Desember 2000

Uten for rommet mitt på gjestehuset i Fang, Thailand.

Nå har jeg vært i Thailand i snart to uker, og det har skjedd en del i løpet av denne tiden.
De første dagene var jeg bare i Chiang Mai og snakket med forskjellige misjonærer der, men i det siste har jeg vært mer sammen med det unådde shanfolket i Fang.

Befinner meg nå i naturskjønne omgivelser på et gjestehus ikke så langt fra en by som heter Fang, og her skal jeg være her frem til 4 mai. Mens jeg sitter her å skriver hører jeg mange eksotiske lyder, myggen stikker og temperaturen er som en mild norsk sommer, rundt 25 grader om dagen. Ikke så mye som minner meg om jul akkurat. Men nettene kan være kalde her da, i natt var det 11 grader (15 grader inne) og det kan visst bli kaldere i løpet av desember sies det. Det kan til og med være frost og snø i fjellene her.

Alene her
På dette stedet er jeg omtrent den eneste utlending, med unntak av samboeren til hun som driver gjesehuset, og noen andre gjester på gjestehuset av og til. Jeg er også uten tolk.
Min timeplan for dagen har mye vært: Stå opp klokken 8:00 og spise. Ha tid med Gud og lese Bibelen frem til 11-12, deretter prøvd å pugge litt Shan gloser. Etter lunsj, kl 13:00, har jeg tatt meg en tur på mopeden og bedt for forskjellige Shan landsbyer, eller steder der shanfolk jobber, rundt om kring i området her. På kvelden har jeg prøvd å besøke en del av mine Shan venner. Ikke alltid like lett da de jobber mye.

Bi Gina
De første dagene var ingen hjemme da jeg skulle besøke dem, eller jeg viste ikke hvor de bodde. Jeg slet også mer med sykdommen , og det var furustrende. Men på tirsdag dro jeg til et sted der jeg trodde en Shan venn av meg jobbet. Det gjorde han så på ettermiddagen kom han til meg der jeg bodde.
Jeg forstår jo ikke noe av det Shan vennene mine sier, for de kan ikke engelsk og jeg kan ikke forstå Shan eller Thai, og det kan være litt interessant av og til.
Når min Shan venn kom ville jeg bare være med Bi Gina, som han heter, hjem til ham en liten tur så jeg visste hvor han bodde slik at jeg kunne besøke ham senere. Men da jeg forventet at han ville kjøre meg på mopeden sin tilbake, tok han meg med til en ”restaurant” (veldig lokal en, og kan vel knapt kalles restaurant, hadde også neppe blitt godkjent i Norge) og han spanderte middag på meg (kom på ca 5 kr per pers). Det hadde vært litt uhøflighet å ikke ta imot innbydelsen for problemet var at jeg også hadde avtalt at de skulle lage middag til meg på gjestehuste en time senere.
Etter dette tenkt jeg at han sikkert ville kjøre meg tilbake, men da dro han i stikk motsatt retting. Jeg hadde absolutt ingen anelse om hvor han skulle. Jeg synes det var litt spennende også, så jeg tenkte at jeg alltids kan ringe gjestehuset og be de vente med middagen. Da vi hadde kjørt en 15-20 minutter kom vi til en ris åker der mange Shan jobbet. Han hilste litt på dem, og dro videre igjen. Til slutt kom vi til et hus (eller vi ville kanskje ha kalt det et skjul) der det bodde noen som nylig hadde blitt kristne (litt klarer vi å kommunisere). Vi satt oss ned og Bi Gina underviste litt fra Bibelen. Etterpå ba vi litt. Selv om jeg ikke har mulighet til å undervise ute tolk, så kan jeg i hvert fall be med dem.

Jeg blir veldig oppmuntret når jeg ser hvor glad i Jesus Bi Gina er og hvordan han ønsker å disippelgjøre andre Shan igjen. Bi Gina ble frelst da jeg ledet et team til dette stedet i 99’og det er inspirerende å se at han vokser i Herren og at det som vi i teamet sådde den gang vokser og bærer frukt.

