Share

Dette dokumentet kan inneholde skrivefeil. Hvis du ønsker å hjelpe meg med å se
igjennom og rette den, skriv meg en mail på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Last ned et pdf dokument og print denne undervisningen ut.

• Lytt også lytte til undervisningen på mp3!
  Mp3 Loven og nåden (Når fordømmer Gud meg?)
• Du kan også se denne undervisningen på video
  Loven og nåden - Når dømmer Gud meg? (Video)

---

 Innledning
Jeg har noen år nå hatt en undervisning som heter: Når dømmer Gud meg eller loven og nåden.
Men jeg har egentlig ikke helt følt at denne undervisningen var utfyllende og det manglet en del ting i den.
Så det jeg har gjort er å ta denne undervisningen fra hverandre og satt den sammen igjen, og lagt til en helt del nytt stoff.
Jeg tar blant annet opp mer om loven og dens hensikt i denne undervisningen.

Jeg tror denne undervisningen er veldig viktig for deg, spesielt hvis du sliter mye med skyldfølelse eller fordømmelse, eller har et ønske om å leve et seirende kristenliv.

Jeg har også oppdaget at dette emnet er det teamet jeg har diskutert mest gjennom nettsidene mine de siste to årene. Der er ofte personer som sier at loven må følges, og at Gud krever det av oss, eller personer som ikke er enig i at omvendelse er viktig.
Jeg mener selv at Bibelen er veldig klar på disse områdene, både at vi ikke er under loven og at omvendelse er viktig, men allikevel er det mange av oss som ikke ser det.
Rom 6:14
14 For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.

• Føler du at Gud krever noe av deg? Føler du at du aldri ber nok, leser nok i Bibelen, vitner nok?
• Føler du at du ikke klarer å leve så bra kristenliv som du burde? Føler du at du ikke elsker Gud nok?
• Føler du at du har syndet så mye at Gud ikke kan tilgi deg? Føler du at du aldri klarer å leve opp til de ti bud?

Hvis du sliter du med noen eller mange av disse tankene har mye skyldfølelse og føler deg ofte fordømt, kan denne undervisningen hjelpe deg og vise deg at du ikke lever under loven!

Synden ble levende ved loven
Den totale tilgivelsen og kjærligheten Gud har, er det som vil sette oss fri, ikke skyld og fordømmelse!
Skyld er en del av problemet til at vi synder, ikke løsningen til å bli fri.
1Kor 15:56
56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.

Her står det at syndens kraft er loven. Det vil si loven gir synden kraft.
Rom 7:8f
8 Men synden benyttet seg av budet og vakte alle slags begjær i meg. For uten lov er synden død.
9 Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til live.

Paulus sier faktisk her at ved budene, våknet synden.
Jeg vet ikke om du har oppdaget dette; at jo mer vi sier: ”Du skal ikke gjøre dette!” Jo mer gjør vi det?

Det var en som hørte undervisning om dette, som jeg forteller deg om nå. 
Han var lærer og tenkte å teste dette ut. En dag sa han til klassen sin. Dere har ikke lov til å spytte på plenen.
Da klassen var over så han ut av vindu og så at mange av elevene hans begynte å spytte på plenen, noe de ikke hadde gjort før. For de visste ikke at det var en lov som heter: Du skal ikke spytte på plenen.

Mange er redd for at hvis vi ikke forkynner loven, vil folk synde mer. Men det er faktisk motsatt. Hvis for eksempel ser på land som er loviske og katolske, som Brasil, Mexico, Colombia, Filippinene etc. vil du finne ut at de har mer problemer med grove synder (narkotika, prostitusjon, etc.) enn de som ikke har det.

Loven vekker noe i oss som sier at det må jeg gjøre. Den vekker noe i oss som sier at det jeg vil gjøre det gjør jeg ikke, og det jeg ikke vil gjøre, det gjør jeg (Les Rom 7).
Men i det nye testamentet har vi kommet under en ny lov, som heter nåden eller Paulus kaller det også for ”livets Ånds lov”
Rom 8:2-4
2 For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3 For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,
4 for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.

Det er veldig mye jeg kunne ha sagt ut i fra dette skriftstedet, men her sier Pauls at vi er fri fra syndens og dødens lov, og loven som de ti bud, dømte oss til døde egentlig for vår synd. Men han har satt oss fri fra denne dødens lov.

Det er to lover som nevnes her: Syndens og dødens lov. Syndes lov går ut på å følge sin onde natur, eller kjødet som også Bibelen kaller det.

Det er faktisk også slik at hvis du synder, så lever du faktisk fremdeles under loven. For når vi følger vår onde natur, eller kjødet, vil også en effekt av det være fordømmelse, og det er en effekt av loven. Vet ikke om du fikk med deg denne, men det er faktisk hva Bibelen sier.
Se her på disse to skriftstedene:
Rom 8:1
1 Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
(BGO)

Gal 5:18
18 Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven.

Gal 5:22f
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet,
23 tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. 
(NO78/85) 

Loven er ikke imot slike. (BGO)

Så Jesus kom ikke for at vi igjen skulle bli salver under loven og synden, men å sette oss fri fra den!
Rom 8:15
15 For dere fikk ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle bli ført inn i frykt, men dere fikk barnekårets(*Adopsjon, sønnekår) Ånd, og i Ånden roper vi: "Abba, Far!"
BGO
(Abba betyr pappa)

Er loven synd?
Med det jeg har sagt nå, sier jeg at loven er ond eller at den er synd? Jeg gjør ikke det, og vi skal komme tilbake til hensikten med loven litt senere i denne undervisningen, men jeg kan ta med det som Paulus også sier:
Rom 7:7
7 Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære!


Fri fra all fordømmelse!
Jesus kom for at du ikke skulle ha fordømmelse, skyld eller frykt, for det var det som loven brakte med seg.
Jesus kom for å vise faderens kjærlighet slik at vi ikke lenger trenger å ha frykt og fordømmelse.
Fordømmelse er forresten en form for frykt, frykt for avvisning.

Når du ser denne sannheten om at Gud har tilgitt deg og at han elsker deg ubetinget (Gresk: agape) vil du ikke lenger leve under loven, du vil ikke en gang synde.

Grunne til at vi synder er fordi vi ikke har sett at vi ikke lever under loven. Det er også at vi ikke har sett Guds nåde og kjærlighet fult ut ennå.

Gud har tilgitt deg, og han gjør ikke med deg etter dine synder, han dømmer deg ikke lenger ut i fra de ti bud. Han vil ikke prøver å få deg til å føle fordømmelse! Selv under lovens tid, så David denne sannheten om Gud!
Sal 103:10
10 Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.

Så han gjengjelder deg ikke med å si: ”Du må nok føle deg fordømt et par dager nå.” Eller: ”Jeg vil trekke mitt nærvær fra deg.”
Videre står det at så langt som øst er fra vest, har Han tatt våre synder bort fra oss.
Sal 103:11-13
11 For så høyt som himlene er over jorden, så stor er Hans miskunnhet mot dem som frykter Ham.
12 Så langt som øst er fra vest, har Han tatt våre overtredelser bort fra oss.
13 Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter Ham.

Så Gud holder ikke dine synder mot deg lenger, men djevelen vil det, derfor er det fortsatt viktig og ikke synde. Det er også viktig at du bekjenner og omvender deg fra din synd når du har gjort en, slik at djevelen ikke får innpass i ditt liv.

Denne sannhet er viktig å ta med seg også: Gud har tilgitt alle dine synder, både de du har begått og vil begå. Jesus vil ikke komme ned en gang til å dø for dine synder, han døde for dine synder en gang for alle!
Men betyr dette at vi bare kan gå ut å synde så mye vi vil? Nei langt der i fra!
Rom 6:1f
1 Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større?
2 Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?

Tilgivelsen er en gave, og hvis du ikke er villig til å innrømme eller bekjenne din synd, vil du avvise denne gaven.
Tilgivelsen er tilgjengelig for alle! Men vi må velge å ta den imot!

Johannes sier at vi må leve i lyset for at vi kan la Jesus få lov til å vaske vekk våre synder og den skyld og skam synden førte med seg.
1Joh 1:7-2:2
7 Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.
8 Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
9 Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
10 Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
1 Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.
2 Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.

Som du ser her så det viktig både å bekjenne våre synder og leve i lyset med våre liv.
Det står også at han er en soning for våre synder, han sonte det som loven krevde at vi skulle bli straffet for.

