i Ånden, og du til og med er i Ånden selv om du falt i en synd, for du mister ikke frelsen når du faller i en synd. Grunnen til at du syndet var fordi du ikke vandret etter Ånden og fulgte den gamle programmeringen i fra mørkets rike, kjødet.

Du er heller ikke lenger en synder, du kan ikke både være en synder og en ny skapning på samme tid. Din identitet var at du var en synder, men nå er jeg en ny skapning og jeg er rettferdig og helt ren, og det er din sanne nye identitet.

Hva med kampen som Paulus beskriver om i Romerne 7
Rom 7:14-20
14 For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15 For det jeg gjør, forstår jeg ikke. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.
16 Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg med loven i at den er god.
17 Men nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjennomføre det gode finner jeg ikke kraft til i meg selv.
19 For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.
20 Hvis jeg gjør det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Jeg tror at kampen som Paulus beskriver her, handler om hva de som ikke har fått en ny natur opplever, eller de som fremdeles tror at de lever under loven og ikke har sett at de har fått en ny natur.
Kampen kan være reel for en kristen, men det er fordi de ikke har sett at sin gamle natur ble korsfestet og er død, og at vi er fri fra syndens og dødens lov som Paulus beskriver her.
Det kan til og med være en del som har undervist at vi lever fremdeles i Romerne 7, og derfor tror vi også på den realiteten den beskriver, men som kristne må se at vi ikke lever i Romerne 7, men i Romerne 8.
Romerne 7 beskriver hvordan det er å leve under loven og i sin syndige natur, Romerne 8 beskriver hva det vil si å leve i sin ny natur, der det ikke er fordømmelse, frykt eller avvisning.  Å leve i Ånden og ha Åndens sinnelag  er liv og fred, der det ikke en konstant kamp, og det er det vi er kalt til. La ingen få lov til å røve fra oss denne friheten. For til frihet har Kristus frigjort oss sier Paulus i Galaterne 5:1.  


 

The Matrix.

I 1999 og på begynnelsen av 2000 tallet, gikk det en triologi på kino som het The Matrix. Disse filmene beskriver to virkeligheter. Den ene virkeligheten kan virke som en sann virkelighet, men som ikke er den reelle og sanne virkeligheten.
Matrix handler om at mennesker er slaver under en kunstig intelligens. Menneskene ligger i koma koblet til en maskin som sender signaler til hjernen, og disse signal skaper en falsk realitet, men de som er i maskinen opplever det som ekte. Dette er Matrix, og de som er koblet til den vet ikke at de er i en Matrix, at de er i en falsk realitet.

Det er noen veldig bra bilder vi kan trekke ut av denne filmen som jeg tror vi kan lære  noen åndelige prinsipper av. Nå sier jeg ikke at The Matrix er en kristen film, det er den ikke, du finner også andre ikke kristne filosofiske tanker i den, men jeg tror alikvele den gir oss noen bra bilder som vi kan trekke ut av den (filmer kan i mange tilfeller være nå tidens lignelser). Blant annet ser jeg dette: Den gir oss et bilde av at vi kan ha blitt programmert (av fienden) til å tro på en feil realitet. Djevelen vil gjerne få oss til å tro at vi lever i en Romerne 7 realitet, når vi egentlig lever i Romerne 8. Den gir også et bildet av en fiende som prøver å lure oss og si at vi har ingen kraft til å overvinne ham, men når vi begynner å tro på og se (som slutten av The Matrix, 1 del av trilogien) hvem vi virkelig er i Jesus, at vi er kalt og utvalgt som Romerne 8 handler om (se Rom 8:29-30), så har ikke fienden en sjanse, men så lenge vi ser oss selv som svake og ubetydelige har fienden overtaket.

Jeg liker slutten av The Matrix godt. I en scene der Neo (som spilles av Keanu Reeves) tar opp kampen mot den onde agenten Smith, sier Morpheus, som har tro på at Neo eller Anderson er den utvalgte som vil redde dem: Han begynner å tro! Han mener med dette at han begynner å se hvem han virkelig er og at han er den utvalgte. Og vi ser etterhvert hvordan Neo får mer og mer tro på at han er sterk og er utvalgt.
Mot slutten av filmen klarer de onde agentene, med Smith i spissen, å ta livet av Neo.
Men etter at Trinity sier hvor høyt hun elsker Neo og at han ikke må dø, oppstår han igjen. Og denne gangen vet Neo hvem han er, og han overvinner totalt den onde leder agenten Smith, og de andre agentene (demonene) løper for sitt liv.

Mange har sagt at Neo er en Messias skikkelse, men jeg vil faktisk heller si at den der et sterkt bilde på hvem vi også er i Gud, om vår sanne identitet i Gud.
Hvis vi virkelig ser og tror vår sanne identitet har ikke synd eller djevelen en sjanse mot oss. Når vi virkelig forstår at vi er døde, så kan heller ikke fienden gjøre oss noe lenger.

Jeg liker også forandringen som Neo går igjennom i filmen. Han går fra å være en ubetydelig dataprogrammer og hacker, som levde et betydningsløst og deprimerende liv, til en som skaper en forandring for en hel verden. Han går fra å være den betydningsløse Neo til å bli den han har kalt til å være og den han virkelig er som Thomas A. Anderson. Neo var et bare et hacker navn han skjulte seg bak, men den han virkelig var, var Thomas A. Anderson.

(Jeg vil bare her anbefale en bok av en kristen forfatter som heter Greg Boyd, og en bok som heter Ecaping the Matrix.)

Når du ble en kristen ble du satt fri fra The Matrix, du ble satt fri fra denne verdens mørke rike, men djevlene vil gjerne ha deg til å tro at du fremdeles lever i mørkets rike, at du lever i en realitet som ikke er riktig, han vil gjerne at mørkets rikeste realitet fremdeles skal være din realitet. Han vil som sagt ha deg til å tro at du lever i Romerne 7 realiteten, der synd og mørkets riket fremdeles råder og der du konstant er i en kamp med deg selv og din onde natur. Men du er satt fri fra denne kampen mellom synden, kjødet og den nye deg.
Du har blitt satt fri fra syndens og dødens lov, du er ikke lenger i kjødet, men i Ånden. Du er kalt til å leve i denne friheten ikke igjen til å bli bundet til synd eller frykt igjen.
Rom 8:1-2
1 Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
2 For livets Ånds lov har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov.

Rom 8:9
Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til.

Rom 8:15
For dere fikk ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle bli ført inn i frykt, men dere fikk barnekårets Ånd, og i Ånden roper vi: “Abba, Far!”

Gal 5:1
1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke nok en gang binde under trelldommens åk.

Hvorfor synder vi?
Hvis vi er en ny skapning, og vi ikke lenger har en syndenatur, hvorfor synder vi da?