Ching
En annen Shan person som har tatt over mye av arbeidet her i Fang når Alo er borte, heter Ching. Han er den jeg hovedsakelig vil jobbe sammen med. Han har et annet arbeid på en appelsin gård og til nå har han jobbet mye, så jeg har ikke fått sett så mye til ham. Men på onsdag ringte han meg rundt kl 9:00, jeg skjønte selvfølgelig ikke bæret av hva han sa, men jeg dro over til hans hus. Da jeg kom dit ville han låne mopeden min for å få hendte en dame som var syk. Imens hadde kona til Ching noen Shan ------Ching m/kone og barn ---------ord som hun ville lære meg. Så mens Ching var borte, prøvde jeg så godt jeg kunne å lære meg noen gloser. Det er ikke lett kan jeg si, du må både treffe tone og utale det riktig. Samtidig virker det som når én sier noe, kan det høres annerledes ut når en annen sier det. Kan nesten virke som det er forskjellige dialekter. Skjønner hvordan utlendinger i Norge, som ønsker å lære norsk, må ha det når de hører forskjellige dialekter.
Da Ching kom tilbake dro vi til en appelsin gård ca en halv time på moped fra der jeg bor. Der skulle vi besøke to Shan gutter. De hadde ikke fått noe særlig oppfølging etter at Alo dro i september. En av guttene har problemer med at foreldrene ikke ønsker at han skal være kristen. De var dessverre ikke hjemme da vi kom, men ville være hjemme ved 5 tiden. Imens dro Ching og meg til en risåker og traff noen Shan som ikke var kristen, og Ching evangeliserte for dem. Vi satt der sikkert i rundt en time og jeg hørte at Ching snakket mye om Gud. Jeg kan hvert fall tre ord på Shan (kan litt mer da) Gud, Jesus og be. Og disse ordene hørte jeg ble flittig brukt. Like før vi dro ba vi for en person som hadde et sår som ikke ville gro. Føles bra å være med på misjonsbefalingen.
Jeg trodde vi skulle dra klokken fem til disse guttene på appelsin gården igjen, men som ofte her i Asia skjer ikke ting som planlagt. Da jeg kom til Chings hus etter at jeg hadde spist middag, hadde noen andre Shan kristne kommet til hans hus. Da satt vi oss ned og hadde en liten bibelstudie og bønn. Etterpå skulle Ching kjøre den syken kvinnen hjem. Vi kom oss ikke av gårde før rundt sju. Jeg tror det var veldig oppmuntrende for de to gutten på appelsin gården at vi kom dit. Vi brukte nesten to timer sammen snakket litt og studerte litt i Bibelen. Jeg viste dem noen skriftsteder om bønn og at Gud hører når vi ber, Ching sa litt ut i fra de skriftstedene jeg fant og etterpå ba vi litt. En av gutten spurte om jeg kom tilbake i morgen, det kunne jeg ikke, men jeg vil absolutt dra tilbake til dette stedet.
En ting har jeg funnet ut her i Asia og det er at det kan være vanskelig å planlegge dagen, den blir stor sett ikke slik du tror.

Som du kan se har det skjedd ganske mye på en uke, det kan bli spennende å se hva som vil skje videre. Hvis du ønsker mine nyhetsmailer gå til nederst på siden og skriv inn din e-post addresse.

Bønneemner

• Husk gjerne fortsatt på meg i bønn. Jeg sliter mye med sykdommen, og det kan være veldig tøft og frustrerende til tider. Men Gud har virkelig vært med, for når jeg kom hit til Fang trodde jeg at jeg ikke var i stand til å gjøre noe, men når jeg ser på alt det jeg har fått gjort, har Gud virkelig gitt meg overnaturlig styrke. Gud er trofast! Og jeg vet også at han vil sette meg fullstendig fri.
  
  
• Be også for beskyttelse både åndelig, psykisk og fysisk. (både for meg og de jeg jobber med) Trafikken på dette stedet er ikke den tryggeste og dette stedet er ikke akkurat det lyseste i verden heller. Hører at det er et av de mørkeste stedene i verden når det kommer til narko trafikk og missbruk.
  
• Be for shanfolket at de skal se Jesus og bli frelst
  
  
• Be for de nye kristne om at de skal bli bevart i troen
  
  
• Be for en tolk til Alo kommer tilbake.
  
  
• Jeg skulle gjerne ha hatt et digital kamera her ute (bildene på dette nyhetsbrevet er fra i fjor), be gjerne om at jeg skal få inn penger til å kjøpe meg ett.
  
  

Økonomisk

Hvis du skulle ønsker å støtte meg i det arbeidet jeg står i økonomisk bruk dette kontonummeret: 9710 2746 787 (adr. Grimerudvn 81, 2312 Ottestad, kan brukes selv om jeg er i Thailand)

Jeg håper dere alle får en
riktig fin og velsignet jule høytid!