Han er en soning (tok straffen for synd) ikke bare for de kristne, men for hele verden!
Legg merke til at det står er en soning, ikke var en soning. Det vil si at når du gjør en synd, er Jesus en soning for dem. I det øyeblikket du bekjenner din synd, soner han den. Han vil ikke sone den i fremtiden en gang, ei heller er det noe som bare skjedde en gang. Men på grunn av at Jesus sonet, tok straffen for, alle dine synder på korset er han den som også kan sone for deg når du synder.

Så frelsen og tilgivelsen er for alle, men det vil ikke si at alle opplever den, vi må fortsatt velge å ta imot tilgivelsen ved tro. Dette gjelder også etter at vi ble kristne!

Hvis du avviser den, velger ikke å tro, gir du djevelen en inngangsdør inn i ditt liv.

Lever du under loven?

I mange år levde jeg med masse fordømmelse. Jeg følte jeg aldri ba nok, leste nok i Bibelen og var frimodig nok. Hvis jeg ba fem minutter hver dag, følte jeg at jeg burde ha bedt ti. Hvis jeg ba en time, følte jeg at jeg burde ha bedt to. Uansett hva jeg gjorde følte jeg at jeg burde ha gjort det bedre.
Jeg husker en tid der jeg alltid passet nøye på å be fadervår før jeg gikk å la meg. Det skjedde jo selvfølgelig at jeg glemte det, og da fikk jeg masse fordømmelse. Det hendte jeg våknet midt på natten og kom på at jeg ikke hadde bedt, da skyndte jeg meg å be fadervår i halvsøvnen, og kunne legge meg å sove med god samvittighet igjen. Jeg prøvde så god jeg kunne tilfredsstille Gud, men jeg følte jeg aldri gjorde det nok eller det jeg gjorde var aldri bra nok.

Jeg sliter ikke så mye med disse tingene nå lenger, men fremdeles kan jeg høre en anklagende stemme når jeg har gjort gale ting eller unnlate å gjøre ting.
Husk at det er forskjell på overbevisning som Den Hellige Ånd kommer med, og fordømmelsen og anklagen som vår fiende, anklageren (et navn for djevelen, Åp 12:10), kommer med.

Har du noen gang følt deg fordømt? Jeg er ganske sikker på at du har! Vet du hva? Dette er å leve under det som Bibelen kaller for loven. Sannheten er jo, som jeg har prøvd å forklare til deg allerede, at vi er ikke lenger under loven, som sier at vi må prestere noe for å bli godtatt eller få noe fra Gud, men vi er under nåden.
Det vi si at Gud har godtatt oss, vi trenger ikke lenger gjøre noe for å motta hans godhet og velsignelse.

Når jeg før falt i en synd, følte jeg ofte at jeg måtte bruke lang tid, ja flere dager i bønn før jeg igjen kunne motta noe fra Gud igjen. Jeg tenkte også: ”Hvis jeg faster en uke, da vil vel Gud høre mine bønner.” Alt dette er å gjøre noe for å få noe, og det er ikke nåde.
Det er ikke feil å innvie seg for Gud, og jo mer man bruker tid med Ham jo lettere er det å høre hans stemme, og vi vil også oppleve mer av hans kraft og nærvær, men du gjør det ikke for å tilfredsstille Gud.

Hvis du tror du bare kan prestere noe så kan du få det, er du på feil spor. Alt er av nåde, det vil si ufortjent! Det evige liv er ufortjent, vår rettferdighet er ufortjent, hans kraft og nådegaver er ufortjent, helbredelse er ufortjent, hans nærvær er ufortjent og så videre.
Ef 2:4-10
4 Men Gud er rik på miskunn. Og på grunn av Sin store kjærlighet som Han elsket oss med,
5 gjorde Han oss levende sammen med Kristus, da vi var døde i overtredelsene. Av nåde er dere frelst.
6 Og Han oppreiste oss sammen med Ham og satte oss sammen med Ham i den himmelske verden i Kristus Jesus,
7 for at Han i de kommende tidsaldre kunne vise Sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.
8 For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave,
9 ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg.
10 For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd, for at vi skulle vandre i dem.
(BGO)

Alt vi trenger å gjøre er å velge å tro, det er det eneste kriteriet for å oppleve Gud og hans nærvær. Og husk at tro er et valg ikke en følelse!

Vår fiende elsker å få oss til å tro at vi lever under loven, og det er vel en av hans sterkeste våpen mot oss. For loven fører oss til fordømmelse og strev, og til og med som jeg har nevnt; til at vi synder, men nåden setter oss fri! Og du er fri, dette er sannheten!


Elsker du Gud nok?
En tanke som djevelen ofte bruker mot oss, slik at vi er under loven, er at du elsker ikke Gud nok!
Jeg ønsker nå å vise deg sannheter som vil sette deg fri fra denne fordømmende tanken i fra anklageren!

La meg stille deg to spørsmål: Når vil du elske Gud nok? Og hva kan du gjøre for å få han til å elske deg mer? Gjennom å be og lese i Bibelen mer, gjennom å vitne mer, gjennom å gi tienden og gaver? Ja, hva skal til for å elske Gud mer? Sannheten er at du aldri vil klare å elske ham tilstrekkelig, uansett hva du måtte prøver på. Kjensgjerningen er at Gud har elsket oss først, og ved å velge Jesus elsker vi han tilbake.
Rom 5:8
8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
1Joh 4:10
10 Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1Joh 4:19
19 Vi elsker fordi han elsket oss først.

Det er også slik; mer vi ser av Guds kjærlighet, jo mer vil vi elske Ham. Det eneste Gud ønsker av deg er ditt valg.
Gud elsker deg selv om du føler at du ikke elsker Han, for husk: Han elsket deg først.

Vi bygger ofte på følelser i vårt samfunn i dag. Vi er opplært til å tro at når det føles godt er det riktig. Så hvis jeg ikke føler ”kjærlighet” elsker jeg ikke, og bryter et forhold. Men å elske er en vilje handling ikke en følelse.

For at et ekteskap skal holde må man velg å elske i gode og onde dager, for følelsene er ikke der hele tiden, og da er kjærligheten et valg. Det er alltid et valg. Det er viljen som skal styre følelsene ikke omvendt. Hvis viljen alltid styres av hva vi føler kan det ofte skader både oss selv og andre.
Bare for å ta en ting til om kjærlighet. Forelskelse er ikke det samme som å elske. Forelskelse er en følelse, å elske er et valg.
Hvis du har tatt et valg om å følge Jesus, elsker du ham uansett hva du møtte føle.


Hvordan kan vi tilfredsstille Gud?
Når vi er inne på dette med om vi elsker Gud, er det også naturlig at vi snakker om; når tilfredsstiller vi Gud? Og her er det ofte anklageren kommer og sier at vi også ikke tilfredsstiller Gud nok.

Mange kristne er opptatt av hvordan jeg kan tilfredsstille og behage Gud, eller hvordan Han kan bli fornøyd med meg. Mange er redd for å ta et galt valg, for tenk om jeg skulle ta et galt valg som Gud ikke er glad for eller fornøyd med. 
Mange tenker at Gud er som våre foreldre, og vi prøver å tilfredsstille Gud på samme måte som du kanskje føler eller følte at du måtte oppfylle de kravene dine foreldre satt eller setter til deg.

Du har kanskje opplevd å ha tatt et galt valg, og foreldrene dine var veldig missfornøyd med deg og kanskje til og med avviste deg. Det er lett å tenke at Gud er på samme måten.

Hva er det som tilfredsstiller og behager Gud? Er det når du har leste fem kapitler i Bibelen hver dag? Er det når du har vitnet for noen og ledet noen til Jesus?  Er det når du har fastet og bedt i tre dager? Er det når du har gjort ærend for den gamle dama borte i gata, som ikke kan gå i butikken selv? Er det når du lovsynger Gud? Gud har behag i vår lovsang, men er det dette som tilfredsstiller ham?

Jeg har en quiz på nettsidene mine, og et av spørsmålene er: Når tilfredsstiller vi Gud? Jeg er overrasket over hvor mange som sier at det er når vi ber, lovsynger, vitner, leder noen til Gud etc.
Men hva er det egentlig som tilfredsstiller Gud da?

Hvis vi elsker en person, hva er det som tilfredsstiller deg ved denne personen. Hvor perfekte de er? Jeg tror ikke det, for ofte ser vi at vi har feil og mangler. (hvis du er forelsket så ser du kanskje ikke så mange feil og manglene, men ekte kjærlighet gjør!) Men det som tilfredstiler deg er at denne personen ønsker å være sammen med deg, ønsker å ha fellesskap med deg.