Det er to ting som påvirker deg: Din gamle programmering fra din syndige/gamle natur som kalles kjødet, og en makt og en skapning som heter synd.

Jeg vil først forklare dette med programmering fra den gamle naturen.

Husk at jeg definerer kjødet på denne måten, i denne sammenhengen:

  • En måte å tenke og handle på som er adskilt fra gudommelig innflytelse og ting (og tanker) som motsetter seg Gud og hans sannheter og natur.
  • Eller på en enkel måte kan du si: Tenke og handle som om Gud ikke eksisterte.


Du kan også si at kjødet er den måten syndenaturen tenker, føler og handler på, men syndenaturen er ikke lenger en del av deg, den har kun programmert deg.


 

Et nytt borgerskap

Kol 1:13
13 Han er Den som har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i Sin elskede Sønns rike.

Da du ble en kristen fikk du både en ny identitet og et nytt borgerskap. Du ble en ny skapning, og du ble fridd i fra mørkets rike og dens makt. Du er nå kommet inn i et nytt rike og fått et nytt borgerskap.

Et kongerike har forskjellige lover, kulturer og måter å være på. For eksempel er kongeriket Norge veldig forskjellig fra kongeriket Thailand. I Thailand snakker de et helt annet språk, og de har en helt annen kultur og væremåte.

Jeg er misjonær i Thailand, og jeg flyttet ut til Thailand for rundt åtte år siden.
Da jeg flyttet ut hit og fikk arbeidstillatelse til å være her, var det slik at jeg plutselig kunne snakke Thai flytende og forstå kulturen fult ut? Det var nok ikke helt slik.

Det var en sannhet at jeg ikke lenger levde i Norge, men selv om jeg flyttet til Thailand tenkte jeg som en nordmann. Det tok tid for meg å vende meg til kulturen og forstå språket, faktisk fremdeles etter åtte år er jeg langt ifra å forstå meg alt på kulturen her, selv språket kan være utfordrende til tider, fremdeles.

Nå kommer jeg så absolutt ikke til å gjøre dette, men hvis jeg i tillegg hadde skiftet identitet, fått meg et Thai pass og frasagt meg mitt norske borgerskap, ville jeg da automatisk ha tenkt som en Thai?
Det er ganske logisk at jeg ikke ville det, jeg ville fremdeles ha tenkt mye som en nordmann, og det ville ta tid å forandre på tankene og adferden min.

Det er mange kristen som tenker at fordi jeg ikke føler at jeg er en ny skapning, og fordi jeg fremdeles sliter med mange av de samme syndige tankene, så kan ikke dette med den nye skapningen være helt reelt. De konkluderer enten med at den nye skapningen bare er noe som vi vil få når jeg kommer til himmelen, eller så har jeg både en ny skapning og en syndenatur på innsiden.
Sannheten er den at du er borger av et nytt rike, og du har fått en ny identitet, men selv om du har en ny identitet og har kommet inn i et nytt kongerike, så kan du fremdeles tenke slik det gamle rike tenker og slik din gamle identitet tenkte.

Kledd av og på

Bibelen sier at vi må legge av den gamle måten og oppføre og tenke på fordi vi har allerede avkledd det gamle menneske og vi må se at vi allerede er kledd i det nye menneske. Det er nettopp dette det går ut på.
Kol 3:1-3
1 Hvis dere da altså ble oppreist med Kristus, så søk de ting som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.
2 Ha sinnet rettet mot de ting som er der oppe, ikke mot de ting som er på jorden.
3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.

Kol 3:8
7 I disse syndene vandret dere selv en gang, da dere levde i dem.
8 Men nå skal dere også legge av alt sammen: sinne, vrede, ondskap, bespottelse, skittent snakk fra deres munn.
9 Lyv ikke for hverandre, siden dere har avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger,
10 og har ikledd dere det nye menneske, som blir fornyet til kunnskap etter bildet av Ham som skapte det.

Paulus sier her at siden dere har allerede avkledd det gamle menneske og er ikledd det nye, så legg av alt sammen, det vil si all synd, ikke vandre i dem lenger.
Vi er død til synd, hvorfor skal vi da lenger tenke og handle etter dette. Så vi trenger å legge av den gamle måten å tenke på.

La meg også gi deg dette bildet: Da du ble født på ny døde herr Hyde, du kledde av deg drakten som Hyde hadde, men den finnes kanskje ting i klesskapet ditt som fremdeles tilhører Hyde, og det kan til og med virke som han er i livet, siden klærne og tingene hans fremdeles er der.
Det handler ikke bare om at du har avkle ditt gamle menneske, men du må også kaste klærne og tingene hans.

Så selv om du er avkledd, kan du ha ting som fremdeles tilhører din gamle natur i skapet ditt. Du kan fremdeles ha tankebygninger som den gamle naturen representerte, på samme måte som jeg kan tenke som en nordmann selv om jeg bor i Thailand.

Vi trenger å fornye våre sinn slik at vi også tenker i henhold til vår nye identitet og natur.
Ef 4:22-24
22 så har dere avlagt det som hører til deres tidligere framferd, det gamle menneske, det som blir fordervet ved de forførende lyster,
23 til fornyelse i deres sinn ved Ånden,
24 og dere har ikledd dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet

To grunnlover
Mørkets riket har også en måte å tenke på, og den har også en grunnlov. Vet du hva grunnloven i mørkets rike er bygd på? Den er bygd på frykt?

Hva er lysets rikets grunnlov bygd på? Jo kjærlighet.
Kjærlighet og frykt er to motpoler, der du har kjærlighet kan ikke frykt være, og der frykt er, der er kjærlighet fraværende. Se 1Joh 4:18

Oppgave
Skriv gjerne ned for deg selv hva mørkets rike tankegang representerer og hva Guds rikes tankegang representerer, som:
Mørkets riket: Hat, sjalusi, depresjon, bekymring osv.
Guds rike: Glede, fred, håp osv.
Se også Gal 5:13-25.

Ha Åndens sinnelag
Å tenke og handle etter slik mørkets rike fungerer vil føre til død, død betyr ikke nødvendigvis fysisk død, men adskillelse. Det kan skille deg fra de velsignelser og de gode tingene Gud har for deg.

Å tenke slik lysets rike fungerer, som er bygd på kjærlighet, vil lede til liv og fred.
Og siden vi ikke lenger lever under fordømmelse og satt fri fra syndens og dødens lov, og det gamle menneske, syndelegemet, er korsfestet, så la oss ikke lenger tenke slik som det gamle mennesket tenkte. La oss ha Åndes sinnelag, la oss tenke slik lysets rike tenker og legge av slik kjødet og mørkets rike tenker. Vi er født på nytt ved Guds Ånd, derfor trenger vi ikke lenger å rett sinnet mot det som hører kjødet til.
Rom8:4-6
4b...vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
5 For de som lever etter kjødet, retter sinnet mot det som hører kjødet til, men de som lever etter Ånden, retter sinnet mot det som hører Ånden til.
6 For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.

