En skremmende opplevelse
I de siste 10 dagene har jeg hatt mine foreldre på besøk. Jeg har fått vist dem rundt her oppe i nord Thailand, og det har vært veldig bra. Men en dag hadde vi en skremmende opplevelse.
Det har vært veldig tørt her oppe i år, det har regnet ca en halv time siden jeg kom i november og det er unormalt. Det begynner å bli rimelig varmt her også rundt 37°C i skyggen midt på dagen (og jeg har ingen aircondition, så det er varmt, heldigvis synker temperaturen til under 20°C på natta). Rundt gjestehuset, som jeg bor på, er det mye høyt kratt og gress. Det er brunt og knusk tørt. Thai folk bruker ofte å brenne gresset og krattet og av og til kommer det ut av kontroll. Dette skjedde ved gjestehuset mitt.
Mine foreldre og jeg hadde nettopp satt oss til å spise da en av naboen kom og sa at ilden som noen hadde tent var ute av kontroll. De som eier gjestehuset slapp det de hadde og fant frem vannslanger og hekkesaks. Dønken, som en av eierne heter, sa oppgitt: ”Dette skjer hvert år, en gang hadde vi ilden langt inn i hagen vår”. Han virket rolig og avslappet så vi slo oss litt til ro med at de hadde det under kontroll, og spiste videre. Men etter en tjue minutters tid vi så at ilden kom nærmere og nærmere gjestehuset. Vi synes dette var litt skremmende så vi gikk ned til hytten som vi bodde i, og pakket saken våre. Mens vi gjorde dette merket jeg at flammen ble stadig større og nærmere. Jeg kunne merke varmen inne i hytta nå. Jeg fikk mer fart på meg og slang alle sakene jeg hadde ned i kofferten. Jeg løp ut og slengte det inn i bilen. Flammen kom stadig nærmer de var bare en 50-60 meter fra oss nå, var sikkert en 5-6 meter høye og varmen begynte å bli intens. Da vi hadde fått slengt alle saken våre in i bilen, satte jeg den i revers og kjørte så fort jeg kunne ut av området vi bodde på. Det jeg ikke så, fordi baksetet var fult av bagasje og jeg var litt stresset kan man si, var et tre som stod rett bak meg. Jeg kjørte ganske kraftig inn i dette treet. Heldigvis var det et bambus tre og de er litt fleksible, men det ble litt skader på leiebilen vår allikevel. Vi måtte betale litt ekstra for dette, og eieren var ikke helt blid. Da vi hadde fått ut bilen og parkert det i sikkerhet gikk jeg tilbake til området. Da jeg så ned der hyttene våre var, var jeg sikker på at de nå sto i full fyr. Jeg så høye flammer der nede. De vi alle spurte oss var: ”Hvor er brannbilen?” Ilden hadde sikket vært ute av kontroll i over en time og vi så ingen brannbiler. Plutselig så jeg at mange mennesker hjalp til med å slokke rundt gjestehuset. Etter hvert så jeg at ilden faktisk ble mindre og mindre. Ilden var inne i hagen på gjestehuset nå, men den så ut til å være mer under kontroll og de hadde ikke nådd til hyttene. Jeg tenkte at jeg vil hjelpe til litt så jeg gikk til min hytte for å fylt opp en vann bøtte, da jeg kom tilbake var ilden i hagen slokket alt. Jeg begynne å puste litt lettere igjen. Etter en god stund hadde vi fått kontroll over ilden, og da dukket en brannbil opp. Men den sløste ikke med vannet akkurat, den bare stod der og hold øye med restene av brannen.
Jeg må si at dette var en skremmende opplevelse og jeg tror det hadde vært mye mer alvorlig hvis det hadde vært vind, da hadde jeg ikke lenger hatt noe sted å bo nå.
Jeg fikk høre etterpå at de hadde ringt brannvesenet og politi, men de fikk beskjed om at de bare skulle la ilden dø ut. Det tok ikke de som eide stedet så mye sjanse på så 
de fant fram alt det de hadde til å slokke med. Dette landet er styrt av en buddhistisk tankegang, som sier at hvis noe galt skjer deg så er det din egen feil. Det er noe galt
du har gjort i forrige liv. Derfor løper ikke folk til når noe galt skjer her. De er mer redd for å bry seg, for da kan de også få en dårlig karma, det vi si: kommer under samme skjebne. Thailand trenger virkelig Gud.
Så nærme var brannen gjestehuset. (rød sirkel rundt hytta)
Større bilde?
Misjonærlivet er spennede på flere måter
Det kan være ganske eksotisk her på gjestehuste som jeg bor. Jeg har noen store firfirsler (ca 20-30 cm) som bor i taket mitt, de kalles tokey. De kan være lit skumle hvis du overrasker dem. De kan bite og da slipper de ikke taket før du kutter av dem hode eller noe sånt. De holder seg stort sett utenfor rommet, men i går var det en stor tokey på badet mitt da jeg skulle dusje, så jeg utsatt den litt. De lager mye støy også ------------Meg forran min hytte ---------------om natta. Det virker som de slåss med noen hvite rotter som også bor i taket mitt (heldigvis har jeg aldri sett dem inne i rommet mitt).
Det er ganske mørkt her om natten også, og jeg bor ofte alene i en stor hage. Hver kveld hører jeg masse lyder fra løv og tørre kvister som faller ned på marken. Det kan være høyt av og til, men en kveld hørte jeg en litt kraftigere lyd av noe som falt ned fra treet like ved min hytte. Det hørtes ikke ut som en kvist, for det virket som det rislet mer i løvet. Det kunne faktisk høres ut som en slang som falt ned og forsvant bort. Jeg har sett slanger her og jeg vet at det har vært slanger i hagen her før. Så ikke umulig. Misjonærlivet kan by på mange spennende opplevelser ja.
Min nye familie
Jesus sier i Mark 10:29-30
Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, uten at han skal få hundrefold igjen: Her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.
Dette føler jeg så her ute. Ching, som er den jeg jobber mest med har en familie på kone og to barn og jeg virkelig fått et hjerte for dem. Jeg merker at de er min bror, søter og at jeg er en del av familien deres. I en av ------Ching m/familie-------Shan landsbyene er det et eldre ektepar som alltid tar godt i mot meg. De sørger for at jeg alltid har noe å sitte på (shanfolk sitter ofte på et bambusteppe rett på gulvet), gir meg til og med litt mat selv om de er svært fattige og ønsker alltid å be for meg hvis jeg er dårlig. Føler nesten som en sønn av dem når jeg kommer dit.
Gud har virkelig gitt meg et hjerte for dette folket. Hvis jeg blir bedre av sykdommen de neste ukene ønsker jeg å utsett min hjemreise for en måned og komme tilbake hit i august igjen. Vær gjerne med å be om dette!!!
-----
This page in English