Husk at Gud er kjærlighet og er på sammen måte. Det som tilfredsstiller ham er ditt nærvær, at du ønsker å være nær ham. Og dette gjør vi ved å tro at Gud finnes og at han vil lønne den som søker ham.
Hebreerbrevet sier følgende:
Heb 11:6
6 Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

En del blir fordømt når det snakkes om tro, grunne er at de føler at de ikke har tro nok, og da er jo ikke Gud fornøyd med dem. Men dette er en følelse, og tro er ikke en følelse, men et valg. (Og dette er også vår fiende; anklageren, sin stemme!)
Du kan velge å tro det Bibelen sier uten å føle at det er sant.
Det at du har valgt å tro at Gud finnes og du ønsker å ha fellesskap med ham, er nok til at han er tilfredstilt med deg.

Hvis du tror at ved bare å oppføre deg bra og å gjøre åndelige ting (gjerninger) som å be, lese i Bibelen, vitne etc, tilfredsstiller Gud, tar du feil (Se Ef 2:8-9)! Da lever du under loven ikke under nåden.

På utsiden så kan det se ut som jeg har fulgt de ti bud ganske bra gjennom livet mitt, jeg tror det er få som kan peke på store synder i mitt liv (heldigvis har de ikke sett mine tanker). Men gjør det meg mer rettferdig, og er Gud mer fornøyd med meg for det. Nei det er Han ikke! Jeg har også syndet, og har gjort mye galt i mitt liv. Jeg fortjener heller ikke Guds nåde. Men Gud er tilfredstilt med meg fordi jeg har valgt å tro Gud og tro på at han har elsket meg.
Og selv om jeg har fulgt de ti bud ganske bra i livet mitt, er ganske bra ikke bra nok, hvis jeg skal være under loven.
Det eneste som tilfredsstiller Gud er min tro!

Tro er den eneste måten du kan motta nåde på, ikke ved å prøve å oppføre seg så bra som mulig (følge loven).

Mange tenker at Gud elsket meg da jeg var synder, men nå som jeg burde ha vist bedre, elsker han meg mindre, eller jeg tilfredsstiller han mindre.
Hvis Gud elsket deg mens du enda vare en synder (Rom 5:8), hvor mye mer elsker ikke Gud deg nå, når du er en kristen.
Disse tankene du har om at Gud ikke elsker deg og at du ikke tilfredsstiller han, kommer ikke fra Gud, ei heller fra deg selv. De har et ondt opphav, og kommer i fra den onde!
Nå er ikke Gud tilfreds med at vi gjør synd, men Gud elsker deg allikevel! Du må skille mellom hvem du er i Gud, og hva du gjør. Gud er tilfreds med deg, men ikke med den synd som du gjør.

Det er en åndsmakt bak religion, og det er religion som vil fylle deg med skyld og fordømmelse, men det er ikke slik Gud er!

Mange tenker at de må fremdeles holde loven slik at Gud kan bli tilfredstilt med dem og gi dem bønnesvar.  
Nå er det ikke sikkert de tenker konkret slik som jeg har nevnt her, men hvis du tenker: Hvis jeg bare klarer å leve hellig nok, faste, be to timer om dagen, ikke falle i en synd på en stund så vil Gud gi meg (belønne meg) med bønnesvar. Og så lenge jeg faller i synd og ikke ber så mye som jeg burde, vil han holde sitt bønnesvar borte fra meg. Hvis du tenker slik, tenker du indirekte det jeg nevnte over.
Det som holder deg borte fra bønnesvaret er ikke din synd direkte, men det er at du mister din frimodighet og blir fordømt. Synd vil føre med seg en forbannelse som heter fordømmelse som igjen gjør at du mister din frimodighet framfor Gud. Synden i seg selv er ikke det som gjør at du mister bønnesvaret, men fordømmelsen den bringer med seg.

Hva er og var hensikten med de ti bud og loven.


Loven, som Bibelen ofte referer til, inneholder mer en de ti bud, de er bare kjernen i loven.  Du kan dele loven opp i morallovene (de ti bud), seremonialloven og den borgelige lovdelen.
De to siste var ment kun for Israel som folk og nasjon, mens moralloven er universal (for alle).

Så når Pauls snakker om loven skiltes det i hovedsak til moralloven, men han referer også av og til de andre to lovdelene (når han snakker til jøder), for eksempel når han snakker om mat og høytider.

Det er noen som har argumentert med meg og sagt at Jesus døde bare for seremonialloven og den borgelige lovdelen, og at Gud fremdeles dømmer oss ut i fra de ti bud. At de ti bud gjelder for å kunne tilfredsstille Gud. Det vil også med andre ord si at vi får rettferdighet ved å følge de ti bud.
De sier også at det som ble naglet til korset var bare seremonialloven og den borgelige lovdelen, og ikke den moralske, som er de ti bud. Derfor må vi fremdeles følge de ti bud for å oppnå Guds rettferdighet.

I et ekstremt tilfelle leste jeg at dyrets merke handler om de som ikke holder lørdagen hellig. Det vil med andre ord si at du har dyrets merke og går fortapt hvis du ikke har lørdagen som helligdag, og holder den hellig.
La meg bare kort sitere Paulus:
Kol 2:16f
16 La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!
17 Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til.

Loven i GT var bare en skygge av det som skulle komme, men når vi nå tilhører Jesus, som har oppfylt loven for oss, lever vi ikke lenger under loven. Det vil si at Gud straffer oss ikke etter den, og vi oppnår ikke rettferdighet ved den.
Gal 3:11
11 Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, det er klart, for: Den rettferdige av tro, skal leve.

Disse utsagnene over får jeg ikke til å stemme med min Bibel. Jeg har gitt deg to skriftsteder her allerede, men i denne undervisningen har jeg også bekreftete at vi lever ikke under loven, men under nåden!

Du kan også lese Romerbrevet og Galaterbrevet for deg selv, og se om det jeg sier er sant!
La meg også bare kort nevne at da Jesus snakket om loven i Mat 5-7 så snakket han helt kart mye om moralloven. Jesus nevner blant annet hvor umulig det er å leve hundre prosent opp til moralloven. Jesus sa blant annet at hvis en mann ser på en kvinne med begjær har han allerede brutt budet: du skal ikke drive hor.
Matt 5:27f
27 Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor!
28 Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.

Jesus forklarer egentlig her, og i bergprekenen, at ingen klarer å oppnå rettferdighet ved loven. 
Jesus sier det faktisk så sterkt at vår rettferdighet må overgå fariseerne for at vi noen gang skal ha en sjanse til å komme til himmelen. Husk at fariseerne prøvde til punkt og prikke å følge loven, de gjorde det på fulltid.
Matt 5:20
20 For jeg sier dere: Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike.

Jesus går faktisk lenger enn loven ved å si at de også må følge den med tankene. Så vanskelig er det å bli rettferdiggjort ved loven. Men da Jesus døde, oppfylte han loven. Jesus gjorde oss dermed rettferdige ved å oppfylle loven for oss.

Det var også i bergprekenen som Jesus sier følgende:
Matt 5:17
17 Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

Her sier Jesus at han kom for å oppfylle loven for oss, og det er snakk om moralloven i denne sammenheng!
Nå sier verken jeg eller Bibelen at loven er opphevet, for den har fremdeles en hensikt, men den er oppfylt. Det vi si at vi trenger ikke følge den for at Gud skal være fornøyd med oss, for at han skal elske oss eller for å oppnå rettferdighet.

Hva med når Jesus og Johannes sier at vi skal holde hans bud?
Det er også noen som har diskutert med meg og sagt at Jesus og Johannes sier jo at vi skal holde Guds bud. Så derfor må vi holde de ti bud (det vil med andre ord si at vi fremdeles er under loven).

Men la oss se på noen skriftsteder fra Johannes. Jesus sa følgende:

Joh 15:10
10 Hvis dere holder fast på mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt fast på min Fars bud og blir i hans kjærlighet.

Hva slags bud er det snakk om her? Noen sier at det er de ti bud, men se hva Jesus sier lenger ned i kapittelet:
Joh 15:12
12 Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.

Jesus gjentar dette ennå en gang i vers 17:
Joh 15:17
17 Dette er mitt bud til dere at dere skal elske hverandre.