Som tidligere nevnt i denne undervisningen så sa jeg at det går an for en kristen å fremdeles vandre etter kjødet eller gjøre kjødets gjerninger, men du er ikke i kjødet, for hvis du var i kjødet og i din gamle natur så tilhører du ikke Jesus. Så som en kristen er du ikke i kjødet, fordi du har allerede tatt imot Jesus, og hans Ånd bor på innsiden av deg!
Rom 8:8-9
8 De som da er i kjødet, kan ikke være til behag for Gud.
9 Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til
12 Derfor, brødre, er vi ikke skyldige overfor kjødet, slik at vi skulle leve etter kjødet.

Igjen legg merke til ordbruk om å være i kjødet og leve etter kjødet.
Jeg vil gjerne gjenta dette igjen, for dette er det få som har fått dette med seg: En kristen kan ikke være i kjødet eller i sin gamle natur, men det går allikevel an å leve etter dens måte å tenke på. Du kan fremdeles leve i den realiteten om at du er i kjødet og at du lever i mørkets rike, men det er ikke din sanne realitet som en kristen. Vi er ikke lenger skyldige ovenfor kjødet, slik at vi lenger skulle vandre etter den. Siden du ikke er i kjødet, trenger du heller ikke å vandre etter den!

Vet du hvorfor fordømmelse kommer? Det er ikke fordi du har vært i kjødet, eller fordi du har en syndenatur, men du har rett og slett bare vandret etter kjødet, du har bare tenkt slik mørkets rike tenker. Se dette skriftstedet i Bibelen Guds Ord.
Husk også at du er i Kristus Jesus, og derfor trenger du heller ikke å ligge under for fordømmelse
Romans 8:1
1 Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.

I dette tilfelle (og i en del andre) mener jeg Bibelen Guds Ord er veldig viktig.
Hvis du bruker andre oversettelser vil du ikke få med deg den siste setningen her.
Det er en stor grunn til at jeg ikke bruker Bibelselskapets oversettelse av 2011 i min undervisning, spesielt hvis du leser Romerbrevet kapittel 8. Hvis du leser fra denne oversettelsen, vil du ikke helt se det jeg har forklart deg i denne undervisningen.
Jeg sier ikke at denne oversettelsen er helt på jorde, men den kan være litt forvirrende på noen områder.

  • Men legg igjen merke til i og vandre.

Det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesu, det vil si for dem som har tatt imot og tror på Jesus. Men hvorfor kommer fordømmelse? Er det fordi vi hopper ut av Kristus? Er vi ikke i Kristus når vi har fordømmelse? Hvis du leser andre oversettelser her, så kan du lett konkludere med dette. Men det står at: For de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånd. Du er i Ånden, du er i Kristus, men det går an å vandre etter kjødet og ikke etter Ånden, og da har vi også fordømmelse.

Grunnen til at vi har fordømmelse og at vi synder er fordi vi fremdeles tror og føler at kjødet og syndenaturen er levende, og vi vandrer etter kjødet.
Gal 5:16
16 Men jeg sier: Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst.

Fornyelse av sinnet
Ja kjødet er en faktor selv om du er en ny skapning, men å vandre etter kjødet handler ikke om at vi har en kamp mot vår syndige og gamle natur, det handler om en programmering som syndenaturen har gitt oss, og vi trenger å reprogrammeres.
Bibelen kaller dette for fornyelse av sinnet.
Rom 12:2
2 Og bli ikke dannet lik denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er den gode og velbehagelige og fullkomne Guds vilje.

2 Kor 10:4-5
4 For våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men i Gud er de mektige til å rive ned festningsverk;
5 med disse kan vi rive ned tanke- bygninger og enhver høyde som reiser seg imot kunnskapen om Gud, og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus,

I Romerbrevet 12:2 sier Paulus: Og bli ikke dannet lik denne verden. Han sier med andre ord: Ikke tenk lenger slik denne verden, eller mørkets rike tenker, men bli forandret ved at deres sinn blir fornyet.
Vi fornyer våre tanker når vi gjenkjenner løgner i fra mørkets rike, slik den tenker og handler på, og tar disse tankene til fange ved å få rett kunnskap om hvem Gud er og hvem vi er i Ham.

Hva med de som alltid har vært kristne?
Kanskje du er vokst opp i en kristen familie og du alltid har vært kristen, og du spør hvordan kan da min gamle syndenatur ha programmert meg, hvis jeg ikke har hatt en?
Selv om du alltid har vært en kristen, kan du allikevel ha programmert ditt sinn feil. For mørkets riket er i funksjon rundt om kring oss daglig.
Vi blir bombardert med tanker og tankebygninger fra mørkets riket og mennesker som er i kjødet, hver eneste dag, og det vil også påvirke deg slik at du begynner å tenke som den gamle naturen eller syndenaturen tenkte.
Selv om du aldri har hatt en kjødelige natur, det vil si; du har vært kristen hele livet, så har du sannsynligvis blitt programmert til å tenke mye som den gamle naturen og kjødet tenker. Du kan fremdeles ha kjødets sinnelag, det vil si tenke som det.
Rom 8:6
For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred. 


 Korsfeste kjødet?

Jeg vet ikke om du har hørt dette at vi må korsfeste kjødet og dø bort fra det daglig. Det er mange kristne som sier dette at kjødet må korsfestet daglig, og vi må dø bort fra det daglig.
Hva de egentlig mener med dette? Selv om de ikke sier dette direkte, så sier de at kjødet og den gamle naturen ikke er helt død og den må holdes i sjakk.

Det er faktisk ingen steder i Bibelen der det står at vi må korsfeste kjødet daglig, alle steder står det at kjødet, eller den gamle naturen, er eller var korsfestet. Det står i presens perfektum, det vil si at det er noe som allerede har skjedd, det står i fortid.
Gal 5:24
24 Og de som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.

Hvorfor sier vi da at vi må korsfestet kjødet? Det kommer av at vi ikke føler at vi allerede er korsfestet, vi føler at syndenaturen fremdeles lever i oss, derfor er det vi har laget en doktrine, en lære, om at den fremdeles må korsfestes.
Det kan også komme av den måten vi tenker om ånd, sjel og legemet, men det skal jeg komme tilbake til helt mot slutten av denne undervisningen.

Noen siterer Gal 2:20 i denne sammenheng, men der står det klart at vi allerede er blitt korsfestet med Kristus.
Gal2:20
Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det livet som jeg nå lever i kjødet , lever jeg i tro på Guds Sønn, som elsket meg og gav Seg Selv for meg.

