19 desember 2003

Vi har vist Jesus fimen mange ganger
i denne landsbyen der ingen hadde tatt i mot Jesus

Det har som vanlig ikke skjedd så mye i uke dagene, men på lørdag skjedde det noe spennende.
Hver formiddag pleier jeg å dra opp på en høyde ikke så langt fra der jeg bor for å be for shanfolket og området her. Denne lørdagen ba jeg veldig kraftig om at Guds riket og lys skulle komme og jeg ble spesielt minnet om frykt.
Lett senere skulle jeg og Ching til en landsby. Det var en spesiell landsby jeg hadde i tankene denne dagen, og jeg nevnte ikke for Ching. Jeg bare tenkte at jeg vill følge han der han ville dra. Det viste seg at han dro til denne landsbyen som jeg hadde i tankene. Det var omtrent 6-7 forskjellige andre landsbyer vi kunne ha dratt til, men han valgte denne ene. Dette er en landsby som vi har vist Jesus filmen flere ganger og vi har også vært på besøk der de to siste årene jeg har vært her, men vi hadde ikke sett noen bli frelst der.
Da vi kom til en av hjemmene til noen shanfolk, hørte vi at det var mye frykt i landsbyen. Det var en mann som gikk rundt og skøt om seg. Vi ba litt og etterpå dro vi til naboene til denne gale mannen, vi ba litt her også. Vi ønsket også å snakke med dem, men det var ingen hjemme der da, vi fikk vite at de kom tilbake ved fem tiden. Vi dro da tilbake og satt oss ned i den lille bambushytten som fem stykker bodde i. Når Ching begynte å tale til dem om Jesus virket de veldig interessert, og jeg kunne virkelig høre og se at Ching var salvet av Gud i det han talte. De lagde opprinnelig mat, men etter hvert som Ching forkynte for dem, lot de maten være og samlet seg rundt Ching. Etter en god stund ba Ching, Bi Gina, som også var med oss om at han skulle be freses bønn med dem og de tok alle i mot Jesus der og da. Ching fortalte litt mer om at vi ikke trenger å frykte for djevelen og Gud vil beskytte dem når vi ber. (jeg skjønner ikke så mye Shan, men forstod litt ut fra skriftsteder og noen enkelte ord at det var dette som ble sagt).
Gud hørte virkelig våre bønner denne dagen. Gud hadde tente lys og håp på et mørkt sted.

Ellers har det ikke skjedd så mye nytt denne uka. Men jeg har faktisk hatt min tøffeste uke på lenge. Influensaen vill ikke slippe taket og jeg har blitt verre med astmaen. Jeg har også nesten konstant hodepine, svimmel og tett i nese og bryst. Immunsystemet mitt var fra før skakt på grunn av sykdommen og det gjør at kroppen har vanskelig med å kvitte seg med influensaen. I tillegg har jeg begynt på noe medisin som skal ta knekken på soppen og det er også mulig jeg har gått litt for fort fram, og da blir jeg også verre. Jeg har blitt litt forvirret på grunn av influensaen for den gjør også at jeg får hodepine, blir svimmel og at jeg blir tettere i brystet, som også kan være et tegn på at soppen dør litt for fort. Har ropt mye til Gud denne uka. Virker som djevelen hele tiden prøver å hindre meg til å bli bra, kan føles som en forbannelse av og til, og det kan godt være det. Jeg var faktisk litt beder, like bra som jeg var i Norge om ikke beder, like før influensaen slo til.

• Så huske igjen gjerne på meg. Jeg har fremdeles tro på bønn og at det vil det bryte igjennom, så sant vi ikke gir opp.
  
  
• Be også for denne landsbyen som har mye frykt og for de fem som ble kristne på lørdag.
  
  
• Be for en shan dame som kaster opp alt hun spiser og legen finner ikke ut hva som er galt.
  

Les også mitt nyhetsbrev fra 5 des.

Tore