La oss gå til 1Johannes, husk at det fremdeles er Johannes som skriver dette.
1Joh 2:3-7

3 Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder hans bud.

4 Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham.

5 Men den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham.

6 Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret.

7 Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt, et bud dere har hatt fra begynnelsen av. Det gamle bud er det ord som dere har hørt.

Vers 7 her er ofte hovedargumentet mot at vi fremdeles er under de ti bud (loven), men dette stemmer ikke i det hele tatt. For hva handler både Johannes 17 om og 1Johannes brev om, jo den handler om kjærligheten til Gud og til hverandre!
I vers 3 her snakkes det om hans bud, hvem sitt bud er dette? Jo Jesus sitt bud, og hva var det budet? Jo det var det vi alt her sett på over: Elske hverandre slik som Han har elsket oss.
Dette er ikke bare noe jeg antar, for Johannes siterer hva han selv skrev i Johannes evangeliet, han sier:
1Joh 3:23
23 Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss.

Når Johannes snakker om at det var et bud som var fra med oss fra begynnelsen av (1Joh 2:7), jeg tror ikke dette i det hele tatt er snakk om loven. For loven var ikke fra begynnelsen av, den kom med Moses.

Den kan være to tolkninger av at Johannes kaller det: det gamle budet. Det ene er at: Dette med at vi skal elske Gud og hverandre har vært Guds vilje fra begynnelsen av, da han skapte mennesket.
Det andre er, og det er det jeg mener er mer sannsynlig, at 1 Johannes brev var skrevet til personer som Johannes hadde undervist ganske lenge. Dette brevet ble skrevet helt på slutten av Johannes sitt liv omkring 85-90 år e.kr.
Det vil si rundt 60 år etter at Jesus sa følgende:
Joh 13:34
34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.

Når Jesus sa dette rundt 60 år før Johannes skrev dette brevet, var dette nytt, men etter at Johannes hadde undervist dette i flere ti år, så var ikke dette et nytt bud for de som mottok breve lenger.
Johannes bekrefter dette også her:
1Joh 3:11
11 For dette er det budskapet som dere hørte fra begynnelsen: at vi skal elske hverandre.

At vi skal elske hver andre var jo også budet og budskapet Jesus gav disiplene (i Joh 13:34).
Fra begynnelsen kan bety fra da Jesus sa dette før han døde og stod opp igjen, eller fra da Johannes begynte å undervise dem.

Men en ting som det er liten tvil om hvis du leser hele 1Johannes brev, og det er at når det er snakk om bud, handler det om å elske Gud og sin neste! Det er hva hans bud er!

Det jeg prøver og vise deg i denne undervisningen er følgende:
Rom 13:8-10
8 Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven.
9 For disse budet: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvilket som helst annet bud, de sammenfattes i dette ordet: Du skal elske din neste som deg selv.
10 Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.

Gal 5:14
14 For hele loven er oppfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din neste som deg selv!

Her er det forresten igjen helt klart snakk om moralloven.

Skal vi ikke følge loven?
Jeg har fått spørsmål noen ganger om: Sier du at vi ikke skal følge loven? Og de har krevd et ja eller nei svar av meg. Men det er egentlig litt et spørsmål som setter deg opp. For hvis jeg svare nei, vil de si at jeg forkynner lovløshet og at loven er opphevet. Hvis jeg sier ja så vil de kunne si at jeg mot sier meg selv og det jeg underviser.

Selve problemstillingen kan sammenlignes litt med det som Jesus opplevde da fariseerne brakte kvinnen som var grepet på fersk gjerning i hor. De sa at det står skrevet i loven at hun skal dømmes til døde, hva sier du? De krevde også et ja eller nei svar.
Men Jesus gav dem ikke et klart ja eller nei svar, for det ville ha gitt de religiøse noe å anklage han for.

Og jeg mener det er litt det samme med dette spørsmålet, for det er ikke et klart ja eller nei svar på det.
Mitt svar har alltid vært: Bibelen forteller oss at vi ikke lenger er under loven, Gud staffer ikke oss for våre synder lenger og vi oppnår ikke rettferdighet ved å følge den. Vi tilfredsstiller ikke Gud gjennom å holde de ti bud, men gjennom tro.

Når vi oppdager kjærligheten Gud har til oss, vil vi følge dem uten at vi engang vet at vi følger dem.

Men loven (moralloven) har fremdeles en hensikt og den er ikke opphevet. Og det er noe vi skal se på nå!

Hensikten med de ti bud

Det er to hovedgrunner til at loven ble gitt og noe av hensikten med den er der fremdeles i dag, og det er noe vi skal se på.

Grunn 1.
Den ble gitt for at synd ikke skulle ødelegge Israel som nasjon og folk som igjen ville ha hindret at Jesus ble født av en jomfru. Den ble også gitt for at menneskeheten ikke skulle gå under på grunn av synd. Det var derfor Gud gav en lov som viste hva som var og er rett og galt. Denne hensikten, med å vise hva som er rett og galt, har de ti bud fremdeles i dag. Men den er for de som ikke kjenner Gud, de som ikke vet hva rett og galt er, for hvis du kjenner og elsker Gud, vil du gjøre det som er rett.
1Tim 1:9
9 En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere, vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, drapsmenn,

Gal 5:14
14 For hele loven er oppfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din neste som deg selv!

Gal 5:18
18 Men hvis dere blir ledet av Ånden, da er dere ikke under loven.

Gal 5:23
22-23 For åndens frukt er kjærlighet, glede, fred…Loven er ikke imot slike.

Som nevnt før; hvis du synder, så lever du ikke etter ånden, men du lever fremdeles under loven. Det er også hva dette skriftstedet viser oss.

Paulus sier også noen om lovens hensikt (at den ble gitt for syndere) i Gal 5:19-25, og jeg vil anbefale deg å lese dette!

Grunn 2
Den ble også gitt for å vise at det er ingen som kan klare å leve opp til standarden den setter.
De ti bud forteller oss Guds standard for hellighet, den ikke bare viste oss Guds standard, men den fremdeles er det. Men problemet er at i oss selv vil vi aldri klare å leve opp til den, og husk at det ikke bare handler om gjerninger, men også ved tanker, ord og holdinger vi har.
Det var dette Jesus viste oss i bergprekenen.

Loven hinder oss i å bli selvrettferdige, ved den ser vi at vi er syndere og vi trenger Guds nåde.
Rom 3:20
20 Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd.

Det er faktisk slik at loven aldri ble ikke gitt for at du skal få seier over synd, men den vil vise deg at du har synd. Den hjelper deg til å erkjenne at du har synd.
Den ble gitt for at du skal forså at ved dine egne gjerninger er du ikke rettferdig for Gud!

De første 2000 årene klarte både Abraham og hans etterfølgere seg uten loven, og hva var det som gjorde de rettferdige, det var ikke loven men tro. Og det er også slik med oss i dag, vi får rettferdighet ved tro!
Gal 3:6-9
6 Slik var det med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Derfor skal dere vite at bare de som er av tro, de er Abrahams barn.
8 Og da Skriften forutså at det er av tro Gud rettferdiggjør folkeslagene, forkynte den evangeliet for Abraham på forhånd: I deg skal alle folkeslag bli velsignet.
9 Så blir da de som er av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
(BGO)

Gud har alltid vært ute etter et forhold med oss, men fordi menneskene hadde gått bort fra ham og egentlig ikke kjente han, sendte Gud loven for at menneskeheten ikke skulle gå under.

Vårt forhold til Gud skal være basert på kjærlighet til ham, ikke ved å prøve å holde de ti bud!


Hvordan får vi rettferdighet?

Å bli rettferdiggjort betyr egentlig å bli frikjenne fra skyld, eller ikke tilregnet skyld.

Rettferdighet er viktig i vårt forhold til Gud, rettferdighet gjør at vi han ha fellesskap med Gud.

Loven og nåden er et stort tema i Paulus sitt brev til Romermenigheten. Jødene la stor vekt på loven og gode gjerninger, og de trodde at de fikk sin rettferdighet ved den, men de tok feil. Hvordan oppnår vi da rettferdighet?
Rom 9:30-33
30 Hva skal vi da si? Jo, at hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, de har funnet rettferdighet, men det er rettferdigheten av tro.
31 Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, kom ikke fram til denne lov.
32 Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger. De støtte mot snublesteinen,
33 som det står skrevet: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

Det er ved tro at vi mottar Guds gave av rettferdighet, det er dette som er gaven gitt av nåde. Gud gjorde det mulig slik at vi ikke skulle gå fortapt eller bli til skamme!
Rom 10:1-10
1 Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.
2 For det vitnesbyrd gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, men uten den rette forstand.
3 Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds rettferdighet.