Det står ingen ting om en pågående prosess om å korsfeste kjødet.

Det skriftstedet som folk kanskje mest bruker om dette er det som Jesus sier; de som vil følge meg må ta opp sitt kors daglig, og fornekte seg selv.
Luk 9:23
23 Så sa Han til dem alle: “Hvis noen vil komme etter Meg, da må han fornekte seg selv og daglig ta opp sitt kors og følge Meg.

Mange har tenkt at fornekte seg selv handler om å korsfeste kjødet, men er det dette Jesus snakker om?
I sammenhengen her så snakker Jesus til de som ennå ikke var kristne og sa, hvis noen vil følge etter meg må han fornekte seg selv og sin egen vilje og følge meg. Han snakket først og fremst om de som ønsket å bli frelst og følge etter ham, og hvilken pris det ville være og følge ham.
Jeg tror han også sa dette til de som allerede fulgte ham, som disiplene, men dette handler om å beregne hva det vil koste og følge Jesus, ikke om å korsfeste kjødet.

En annen ting også er at å fornekte seg selv betyr egentlig å sette Guds vilje før din egen, og prisen for det kan ofte være forfølgelse også videre. Det er hva det handler om i sammenhengen her.

Jesus også fornektet seg selv da han var lydig til korsets død, men Jesus hadde ikke en ond natur, en syndenatur eller var i kjødet (dvs. Han hadde ikke et kjødelig sinnelag, han hadde ikke et syndenatur som hadde programmert ham). Igjen; å fornekte seg selv handler om å la Guds vilje skje og ikke din egen. Det var det Jesus gjorde i Getsemane hagen også.

 


 

Synd er en skapning og en makt.

Vi har sett på at kjødet er fremdeles en faktor, men at det handler om programmering fra syndenaturen. Vi trenger ikke å korsfeste kjødet, for den er allerede død og korsfestet, men vi må la våre sinn bli fornyet så vi ikke lenger tenker som mørkets rike tenker.

Så kjødet er programmering fra mørkets rike, men det er en faktor til inn i bildet, som frister oss og vil lure oss til å synde, det handler om han som er herskeren i dette mørkets riket, og han har en makt kalt synd.
1Mos 4:7
7 Har du godt i sinne, kan du ikke da se frimodig opp? Men hvis du ikke har godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Dens onde lyst vil fange deg, men du skal herske over den. "

Rom 7:17
Men nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Rom 7:20
Hvis jeg gjør det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Disse skriftstedene viser at synd er ikke bare noe vi gjøre, men en ond makt som vil dra oss bort fra Gud og hans kjærlighet og få oss til å gjøre det som er ondt.

Du kan også se her at Paulus snakker ikke om sin gamle natur heller, men en makt som heter synd. Synd igjen kan også påvirke våre tanker slik at vi tenker kjødelige.

  • Husk at du er ikke synden, selv om du kan falle i synd, og du er heller ikke ond selv om du gjorde onde ting, men synd er en makt som kommer fra mørkets rike, og som vil prøve å friste deg.

Så synd er ikke en del av deg, den er noe som ikke er deg. Det var også det som Paulus gjenkjente her i Romerne 7, at det ikke var han som gjorde det, men synden som bodde i ham.
Han gjenkjente at synden ikke var ham.

Husk at Adam og Eva ikke hadde en syndenatur før de falt, men de hadde fremdeles mulighet til å synde og de ble fristet til å synde. Så det at vi faller i synd, betyr ikke at vi har en syndenatur, eller at vi er synden.

Det å se at kjødet og den onde natur er korsfestet og at synd ikke er deg, vil hjelpe deg til å leve i seier. Du er også i stand til å tilgi, akseptere og elske deg selv når du ser dette! For du kjemper ikke lenger mot deg selv, men du kjemper imot en makt som heter synd.
Gud ser dette, han ser at synden du gjør ikke er deg, det er derfor Gud også kan akseptere deg og at du er til behag for ham og at du også er rettferdig, fordi du har fått en ny natur, og det gamle er borte. Ditt gamle menneske og syndelegemet er korsfestet, du er en ny skapning, og denne skapningen er hellig, ren og akseptable for Gud.
Vi kan selvfølgelig fortsatt velge å gjøre synd. Vi kan gi etter for fristeren og tro på løgnene til djevelen, men selv om vi gjør synd mister vi ikke den nye naturen.


Tankenes opprinnelser.

Vet du at mange av de tankene du har ikke er dine tanker? Dine tanker kan ha tre opphav: De kan komme fra deg selv, de kan komme fra Gud eller de kan komme fra mørkets rike og djevlene.


Jeg vet ikke om du har erfaring en negativ tanke som plutselig kom inn i tankene dine? Jeg har det. 
For en tid tilbake var på et kjøpesenter her jeg jobber i Thailand, og det var en politimann der. Plutselig kom en tanke til meg og sa: ”Ta pistolen hans!”

Min første følelse var fordømmelse. Hvordan kan jeg ha en slik en dum tanke, jeg er en som underviser Guds ord, hvordan kan jeg tenke noe slikt? Den neste følelser jeg hadde var frykt. Jeg tenkte: Hva ville skje hvis jeg virkelig hadde fulgt denne tanken. Ville jeg ha bli satt inn i fengsel? Og hva ville skje med tjeneste mine både på nettet og i Thailand?


Men så husket jeg: Hei dette var ikke min tanke, dette vare en tanke som ble sendt fra fienden, djevlene. Da jeg oppdaget dette forsvant all fordømmelse og frykt.

Jeg bare ønsker å ta med her, før du begynner å tro at jeg har mange slike tanker og at jeg nær på vil gjøre en slike ting. Djevelen sendte ikke denne tanken fordi han visste jeg ville gjøre det, for det ville jeg ikke ha gjort, men han visste jeg ville bli fordømt og få frykt av dem.

Når djevelen sender negative tanker vår vei så er det nettopp hva han ønsker: At vi skal bli fordømt og fryktsomme. 

Vår oppgave er å skjelne hva slags tanker som er fra Gud eller fra mørkets rike og dens programmering. Vi trenger å rive ned løgnene tanker fra mørkets rike og få våre tanker på linje med Guds sannheter.



Når du blir fristet, så må du vite hvor disse tankene kommer fra? De kommer ikke fra Gud, og de kommer ikke fra deg, de kommer fra en makt som heter synd, du kan også si djevlene eller onde ånder.
Din gamle programmering fra din onde natur som heter kjødet, kan også være en faktor, men det er ikke deg.
Djevelen kan ofte fordømme deg og si: ”Nå tenkte du disse syndige tanker igjen, du burde skamme deg!” Men disse tankene er ikke fra deg i det hele tatt, det var faktisk han som først sendte dem, også fordømte han deg for dem etterpå.



Hvis du er i enighet med de tanker som ikke er fra Gud, og også handle på dem, er det en synd, og da trenger du å omvende deg fra det, men disse tankene kom opprinnelig ikke fra deg selv. 

Husk at en tanke er ikke en synd i seg selv heller, men det er når du begynner å være enig med de tankene og har "fellesskap" med dem at det er en synd.



Martin Luther sa at du ikke kan hindre en fugl å fly over hodet ditt, men du kan hindre den fra å bygge et reir der.

Så du kan ikke forhindre en tanke å komme, men du kan hindre den fra å få fotfeste i sinnet ditt, og at den kan bygge et rede der.


Dette betyr også at du ikke trenger å gå rundt hele dagen, be om tilgivelse og omvende deg fra alle de negative tankene som kommer inn i tankene dine hver dag. Men du har autoritet til å stå dem imot og ikke gi dem tilgang.
Sett opp et adgang forbudt skilt til negative og syndig tanker.

Mange er ikke klar over dette; men du har autoritet til å ta alle tanker til fange (2 Kor 10:4-5).

  • Du kan kontrollere hva som kommer inn i dine tanker. Og når du kan kontrollere dine tanker kan du også kontrollere dine følelser og handlinger.

Så ikke tro på denne løgnen om at du er kraftesløs mot syndige tanker, disse syndige tankene er heller ikke fra deg, de er enten en programmering fra din syndige natur eller fra en makt som heter synd.

  • Husk at din syndige natur er død, og du har autoritet og kraft over syndens makt!

Jak4:7
Underordne dere derfor under Gud! Stå djevelen imot, og han vil flykte fra dere

1Pet 5:8-9
8 Vær edrue, vær årvåkne! For deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.
9 Stå ham imot, faste i troen



Du er en person med kraft og autoritet

Jeg håper du nå har sett at den nye naturen som du fikk da du ble en kristen, er din sanne identitet. Du er Guds barn, du er rettferdig, du er hellig, du er ren, du er et tempel for Den Hellige Ånd og du har fått del i guddommelig natur.
 2Pet 1:4
4 Ved dette er vi blitt skjenket de største og mest dyrebare løfter, for at dere gjennom dem skulle få del i guddommelig natur, etter å ha flyktet unna fordervelsen som tilhører lysten i denne verden.

Og det er viktig at du nå begynner å fornye tankene dine slik at du begynner å identifisere deg med denne nye naturen. Du må se deg selv som en ny skapning.

To åpenbaringer som alltid vil gi deg seier.
Å se at du er en ny skapning er første delen i det å leve et seirende kristenliv, og i det å leve i seier over synd og syndevaner. Men det er faktisk ikke helt nok å se dette, det som du også trenger å se er at den makt som synden hadde over deg er brutt, og at du har autoritet og kraft til å stå imot synd og dens makt når den banker på din dør.

I Kolosserbrevet står det at denne makten, som synden er, ble brutt da Jesus ble naglet til korset.
Kol 2:15
15 Han avvæpnet myndighetene og maktene, og vanæret dem offentlig da Han triumferte over dem på korset.

Og fordi Jesus vant over denne makten, og vi er i Ham, så har vi også autoritet og makt, akkurat slik som Jesus hadde.

Det er viktig at du ser at du også har en kraft på innsiden som gjør at du kan stå imot fristelser fra makten som heter synd. Du er en person som har den samme kraften som reiste Kristus opp fra de døde. (Les Ef kap. 1)

Mange kristen føler at de ikke har noen makt, kraft eller autoritet og de ofte ber: Å Gud gi meg mer kraft!

Ikke noe sted i Bibelen finner jeg at Paulus eller noen andre ba følgende: Å Gud gi meg mer kraft, jeg er så skrøpelig Gud jeg trenger mer av deg, å Gud være meg usle synder nådig og gi meg kraft, jeg trenger mer kraft og mer av deg i mitt liv.
Alle disse utsagnene indikerer at vi ikke ser hva vi har og hva vi har fått, og fordi vi ikke ser det, er vi også et lett bytte for fiendes fristelser når de kommer.
Paulus ba følgende:
Ef 1:17-20
17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd i erkjennelse av Ham,
18 og at deres forstands øyne blir opplyst, slik at dere kan forstå hvilket håp dere fikk ved Hans kall og hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige,
19 og forstå hvor overveldende stor Hans kraft er for oss som tror, etter virkningen av Hans mektige kraft.
20 Det var den Han lot virke i Kristus da Han reiste Ham opp fra de døde og satte Ham ved Sin høyre hånd i den himmelske verden,

Du har kanskje også hørt at Gud kan gjøre mer en alt, og ofte siterer vi dette i en sammenheng der vi sier at Gud kan gjøre alt, men jeg er kraftesløs. Noen sier: Ja jeg har disse problemene og jeg er skrøpelig, men Gud kan jo gjøre mer en alt, ja langt utover det jeg ber om eller forstår.

Er det dette som Paulus sier i Ef 3:20? La oss lese det sammen:
Ef 3:20
Han som er i stand til å gjøre langt mye mer enn alt det vi ber om eller forstår, etter den kraft som virker i oss,

Ofte leser vi bare første del av dette verset, men siste del av setningen er utrolig viktig, for hvor er det denne kraften virker hen? Er det i himmelen, er det hos Gud eller Jesus? Det står at denne kraften virker i oss. Det vil si at Guds kraft viker i og gjennom oss, fordi vi er en ny skapning og i Kristus.
Bibelen sier ikke at vi trenger mer kraft eller at vi må be om mer kraft, den virker allerede i oss, vi trenger bare å se det!

Så oppskriften på å leve i seier over synd er følgende: Se og oppdage at du virkelig er en ny skapning og det gamle skapningen er borte. Se at du har kraft og autoritet over syndens makt.

Jeg vil anbefale deg å prøve å si dette neste gang du blir fristet til å synde: Jeg er en ny skapning, hvorfor skal jeg da falle for denne synden. Jeg er også en person som har kraft og autoritet over denne synden. Denne synden er ikke større en Guds kraft som bor i meg.
Minn deg selv også om følgende skriftsteder:
2Tim 2:7
7 For Gud har ikke gitt oss motløshetens ånd, men kraftens og kjærlighetens og sindighetens Ånd.

Sindighet kan også oversetts med selvkontroll, så den Ånd som du er i ( husk du er i Ånden hvis du er kristen), og som bor på innsiden av deg, har kraft, kjærlighet og selvkontroll.
Du trenger ikke mer kraft, kjærlighet og selvkontroll, de fines allerede på innsiden av deg. Du bare trenger å oppdage det og tro det.
Joh 4:4
4 Dere er av Gud, barn, og har seiret over dem. For Han som er i dere, er større enn han som er i verden.