Har snakkes det om jødene og alle andre som lever under loven, eller de som prøver å få sin rettferdighet ved selvstrev. Men Jesus var lovens endemål. Den ble oppfylt ved han!

4 For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.
5 Moses skriver jo om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem.
6 Men rettferdigheten av tro sier: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si, for å hente Kristus ned.
7 Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? – det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde.
8 Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner.
9 For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst.
10 Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

Når jeg før leste vers 8-10 tenkte jeg at dette var for ufrelste, men er det bare det? Vi kan på en måte tenke slik: ”Når jeg ble en kristen fikk jeg rettferdigheten ved bekjennelsen og tro, men nå som jeg har vært kristen en stund sklir min rettferdighet litt bort. Så nå trenger jeg litt gjerninger.” Jeg vet du helt sikkert ikke tenker konkret slik, men på bunnen gjør du kanskje det? For hvis du føler at du ikke er så rettferdig på grunn av en synd du gjorde, og du tror du må gå igjennom en periode der du må gjøre deg fortjent til hans rettferdighet igjen, som ved å bruke mer tid i bønn og lese mer i Bibelen, da tenker du indirekte slik. Eller du tror at du fortjener en tid borte fra Guds nærvær, for å sone det du har gjort.

Du trenger ikke gjøre noe for å oppnå Guds rettferdighet, du trenger ikke å nå opp til himmelen med dine gjerninger for å hente Gud ned. Eller dra ned i jordens dyp for å hente Jesus opp fra de døde.

Når vi selv prøver å sone for våre synder, tror vi egentlig ikke helt på det Jesus gjorde for oss, og i overført betydning vil vi prøver å hente Jesus opp fra de døde. Men han døde for dine synder og han er deg ALLTID nær, i din munn og i ditt hjerte. Hvis du bare bekjenner at Han som Herre over ditt liv, og tror at han også bar den synden du nettopp gjorde. Han er deg alltid nær og fordømmer deg ikke! Gud beveger seg aldri bort fra deg, men du kan dra deg bort fra ham! Når du tror at han tok din synd, da er du rettferdig. Ikke bare av og til, men alltid!
Og igjen så er tro ikke en følelse, men et valg!

Vi vil ikke bli dømt etter de ti bud, så sant vi tror på Jesus! Vi får vår retteferdighet ved tro, ikke ved gjerninger! Og fordi vi er blitt rettferdige ved tro, vil vi ikke bli dømt ved de ti bud! 

Vi får heller ikke en rettferdighet når vi blir frelst også mister vi den igjen ved første fall vi har. Rettferdighet er en tilstand vi fikk ved tro, og den opprettholdes ved tro, ikke ved gjerninger!
Men synd vil noe med vår tro!

Lovens forbannelse

La oss fortsette med å lese litt mer om loven i Galaterbrevet.
Gal 3:10-14
10 For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.
11 Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, det er klart, for: Den rettferdige av tro, skal leve.
12 Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det.
13 Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.
14 Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.
(Les også 5 Mos 28 om velsignelser og forbannelser.)

Jeg husker en gang da jeg var rundt 8-9 år. En dag hadde jeg gjort noe jeg ikke skulle ha gjort. 
Husker ikke helt hva det var, men det var ikke en stor ting. 
Mine foreldre var borte, og jeg gråt i flere timer. Ikke det at jeg hadde noen egentlig grunn til å gråte, men jeg følte jeg burde. Da foreldrene mine kom hjem sa jeg gråtende: ”Jeg skal aldri mer skuffet dere eller si imot dere igjen!”

Tror du jeg har klarte å holde dette? Siden jeg var 9 år har jeg aldri skuffet mine foreldre eller sagt dem imot? Jeg hadde vært en rimelig disiplinert person hvis jeg skulle ha holdt dette. Da måtte jeg omtrent være som Jesus. Det var umulig for meg å holde et slikt løfte. Det er like umulig å leve under loven.

Hvis du lever etter loven, og tror at din rettferdighet oppnås ved den, må du leve hundre prosent perfekt ellers er du under forbannelsen.
Det er mange som tror at hvis man holder seg unna de store syndene, så vil Gud se til dette og de er rettferdige. Men hvis man skulle falle i en stor synd da kommer man under fordømmelse og forbannesle.
Men for Gud er synd en synd, enten der er en stor synd eller en liten synd.
Jakob sier:
Jak 2:10
10 For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.

Når du prøver å tilfredsstille Gud med dine gjerninger handler du ut i fra loven og frukter av det er forbannelsen.

Er du under forbannelsen?
Da Jesus døde på korset satte han oss fri fra lovens forbannelse som vi leste over. Dette er gode nyheter, er det ikke?
Ef 1:3
3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.

Det vil ikke si det samme som at når jeg synder, eller unnlater å gjøre det gode, så vil det ikke ha noen konsekvenser. Synd vil alltid føre til noe negativt, som jo igjen er en forbannelse, men du er ikke under Guds forbannelse og vrede. Det vil si at du kan alltid komme til Gud, være under hans nærvær og motta fra Ham. Det betyr også at du ikke detter ut og inn av himmelen hver gang du synder.

Sannheten er den at da du ble en kristen ble du satt fri fra all forbannelse, men hvis du ikke tror på det, eller tror at det er dine gjerninger som teller, lever du faktisk under forbannelsen fremdeles.
La oss se litt nærmere på følgende på dette verset fra Galaterne 3:
10 For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.

Så hvis du fremdeles tror at dine gjerninger teller for Gud er du faktisk under lovens forbannelse.
All forbannelse blir opphevet av tro, hvis du ikke skulle tro meg, bare les Galaterbrevet 3 og 4 og Romerne 6.

Ting som frykt, fordømmelse, skam og skyldfølelse er alle ting som loven brakte med seg, og dette er også en del av lovens forbannelse.
Rom 8:15
15 Dere har ikke fått trelldommens ånd, så dere igjen skulle være redde. Dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: «Abba, Far!»

Trelldommens ånd er det samme som loven, og den brakte frykt med seg, frykt for straff. Men denne forbannelsen tok Jesus på seg, som Galaterbrevet forteller oss!

Det er forresten også viktig å leve i lyset og omvende seg. Hvis du ikke lever i omvendelse lever du faktisk under forbannelse og under loven. For uten helliggjørelse, det vil si leve i omvendelse, kan ingen se Gud.
Heb 12:13-15
13 La deres føtter gå på rette veier, så det halte ikke vris av ledd, men heller blir helbredet.
14 Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
15 Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.

Noe av det står her er at hvis du lever i bitterhet, forspiller du Guds nåde, det vil si at du er under lovens forbannelse.

Forbannelsen kom ved to mennesker
Forbannelsen kom inn i denne verden på grunn av to mennesker synd, de tok et galt valg. Forbannelsen skjedde altså ved Adam og Eva, men Jesus opphevet den forbannelsen da han døde på korset.

Selv om Jesus opphevde den vil vi fremdeles være under forbannelsen hvis vi ikke velger Jesus og å ha han som Herre livet. Som de to første menneskene så har vi alle et valg. Du kan velge velsignelsen og himmelen ved å tro på Jesus og leve i omvendelse, eller velge å fortsette med å være under forbannelsen, ikke være villig til å bekjenne din synd. Gud ønsker ikke at du skal forbli under dommen, men hvis du ikke er villig til å ta imot den gaven som Gud gav oss, ta imot Jesus, lever du under dommen og du er egentlig allerede dømt.
Men de gode nyhetene er at Jesus satte deg fri fra dommen, og den er tilgjengelig for hver den som velger å tro!
Joh 3:17f
17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Igjen; all forbannelsen blir opphevet av troen på Gud.

Så de gode nyhetene er altså at Jesus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, så sannheten er at du ikke lenger trenger å streve for å bli god nok for Gud. I Jesus, så har vi alle del i alle velsignelser/goder, vi er frie. Vi kan motta alt på grunn av det Jesus har gjort, ikke hva du eller jeg har fått til eller gjort. Når Jesus ble til en forbannelse for oss, hvorfor skal vi da leve under lovens forbannelse? Du er fri.