Kjødet er skrøpelig
Mange er veldig fokusert på hva de tror de er i kjødet (men i realiteten har de bare vandret etter kjødet, for hvis de var i kjødet er de ikke kristne). De kan si: ja kjødet er skrøpelig, men ånden er villig. De er veldig fokusert på sine begrensinger og hvem de ikke er i Gud.
Mange har tatt dette skriftstedet; kjødet er skrøpelig, men ånden er villig (Matt 26:18) ut i fra sin sammenheng også.
Dette er tatt ut av en sammenheng der disippelen ikke klarte å holde seg våken, og be sammen med Jesus. Dette var i Getsemanehagen rett før Jesus skulle korsfestes.
Mat 26:40-41
40 Så kom Han bort til disiplene og fant dem sovende. Og Han sa til Peter: “Så kunne dere da ikke våke med Meg i én time?
41 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. For ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.”

Kjødet her betyr ikke vår onde natur, det er mer en henvisning til kroppen vår og at den kan ofte være skrøpelig og det kan være lett at vi gir etter for den og gjøre som den vil.
For husk at ordet sarx, som er brukt her, også kan bety kroppen eller de menneskelige skrøpelighetene, det er ikke snakk om vår onde natur.
Ofte har vi tenkt at kroppslig eller kjødelig begjær bare handler om noe negativt, men det faktisk ikke det.
Det å sove er et kjødelige eller kroppslig begjær, men er dette begjæret negativt? Nei ikke i seg selv, det er tvert imot noe vi trenger. Det er et naturlig begjær som ligger der.
Hvis jeg kjører bil midt på natten kan kjødet mitt, eller kroppen, bli trøtt, den har sine behov, den har et begjær etter å sove og det kan være skrøpelig. Så jeg må overvåke kroppen min slik at jeg ikke skal kjøre av veien.

Ja kroppen vår har behov, men vi må velge å ikke la kroppen styre oss heller dit den vil, men at vi er overvåkede slik at vi ikke lar den lede oss inn i fristelse.
Kroppen er også en faktor i det å bli fristet, men kroppen blir også styrt av våre tanker. Så ved å ta tanker og løgner til fange, kan vi også kontrollere våre kropper på en riktig måte.

Er kroppen ond? Nei den er ikke det! For den er blant annet et tempel for den Hellige Ånd (1Kor 6:19)
Kroppen kan bli brukt til onde ting (Rom 6:12-14), men den er ikke ond.

Menneskenaturen
Det er en del som har definert menneskenaturen som det samme som syndenaturen, jeg mener dette er feil. Du har lov til å være uenig med meg her, men jeg definerer menneskenaturen slik, og det er det som viker mest logisk for meg: Menneskenaturen er hva det vil si å være menneske, med følelser, personlighet, tanker og vilje. Gud skapte Adam å Eva som mennesker, de hadde en menneskenatur, men ikke en syndenatur.
Menneskenaturen er en del av oss alle, fordi vi er mennesker.
Menneskenaturen kan være skrøpelig, fordi vi har muligheten til å velge galt, men den er ikke ond i seg selv.
Menneskenaturen er ikke den tredje naturen eller en ekstra natur vi har i tillegg til den nye naturen. Før du ble en kristen var menneskenaturen en del av ditt gamle menneske, og det var under dens innflytelse, men når du ble en kristen, har du fortsatt en den samme menneskenatur, men nå har den blitt en del av din nye identitet og natur.
Du kan si at menneskenaturen er den du er fra skapelsen av, men den er ikke ond.
Nå kan det være mye i vår menneskenatur, som også personligheten vår, som kan være programert av vår gamle natur, men det betyr ikke at menneskenaturen i seg selv er ond.

Når Gud skapte Adam og Eva sa han at det var overmåte godt. Som et menneske er du verdifull i Gud øyne, selv de som er ikke kristne er verdifulle i Guds øyne, fordi de er mennesker som han har skapt i sitt bilde.
Hvis Gud bare så på vår ånd og at det er vår ånd som er verdifulle for Gud, ville bare de kristne ha vært verdifulle for Gud, men i Guds øyne er alle verdifulle selv om de ikke er født på ny.

Jeg vil si at menneskenaturen består av ånd, sjel og legemet, for det er hva et menneske er. Når vi blir kristne så skifter vi ut ånden og vårt gamle hjerte(Esk 36:26), men vi er fremdeles mennesker. Vi er fremdeles et helt menneske.


Ånd, sjel og legeme undervisning.

Det jeg skal undervise sist i denne undervisningen kan være nytt for en del, og den er også litt anderledes, jeg vil faktisk si den går litt imot en del undervisning i karismatiske og evangeliske kretser om ånd, sjel og legemet. Jeg vil virkelig anbefale deg å prøve selv å sette deg inn i hva jeg nå skal si, for det kan virkelig være med på å sette deg fri! Ikke tenk at dette vet jeg, eller dette er ikke så viktig eller dette vil jeg ikke høre på.

I mange år har jeg unngått å undervise på dette emne om ånd, sjel og legemet. Jeg har hørt undervisning og studert noe på dette emnet, men aldri laget en hel undervisning på det. Jeg husker jeg startet på en undervisning om det for snart 20 år siden, men det var et par ting ved den populære karismatiske forkynnelsen på ånd, sjel og legemet, som jeg ikke helt fikk til å stemme.
Jeg så også at det var en del som ikke helt var enig med den evangeliske eller karismatiske synet også , men jeg skjønte ikke helt hva de mente heller, så jeg la det bare helt vekk.
Til en stor grad hørte jeg på hva den populær forkynnelsen sa om dette, og jeg er fremdeles ikke imot alt i den, men det var noen få ting som jeg ikke fikk helt til å gå opp, og derfor unnlot jeg å undervise noe særlig om dette også.
Jeg har faktisk tenkt at dette ikke var så viktig, så jeg unngikk bare teamet.
Men i lyset av denne undervisningen oppdaget jeg at dette emne er faktisk veldig, veldig viktig, og du vil forstå hvorfor om litt.

Det som jeg har sagt til nå i denne undervisningen er det mange karismatiske og evangeliske som i stor grad vil være enig med meg i.
Jeg regner meg selv fortsatt som en karismatiker og evangelisk også, bare så det er sagt.
Når det kommer til den veldig inndelte undervisningen om ånd, sjel og legemet, som du finner i en del kretser, så vil denne måten å se ting på forvirre det som jeg til nå har sagt, og det kan være grunnen til at du fremdeles ikke har gått opp et lys for deg om at du virkelig er en ny skapning helt og fult.
Jeg vil faktisk oppmuntre deg til å gå igjennom denne undervisningen en gang til, etter at jeg nå har forklart deg om ånd, sjel og legemet, hvis det jeg nå skal si er nytt for deg. Da kan det hende at det vil gå et lys opp for deg.