Mange strever med denne tanken: ”Gud må du sette meg fri!” Men sannheten er at Jesus har allerede har satt deg fri! Han gjorde det for 2000 år siden på korset, da han ble til en forbannelse for oss!

Kan vi synde så mye vi vil?

Til svar på dette spørsmålet kan jeg fortelle deg hva Paulus sa til dette:
Rom 6:1f
1 Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større?
2 Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?

Nå er det kanskje noen som sier at du gir folk rette til å synde så mye de vil, fordi du snakker så mye om nåde og kjærlighet.
Men da har de misforstått nåden, for nåden gir deg kraft og motiverer deg til ikke å synde, den er ikke en unnskylding til å synde.

Vi har snakket om at vi ikke er under forbannelsen lenger, men det vil ikke si det samme som at synd (og bryte de ti bud) ikke har konsekvenser. Synd vil føre forbannelser inn i livet ditt, og det du gjør da er egenlig å gå tilbake til under loven og du velger forbannelse. Gud har satt deg fri, men du kan fremdeles velge å leve under forbannelsen. Du kan velge å synde, men det vil ha negative konsekvenser på ditt liv.  
5M 30:19
Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!

For å ta et eksempel: Hvis du er en kjederøyker og får kreft, eller du drikker tre liter cola om dagen og får i deg for mye sukker og resultatet er at du får diabetes eller andre sykdommer (visste du at sukker svekker immunforsvaret i flere timer?), da har du høstet en forbannelse av dine handlinger og brutt en lov.  
Jeg kan også nevne missbruk eller avhengighet av alkohol (eller at man blir full) og den negative effekt den har på livet ditt. Den har en fysisk effekt, men det er også en effekten av de dumme ting du gjør når du er full.
Når du er full er du under påvirking ikke bare av alkoholen, men det er også en annen ond makt, som ikke er deg, som tar over. 
Om du drikker deg full så elsker Gud deg for det, men du vil fremdeles høste negative effekter av det som kan være leverskader, miste førerkortet, kjønnssykdommer eller uønsket svangerskap fordi du lå med noen når du var full, eller ulykker som var forårsaket av at du var full.

Til og med mange sykdommer kommer faktisk av våre eller andres synd. Så på denne måten er lovens forbannelse fremdeles aktiv.
Men de gode nyhetene er at hvis du omvender deg er Guds nåde alltid der. Du kan til og med oppleve at Gud snur forbannelsen til det gode, han vil faktisk gjøre det hvis du er villig til å tro Han og gå med Han.

Husk også at nå snakker vi ikke om at Gud vil straffe deg for dine synder, og han er ikke sint eller sur på deg når du synder eller har syndet, men synd har fremdeles en negativ effekt på livet ditt. Jesus tok ikke bort den negative effekten synd har på livet ditt hvis du lever i opprør mot ham. For han vil aldri støtte deg i å gjøre opprør mot ham.

Det er også en naturlov som heter: Det du sår det vil du høste. Denne loven er ikke opphevet, ellers hadde vi ikke hatt noen grønnsaker og frukt å spise. Men denne naturloven fungerer ikke bare i det fysiske, men også i det psykiske og åndelige. Det du sår av synd og negativitet det vil du også høste.
Se her hva Galaterbrevet sier:
Gal 6:7-9
7 Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste.
8 Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.
9 Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett.

Husk at det du sår i dag vil ikke nødvendigvis ha en effekt i morgen, men kanskje en uke, en måned eller til og med flere år fra nå av. Hvis du tenker tilbake på ditt liv, vil du ganske sikkert se effekten av denne loven, på godt eller ondt.
Gud ønsker ikke at du skal synde, for det vil bringe ødeleggelse og død inn i livet ditt! Når jeg sier død, betyr ikke dette bare en fysisk død. Men depresjon, motløshet, frykt, sykdommer etc. er også en form for død.

Synd kan også i verste fall føre deg i fortapelsen, men husk at du mister ikke frelsen hver gang du har falt i en synd. Men du mister den når du aktivt velger å fornekte Gud. (Se min undervisning: Når mister jeg frelsen)

Før Gud gav loven tilregnet Gud ikke syndene mot mennesker, han straffet dem ikke for dem, men da loven ble gitt måtte Gud også straffe mennesker for deres synd. Men når vi nå har kommet under nåden igjen, tilregner ikke Guds oss syndene lenger.
Men synd har alltid hatt konsekvenser, også før loven.
Rom 5:13f
13 for også i tiden fram til loven var det synd i verden, men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov –,
14 likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet i likhet med overtredelsen til Adam, han som er et forbilde på Ham som skulle komme.

Guds motivasjonsfaktor er ikke loven, men nåden!
Det som Gud ønsker er å vise deg at han elsker deg, fordi det er dette som vil motivere deg til ikke å synde.
Det er ikke de ti bud som vil motivere deg til ikke å synde, men tvert i mot; den vil gjøre synd levende, som vi har sett på tidligere.

Kjærlighet og nåde (nåde er en del av den ubetingede kjærligheten) er den rette motivasjonsfaktoren å holde oss vekk fra synden.
Se bare på disse to skriftstedene som bekrefter det jeg sier.
Rom 2:4
4 Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?

Tit 2:11f
11  For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker.
12 Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er,
(NO 78/85 BM)

Det er når vi ser nåden, det vil si Guds ufortjent kjærlighet til oss, at vi ønsker å omvende oss.
Da gjør vi det ikke for de vi føler at vi burde det, selv om vi egentlig ikke ønsker det, men vi gjør det fordi vi elsker Gud.

Mange kristne prøver å finne ut hvor langt kan de kan gå før de ikke kan kalle seg en kristen lenger. For eksempel: Kan jeg se på voldsfilmer eller filmer med pornografisk innhold og fortsatt kalle meg en kristen? Kan jeg drikke alkohol, og eventuelt hvor mange glass øl skal til før jeg vipper over? Hvor ofte må jeg gå i kirken for å kalle meg en kristen? Og ikke minst hvor ofte og mye må jeg be og lese i Bibelen for å kalle meg en kristen?

Hvis du tenker slik er du faktisk på villspor, og du lever under loven. For Gud er ikke opptatt av bud og regler, men han er opptatt av forhold. Hans høyeste ønske er å tilbringe tid sammen med deg, ikke hva du må gjøre for ham.

Jeg vil gjerne repetere dette for deg, for det er ofte vi glemmer det: Gud ønsker at vårt forhold til ham skal være bygd på kjærlighet.

Når du elsker noen dypt, ønsker å gjøre alt du kan for å bruke tid og fellesskap med den du elsker. Du gjør alt du kan for å behage den personen, ikke fordi det er en lov som sier det, men fordi du elsker vedkommende og ønsker det.
Når man virkelig elsker noen, er det mye som skal til før du blir fristet til å være interessert i andre. 
Du som man er heller ikke bundet til en lov som sier at du skal be din kjæreste ut på middag, kjøpe henne gaver og blomster etc. men du ønsker å gjøre det fordi du er glad i henne. 
Når kjærligheten kanskje dabber av, kan det fort bli at man begynner og kreve ting av hverandre og man kommer under en lov, men hvis kjærligheten er sterk trenger du ikke en lov for at dere skal holde sammen.
Husk at Guds kjærlighet er sterk, stabil og den samme mot deg hele tiden, den forandrer seg ikke om du har et fall, han er like glad i deg uansett.

Dette kan jeg ikke helt tro, sier du kanskje? Har du et skriftsted på dette? Og det har jeg. Husk at Gud er kjærlighet, han er hva kjærlighet er.
Og i 1Kor 13 står det følgene om kjærligheten (Gud):
1Kor 13:7f
7 Den (Gud) tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.
8 Kjærligheten faller aldri bort.
(parentesen er min)

• Guds kjærlighet mot deg faller aldri bort!!!

• Når du ser hvem Gud er og elsker han, ønsker du ikke å synde.

Husk også at Gud har elsket oss først!

1Joh 4:19

19 Vi elsker Ham fordi Han har elsket oss først.

Min erfaring i disippelgjøring av andre.

Når jeg forkynner om Guds kjærlighet, at det er den som oppdrar oss, er det kanskje noen som vil påstå et jeg forkynner lovløshet. Det er faktisk noen som indirekte har påstått at jeg gjør dette.

Men jeg ønsker å fortelle deg litt i fra den erfaring jeg har hatt med å disippelgjøre mennesker de siste 16 årene, og hva slags frukter jeg har sett av det.