Det som en del karismatiske og evangeliske kretser forkynner om dette med ånd, sjel og legemet er at vi er en  ånd, har en sjel og bor i en kropp. De sier at ånden er den nye skapningen, det er den delen av oss som er rettferdig og det er den Gud ser i oss. Gud ser oss ikke slik vi er i sjelen og kroppen, men ut i fra vår ånd. For det er ånden som er ren og hellig, men kroppen og sjelen er det ikke ennå. De blir også fornyet ved ånden, men er fremdeles litt ond. Jeg vet at ikke alle sier det direkte slik, men ofte er det det som egentlig sies.
Med dette sier de indirekte at ånden er god, men kroppen og sjelen er det ikke, den er ond. Mange trekker dermed denne konklusjonen at sjelen og kroppen er kjødet, eller den gamle og onde syndenaturen og ånden er den nye skapningen, og dermed har du igjen denne kampen mellom ånden og kjødet. Mellom den nye deg og den gamle.
Er dette slik Bibelen fremstiller det?
Det er dette jeg ikke har fått til å stemme: På den ene siden så sier vi at vi er korsfestet med Kristus, vi er en ny skapning også videre, men så sier vi at vi kjemper mot vår onde natur (som man tenker er sjelen) allikevel.

Gnostisisme
I det første århundre etter Kristus var det i hovedsak to vranglærer(og noen ganger en blanding av dem begge). Den ene var at de fremdeles måtte følge loven og at de var under loven selv om de hadde blitt kristne.
Det er dette mye av Romerbrevet og hele Galaterbrevet handler om, men det var en også en annen vranglære som hadde sneket seg inn blant de første kristne, og det var en vranglære som het gnostisisme. Johannes evangeliet og 1 og 2 Johannes brev er blant annet skrevet mot denne vranglæren.
Denne læren gikk blant annet ut på at ånd og alt som var åndelig var godt, men alt som hadde med materie å gjøre, som kropp og sjel, og alt om var fysisk, var ondt.
De mente at Jesus ikke kunne ha kommet i kjøtt og blod, for kjøtt og blod var ondt, men at han måtte ha kommet som en slags åndelig skapning, som en engel eller lignende.
Derfor er det Johannes så sterkt understreker at Jesus kom i kjødet.
John 1:14
14 Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som Den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.

1 John 4:2-3
2 På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød, er av Gud.
3 Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød, er ikke av Gud.

Ordet kjød her, er det samme ordet vi har sett på i hele denne undervisningen, det er ordet sarx. Jeg tror Johannes med hensikt bruker dette orde for å understreke at Jesus ikke bare kom som en ånd, men også tok på seg et menneskets skikkelse, og at kjøtt og blod ikke var noe ondt.

Jeg tror at den gnostiske tankegangen kan også ha sneket seg inn i måten en del underviser om ånd, sjel og legemet på. Jeg tro de fleste ikke helt er klar over det, slik jeg ikke helt har vært det frem til nå.

Nå sier jeg heller ikke at de som underviser om ånd, sjel og legeme på denne måten jeg har beskrevet her, er vranglærer. De er fremdeles gode venner av meg, og det er mange forkynnere som jeg neste daglig hører på som fremdeles har dette synet på ånd, sjel og legemet, men det er noen tankebygninger som har sneket seg inn, og som de selv ikke har sett.

Det som jeg er enig i er at vi er tre deler: Ånd, sjel og legemet. Det snakker Paulus og Bibelen om, men jeg kan ikke finne at Bibelen deler opp ånd sjel og legemet som tre veldig separate ting, du vil faktisk finne at de går mer i ett.

Jeg vet at det kan være lettere å undervise at den nye naturen er bare ånden, det er kanskje lettere å forklare på denne måten, men dette synet vil skape forvirring i det jeg har sagt til nå i denne undervisningen.

Ja vi fikk en ny ånd da vi ble født på ny, men den nye skapningen er ikke bare ånden.
Esk 36:26
26 Jeg skal gi dere et nytt hjerte og gi dere en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut av deres kjød og gi dere et hjerte av kjød.

Her står det at vi får en ny ånd, så langt er jeg helt enig i at vi får en ny ånd når vi blir født på ny, men det står noe mer her: Det står at jeg vil gi dem en ny ånd og et nytt hjerte. Gud vil ta ut steinhjertet, og gi oss et nytt levende hjerte. Hvis vi ser på ordet hjerte her, så er betydningen av hjerte ikke det samme som ånden. På hebraisk betyr ordet hjerte, direkte oversatt fra Strongs Dictionary:
Leb:  hjertet, også brukt (i overført betydning) i stor grad for følelsene, viljen og også intellektet, likeledes i sentrum av alle ting.

Du kan si at hjerte er det som er i kjernen av hvem du er, men det kan også rett og slett bety våre holdninger. Så når vi ble født på nye ble våre holdninger til Gud forandret, og det er slik at vi ikke ønsker å synde mer. En som er sant født på ny ønsker ikke å synde. Han kan bli forført og falle i synd, men på innsiden ønsker han eller henne det ikke, fordi det er ikke i han eller hennes natur å synde.

Mitt poeng er at det var ikke bare ånden som ble født på ny da vi ble kristne, men noe skjedde i vår sjel også, vi har også fått et nytt hjerte, og hjerte er faktisk noe som sitter i vår sjel. Vår sjel vil også vare evig, vi vil også ha med oss vår sjel til himmelen, ikke bare ånden. Vi vil få en ny kropp i himmelen, men ikke en ny sjel. Hvis sjelen var kjødet eller den onde naturen så kunne ikke sjelen heller kommet til himmelen, for ingen ting som er urent kan komme til himmelen.
Husk også at din personlighet og den du som person er sitter i din sjel.

Så Bibelen skiller ikke ånd og sjel slik denne populære undervisningen om ånd, sjel og legemet gjør.

Vår ånd kan bli skitten
Jeg vil vise deg et skriftsted som går imot læren om at ånd, sjel og legemet er adskilte, og dette er også et skriftsted jeg ikke fikk til å stemme med ånd, sjel kropp læren jeg før delvis trodde på.
2 Kor 7:1
Derfor, mine kjære, da vi har disse løftene, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud.

Hvis ånden var helt ren, hvorfor sier Paulus at vi skal rense oss fra all urenhet på kjød og ånd?
Det er på det åndelige plan at djevlene snakker til oss, han snakker til oss i vår ånd fordi vi er åndelige skapninger, og vi kan slippe til djevelens løgner gjennom vår ånd og videre til vår sjel og kropp. Så vi trenger å stoppe opp denne forsøplingen i fra synden og denne verden, vi må ikke slippe til djevelens løgner gjennom vår ånd og videre ut til sjel og kropp. Det handler om at vi må vaske våre sinn fra alt som er urent og stoppe fiendens løgner gjennom vår ånd.

Jeg tror vi som kristne kan også bli skitne, som Paulus det sikter til her, men det definerer ikke min nye natur/skapning. Jeg blir ikke den skitne Tore hvis jeg blir skitten, jeg bare vasker det av meg. Hvis jeg aldri vasket meg, så kunne det etterhvert blitt min identitet, men som en kristen er det ikke vår identitet, vi må bare huske på å vaske oss.

Tveegget sverd som kløyver ånd fra sjel
Hva med skriftstedet der det står at Guds ord er som et tveegget sverd som kløyver ånd fra sjel? Står det slik forresten?
Heb 4:12
12 For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver.

Først av alt så står det ikke at Guds Ord kløyver hva som er fra sjelen og hva som er fra ånden. Guds ord kløyver ikke ånden fra sjelen, men den kløver både sjel og ånd.
Så igjen så kan du se at det veldig skillet som mange har på ånd og sjel ikke helt stemmer med Guds ord.

Du ser at det er en litt annen måte å se det på, men jeg håper du også nå begynner å se at dette synet jeg presenterer deg nå, får mer ting til å falle på plass og det som Paulus og Bibelen sier er mer forståelig (make more sense).

Det vil også hjelpe deg til ikke lenger å bli forvirret. For som sagt så er det mange som sier at på den ene siden så er vi en ny skapning, og det er slik vi er i ånden som Gud ser oss og den som vi virkelig er, men på den andre siden så sier de indirekte at kroppen og sjelen er den onde delen av deg.

Et problem som også oppstår i kjølevannet av dette er at vi litt ubevisst føle at sjel og kropp er ondt, og siden min personlighet også sitter i min sjel, så begynner jeg lett å forakte og angripe meg selv. Du begynner å kjempe mot deg selv og føler deg ofte veldig ille om deg selv. Så selv om vi vet at vi har en ny ånd, så føler vi også at Gud ikke liker vår sjel, det vil si hvem vi er i vår personlighet. Det kan til og med føre til at vi forakter kroppen vår og at vi føler at Gud også misliker den. Vi vil lett begynne å se disse to tingene som noe ondt.
Nå kan personligheten vår ha blitt trent og programmert av kjødet og mørkets rike, og den reflekterte ikke helt hvem du virkelig er, men det at vi er en ny skapning gjør at vi også kan mer om mer oppdage hvem vi virkelig er helt i fra skapelsen av. Vi har fått våpen som gjør at vi kan avkle alle løgner om hvem vi virkelig er.

Jeg vet at de som forkynner om ånd , sjel og legemet som tre veldig separate ting ikke tenker eller underviser direkte slik, men det er lett å dra denne konklusjonen ubevist når du tror på dette synet.
Som sagt så hvis du tror på denne oppdelingen vil du fremdeles føle at du kjemper i mot deg selv. At ånden din kjemper i mot sjelen og kroppen.

Jeg har alltid hatt litt problemer med å identifisere meg selv som ånd også, for hva er det som er ånd og hva er det som ikke er ånd? Og hvor sitter egentlig personligheten min? Jeg får jo ikke en ny personlighet når jeg blir kristen, men jeg fikk en ny ånd. Så hvis Gud ser meg bare i min ånd, så ser han ikke på min personlighet, og han kan kanskje ikke da like den, eller? Gud ser deg ikke bare i din ånd, men han ser deg som et helt menneske med ånd, sjel og legemet.

Det er faktisk ingen steder i Bibelen der det står at sjelen er en ond heller, sjelen er ikke ond i seg selv, men det kommer an på hvem som er sjefen over din sjel.
Og det kan hende at mørkets rike har trent din sjel opp og programmet deg på en gal måte, men sjelen er ikke ond.

Kroppen er heller ikke ond, men det kommer an på om du stiller den til syndens disposisjon eller ikke.
Rom 6:12-14
12 La derfor ikke synden ha herredømme i deres dødelige legeme, så dere skulle lyde den i dens lyster.
13 Og still heller ikke lemmene deres fram som våpen for urettferdigheten i tjeneste for synden, men still dere selv fram til tjeneste for Gud som de som av døde er blitt levende, og still lemmene deres fram som våpen for rettferdigheten til tjeneste for Gud.
14 For synd skal ikke herske over dere, siden dere ikke er under lov, men under nåde.

1 Kor 6:19-20
19 Eller vet dere ikke at legemet deres er et tempel for Den Hellige Ånd, som er i dere, som dere har fra Gud, og at dere ikke tilhører dere selv?
20 For dere ble kjøpt for en høy pris. Gi derfor Gud ære i deres legeme og i deres ånd, for både legeme og ånd hører Gud til.

Våre legemer kan både bli brukt til rådighet for synden, og som vi har sett på er synden en makt og en skapning, og den er heller ikke din onde natur, men den kan også bli brukt for Guds ære.
Kroppen er et tempel for den Hellige Ånd. Hvis kroppen vår er et tempel for Den Hellige Ånd, hvordan kan den da være ond?
Både legemet og ånden (og også sjelen) hører Gud til. Det er ikke slik at ånden hører Gud til og kroppen djevelen eller det som er ondt til, nei begge deler tilhører Gud.
Så siden vi er et tempel for Den Hellige Ånd, la oss også bruke kroppen vår til Guds ære.

Avslutting:
Jeg håper denne undervisningen har gitt deg noen aha opplevelser, hvis ikke vil jeg anbefale deg å lese denne undervisningen igjen.

Jeg vet personlig at det å se hva jeg har formidlet i denne undervisningen vil sette deg virkelig fri!
Fri fra å se ned på deg selv, fri fra fordømmelse, fri fra syndevaner som du sliter med det kan til og med helbrede deg og sette deg fri fysisk!  

Jeg vil i tilligge til denne undervisningen, anbefale min undervisning som heter: Helbredelse for ånd sjel og legemet.
Denne undervisningen jeg har hatt for deg nå er en egentlig en forberedelse på undervisningen om: Helbredelse for ånd sjel og legemet. Det jeg har sagt i denne undervisningen er det veldig viktig å få på plass først.

Gud velsigne deg!
Tore Johannessen

 


 

Skriftsteder er hente fra Bibelen Guds Ord.

Copyright © 1997: Bibelforlaget, 3540 Nesbyen, 1997.

 

 

 

Visjonen bak denne siden

1. Oppmuntre deg til å vokse i kristenlivet og en dypere forståelse av hvem Gud er og hans kjærlighet!
2. Hjelpe deg til å stå imot vår fiende, djevelen, slik at du kan få oppleve å leve et seirende kristenliv! Jak 4:7
3. Inspirere deg til å undervise andre!
4. Utruste og inspirere deg slik at du kan gå ut og fortelle andre om de gode nyhetene!