Jeg har faktisk gjort disippeltrening på fulltid i nesten alle disse 16 årene.
Og i de siste 6 årene har jeg vært leder (sammen med tre andre) for et arbeid som går ut på å nå ut til og disippelgjøre et unådd folkeslag fra Burma.
En ting med dette folket er at de er veldig umoralske, mer en det vi finner i Norge. Stjeling, lyving, hor, drap, alkohol og narkotika missbruk m.m. er veldig vanlig blant dem!

Men en ting jeg har brukt mye tid på er å undervise dem om Guds kjærlighet, tilgivelse og nåde. Jeg har aldri forkynt loven til dem.

I staben vår har vi 11 personer, og flere av dem har nå vært med oss i over fem år.
Hvis jeg skal sammenligne staben vår nå med hvor mye de følger de ti bud, i forhold til fem år siden, lever de et mer hellig liv nå, enn for fem år siden.
Flere hadde problemer med alkohol, de stjal løy og så videre, men i dag ser jeg at de gjør dette så å si ikke. De er ennå ikke perfekte (og hvem er det forresten?), og flere har fremdeles mye å jobbe med, men de lever helligere enn før!
Og vi har aldri forkynt loven til dem!

Hvis noen av dem gjør en synd, vil vi selvfølgelig konfronter dem med det, og hjelpe dem til å ikke falle tilbake til denne synden, for det er hva Gud også vil gjøre med oss: Han vil overbevise oss om synd.
Jeg bruker prinsippet som Jesus viste oss da han tilga kvinne som ble grepet på fersk gjerning i hor (se begynnelsen av denne undervisningen).

Når jeg ser tilbake på alle de jeg har vært med på å disippelgjøre (iberegnet gjennom nettsidene mine), så tror jeg at jeg kan si at rundt 80-90 prosent av de personene jeg har vært med på å disippelgjøre at det har ført til et mer helligere liv og til at de har begynt å elske Gud mer! Nå er har jeg heller ikke vært alene om å disippelgjøre dem, men vi alle har stort sett brukt de samme prinsippene. De resterende 10-20 prosentene fikk nok ikke helt tak i det jeg (og vi) formidlet.

Så hvis det jeg forkynner skulle føre til lovløshet, skulle det vises gjennom fruktene. Og så langt jeg kan se, bærer det jeg forkynner gode frukter. Nå kan jeg ikke garantere meg mot at noen misforstår det jeg sier, og ønsker å synde, men det er ikke det jeg forkynner! Det kan være at jeg også ikke klarer og få forklarte deg hundre prosent alt om nåden, og det kan også være en grunn.

Det er viktig hvis man ikke ser frukter av det man gjør, å sette deg ned å se igjennom om det, være litt selvransakende og se om kanskje det er noe jeg gjør fei. Kanskje er det at jeg forkynner loven og lite om nåde, eller kanskje jeg forkynner et missoppfattet syn av nåden. At nåden er mer som en unnskyldning til å synde, eller at erkjennelse og omvendelse fra synd ikke er viktig.

Det som jeg har sett fungerer er når mennesker får en åpenbaring av Guds kjærlighet! Dette kan jeg vitne om både i mitt eget liv og i andres. Når vi får denne åpenbaringen vil vi elske Gud og slutte å synde. Det er dette Bibelen også formidler, som jeg har prøvd å vise deg i denne undervisningen.

• Grunnen til at vi synder, som sagt, er at vi ikke kjenner Gud og hans kjærlighet!

1Joh 4:8
8 Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.

1Joh 4:20
20 Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! – og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett?

Jeg ønsker også å ta med en historie fra arbeidet jeg står i her ute i Thailand.

For fem år siden møtte jeg en som er i staben vår nå. Denne personen kjent på dette tidspunktet ikke Gud, han hadde knapt hørt om han. (Shanfolket er et unådd folkeslag, dvs. at de sjeldent har hørt om Gud)

Min venn og nå stab, var både alkoholiker, narkoman, han jobbet på en bar og lå med jenter omtrent hver kveld.
Men han hadde også mye problemer og var dypt nede og deprimert. En dag kom han på en festival der det var noen kristne, og de gav han en traktat om Gud kjærlighet. Han leste denne, etter dette traff han på noen i staben vår. Og vi fortalte han mer om Guds kjærlighet.

En dag da han var dypt nede og ønsket å ta livet sitt, kom Gud til ham og sa: Jeg er en far for deg som elsker deg, du kan hvile nå.
Dagen etter var han en annen person. Alle abstinenser fra narkotika og alkoholmissbruk hadde han ikke lenger.
Jeg vet om får som har fått en slik kjærlighet for Gud. Og etter var han ikke alkoholiker lenger, lå ikke med jenter osv. Vi trengte ikke å fortelle ham om at nå må du følge de ti bud!
Han gjorde det automatisk, fordi han hadde fått en åpenbaring av Guds kjærlighet!!

Vi trengte heller ikke å fortelle ham om at nå er du en kristen og da må du lese Bibelen din og be, vi trengte faktisk ved en anledning å fortelle ham at han ikke måtte lese i så mye i Bibelen, for han leste den hele natta, og det gikk utover det arbeidet han gjorde (for han var konstant trøtt).

Det vil ikke si at min venn og stab aldri har falt i en synd siden. Men jeg har lagt merke til at det er når han mister litt av denne kjærligheten til Gud at han faller i synd. Og når han har falt, forteller jeg han ikke loven igjen, men jeg minner han på hvor høyt Gud elsker han.
I dag lever han helligere enn noen gang før, og han elsker Gud mye mer en noen gang før.
Les gjerne hele vitnesbyrdet hans på vårt arbeids nettsider.
http://shanoc.com/no/vitnesbyrd/104-vitnesbyrdet-til-tsei-og-nong.html

Så jeg har sett igjen og igjen at det jeg underviser bærer frukt.

Jeg har flere historier lik dette, men det jeg ønsker å vise deg er at: Kjærligheten til Gud gjør at vi oppfyller loven; vi vil leve et hellig liv! Kjærlighet til Gud fører ikke til lovløshet, den fører til at vi følger loven, uten at vi en gang vet at det er en lov. Vi trenger ikke en gang konsentrer oss om loven, vi vil oppfylle den ubevist.

Jeg kan også ta mitt eget liv som et eksempel. Jeg tror jeg lever et liv som er mer hellig en det mange av dere som leser dette lever. Jeg har aldri drukket meg full, jeg har aldri drevet hor, jeg har så å si aldri løyet til noen, jeg har aldri vært en tyv (selv om jeg stjal en sjokolade fra butikken da jeg var 8 år, jeg er ikke perfekt) m.m.

Så du ser jeg forkynner ikke nåden som en unnskylding for å synde, mitt eget liv kan bekrefte det.


Omvendelse og lydighet

Av en eller annen grunn har vi ofte negative assosiasjoner med ordet omvendelse. Vi ser på det som et negativt ord.
Men omvendelse er et urolig positivt ord. Hvis det ikke var mulighet for omvendelse, ville vi ha sittet fast i vår synd og alle negative konsekvenser den bringer med seg.
Det hadde ikke vært noen vei ut, det ville faktisk ha vært som helvete.

Grunnen til at du kanskje har negative assosiasjoner med dette ordet kan være at du opplevde at du gjorde noe galt, også har dine foreldre (eller andre som en lærer) blitt veldig sinte, gitt deg en staff også sagt at nå må du omvende deg og love at du aldri skal gjøre dette igjen.
Du kanskje lovte det, men så faller du igjen, og du får i tillegg skyldfølelse og føler deg fordømt for det, og du prøver å love igjen at du ikke skal gjøre det.

Vi kan ofte se på dette ordet som at det er en straff, og vi forbinder det ofte med skyldfølelse og fordømmelse.

Men Gud er ikke som dine foreldre eller andre mennesker, hans måte å oppdra deg på er ikke lik det du kanskje har opplevd.
Gud vil aldri gi deg frykt, fordømmelse eller skyldfølelse for å oppdra deg! Blant annet fordi han er kjærlighet.

1Joh 4:18
18 den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg,

Legg merket til at det står frykt bærer straffen med seg, noen engelske oversettelser sier at frykt har pine eller vil pine og plage deg (fear has torment).
Fordømmelse og skyldfølelse vil plage å pine deg, men siden Gud er kjærlighet vil han ikke bruke dette mot deg!

Det er noen som har trukket dette alt for langt også, fordi man har sett at når mennesker har blitt fordømt av en synd, sier man at: Gud overbeviser oss ikke om synd lenger. Men dette er også vranglære, for Gud vil overbevise deg om synd, og omvendelse er hensikten men overbevisningen!

• Men husk: Gud vil overbevise deg om synd, men aldri fordømme deg, det er det djevelen som gjør!

• Gud vil overbevis deg om synd, fordi det vil gi deg en mulighet til å omvende deg!

Men hva er omvendelse. Er det å si: Jeg skal love og aldri gjøre det mer?
Jeg tror dette er ikke hva det er. Men det er muligheten til å vende om fra synden, slik at den ikke lenger har makt og negative konsekvenser på livet ditt, og fjerne den makten den har fått i livet ditt.
Det vi gjør er rett og slett og si til Gud, jeg har gjort feil og jeg trenger din hjelp til å leve rett.

Omvendelse er å løpe inn i Gud din fars armer igjen! Et godt eksemplen i Bibelen, som beskriver omvendelse, er historien om den bortkommende sønnen i Lukas 15.
Da den bortkommende sønnen var i grisebingen og skjønte hvor negative konsekvenser synd hadde på livet hans, snudde han ryggen til dette livet, og dro tilbake til sin fars hus.
Hva gjorde denne faren når sønnen hadde omvendt seg. Sto han der med pisken og ventet på å straffe sønnen sin da han kom til bake. Nei han løp han i møte, og kaset seg om halsen på han og holdt en fest for ham!!
Denne historien er utrolig sterk og viser Guds utrolige nåde. Jeg ber virkelig om at du må forstå den, for den viser oss en radikal sannhet om Guds karakter, og den viser deg hvor positivt omvendelse er!
For den gir deg en mulighet til å komme tilbake til din fars hus!
På den andre siden av omvendelse står en far som elsker deg, og venter på deg!

Når du har syndet, vend bort fra synden som har herjet med deg, og løp inn i Guds kjærlige armer, for han venter på deg, for å gi sin kjærlighet til deg.
Så lenge du ikke omvender deg, forblir du under syndens konsekvenser, du lever under loven. Og synden er ingen god herre å tjene. Løp tilbake til Gud, for han kan sette deg virkelig fri og gi deg den ekte gleden og freden.

Det positive siden ved omvendelse kommer også frem i det Peter sier i Apostlenes gjerninger:
Apg 3:19
19 Derfor, få et nytt sinn og vend om, så deres synder kan bli utslettet og fornyelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,

Jeg har lyst til å oversette hvordan den Engelske Amplified Bible, sier dette:
Så omvend dere (forandre ditt sinn og din hensikt); snu rundt (hel omvending) tilbake til Gud, så at din synd kan bli slettet ut (utslettet, vasket ren) slik at tider med forfriskning (fra gjenopprettelse av effekten av heten (som er synden), få en frisk vind (vekkelse)) kan komme fra Herrens nærvær.

Acts 3:19  
So repent (change your mind and purpose); turn around and return [to God], that your sins may be erased (blotted out, wiped clean), that times of refreshing (of recovering from the effects of heat, of reviving with fresh air) may come from the presence of the Lord;

Så dette bekrefter det jeg sa at det handler om å vende tilbake til Gud slik at hank an vaske oss rene og hjelpe oss til å gjenopprette de skader synden har hatt på livet vårt.
Jeg håper du har fått et litt annet syn på omvendelse nå?

Lydighet
Det samme gjelder med lydighet, vi har også gale assosiasjoner med dette ordet. Men lydighet mot Gud er det beste du kan gjøre, for han har en god plan for ditt liv.
Når du er lydig mot ham, legger du ikke ditt liv i en tyranns hånd som vil ødelegge deg, men en som elsker deg og vil deg det beste!
Det er når djevelen får oss til å stille spørsmålstegn ved Guds karakter, at vi er ulydige. Det var dette som var tilfelle med Adam og Eva.

Så det å være lydig mot Gud er også en veldig positiv ting, for det vil beskytte deg fra syndens konsekvenser.

Føler du deg fordømt?

Gjennom denne undervisningen kan det hende du har funnet ut at du lever under loven, men hva skal du gjøre med det? Bli fordømt fordi du ikke lever under nåden. Dette er ikke løsningen, og som sagt: Fordømmelse kommer aldri fra Gud!

Men ta deg tid med å studere om Guds kjærlighet og nåde, det er dette som vil sette deg mer og mer fri.

Noe av hensikten med denne undervisningen er nettopp å hjelpe deg, både til å se at selv om du vet at vi ikke er under loven, så har du kanskje allikevel lagt deg litt under loven igjen på en eller annen måte, men det jeg også ønsker å vise deg er at du ikke trenger å leve under den lenger!

Husk at selv om du har oppdaget at du kanskje lever litt under loven, så er ikke Gud sint på deg ei heller har du mistet din frelse. Men det Gud ønsker er at du skal være fri, for det er det han har kalt deg til!

Jeg tror nok at de fleste av oss faller litt under loven av og til og glemmer nåden også. Vi er alle på vei og du må lære å tilgi deg selv for feil du gjør, og la ikke en bitter rot mot deg selv få vokse frem fordi du ennå ikke er perfekt.
Husk at til og med Paulus sa at han ikke var fullkommen.
Fil 3:12-14
12 Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
13 Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det.
14 Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.

Husk at fienden alltid ønsker å ha deg inn i fordømmelsen og under loven. Han vil aldri slutte med det før vi kommer til himmelen. Så her nede vil kampen alltid være der. Når du ser denne sannheten kan du begynne å kjempe.
Husk at du ikke har en kamp mot kjøtt og mot blod, men mot ondskapens åndehær i himmelrommet (Ef 6:12).
Det vil også si at du er ikke i krig med deg selv, men det er en ond makt som står bak alle fristelser og fordømmende tanker. Det er han som putter de tankene der, og han vil gjerne ha deg igjen under loven og fordømmelsen.
Lær deg å gjenkjenne fiendens strategi og hans tanker.

Hvis du har levd under loven lenge, er det ikke gjort på en dag å snu et galt tankemønster heller. Ta et skritt av gangen, og steg for steg vil du nærme deg friheten. Bare aldri gi opp!!

Du kan strekke deg etter målet, som Paulus gjorde, og hver dag som går kommer du nærmere og nærmere i det å forstå hans nåde og kjærlighet. Husk også at Gud har kalt deg til en seierspris.

Vær som en idrettsutøver! Ha fokuset festet på målet, ikke på dine feiltrinn. Hadde toppidrettsutøvere bare fokusert på sine fiaskoer og de gangen de hadde tapt, ville de aldri ha vært der de er i deg.
Men de glemmer det som ligger bak og strekker seg mot det målet de har foran seg. For eksempel det å vinne gull i Olympiske leker eller VM på ski.

Djevelen har klart å få fokuset vekk, og i mange tilfeller forblindet våre øyne, så vi ikke ser hva Gud egentlig har kalt oss til.
Min bønn er den bønn som Paulus sa at han ba for Efesermenighet:

Ef 1:17-23
17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg,
18 og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige,
19 og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.
20 Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen,
21 over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende.
22 Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten.
23 som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

Som et Guds barn har du den samme kraften iboende i deg som reiste Jesus opp fra de døde.
Ha fokuset på hva Gud har kalt deg til og du vil vinne kampen mot fordømmelse, han vil la deg seire.

Hensikten med denne undervisningen er å få deg til å se at Gud elsker deg på tross av dine svakheter. Sannheten er at du ikke er under loven eller forbannelse, men under nåden. Men fienden har lurt oss på mange måter til å tro at vi lever under forbannelsen. Han har til og med klart å lure mange ved å si at synd ikke fører til en konsekvens.

Djevelen er også en ekspert på å gi fordømmelse og skyldfølelse, for når vi har fordømmelse klarer vi ikke å gå imot synd i våre liv.
Vi trenger å se sannheten om Guds nåde og kjærlighet. Hvis vi ikke ser dette vil vi bli loviske, selv-fordømmende og vi vil ikke bli fri fra forbannelsen. Dermed blir vi inaktiv i den åndelige kampen om våre og andres liv.

Gud ønsker over alt på denne jord å sette deg fri fra all forbannelse, for han elsker deg, men det er ditt valg, om du velger å tro det eller ikke.

Til slutt: Husk at Gud elsker deg uansett og det er ingen ting du kan gjøre for å få Gud til å elske deg mer.
Alt er av nåde!

Skrevet av Tore Johannessen