Nyhetsmail

13 april 2004

Bønn for et ektpar som ønsket å
bli frest på husmøtet i Mea Mau søndag.

Det har skjedd ganske mye siden sist, flere har faktisk blitt kristne igjen og jeg har fått en ny Shan venn. Les mer om dette i denne nyhetsmailen.

Yrende dyreliv
Jeg sitter her og svetter mens jeg skriver dette. Vi er inne i varmeperioden her nå i Thailand og det er ca 34ºC, blir kanskje 37ºC i løpet av dagen. Jeg har ikke tilgang til aircondition så det er varmt ja. I det siste har det vært en del regn på ettermiddagen. Hadde en skikkelig vestlandsstorm her om dagen. Varmen og fuktigheten gjør at dyrelivet yrer. Jeg finner og ser mange interessante insekter og dyr. Jeg hadde en diger edderkopp på badet her om dagen og noen svære firfirsler (såkalt tokey) inne på rommet. En dag jeg spiste knaste det slik i tennene. ”Hmm, hva er dette?” Tenkte jeg. Da jeg tok det ut for å se, var det en stor bille jeg hadde tygget på. I dag så jeg også larver i maten min, unngikk å spise dem da, tror jeg, de kan gjemme seg i bladene jeg spiser. Begynner å føle meg som en ekte misjonær ja.

Den lamme kvinnen
Det som i det siste kanskje har gjort mest inntrykk på meg, var å besøke en kvinne som var lam i den ene siden av kroppen. Hun bodde alene midt ute på en åker i en liten bambushytte. Hun klarer ikke å komme seg på toalettet så alt hun gjør, gjør hun i hytten. Det luktet ikke særlig godt der og hygienen er nok absolutt ikke den beste heller, det var derfor de også lagde en liten hytte for henne et lite stykke fra de andre husene. Disse shanfolkene er veldig fattige -------På besøk hos den lamme kvinnen. --------og de har ikke noen trygde eller hjelp på -------------Huset hennes er innringet i rødt------------annen måte en det som familie og venner kan gi dem. Da vi kom til henne begynte hun å gråte. Du ser faktisk ikke det så mye her ute på grunn av kultur og buddhismen. Hun fortalte at hun hadde vært syk i fem år. Jeg kunne se håpløsheten i øynene hennes. Hun hadde også en sterk frykt for onde ånder.
Vi fikk oppmuntret og bedt for henne og fortalt om det håp vi har i Gud. Dagen etterpå fikk jeg høre at hun kunne bevege armen sin litt. Vi besøkte henne noen dager senere, for å gi henne noe mat og klær, da ba vi igjen for henne. Etterpå kunne hun bevege benet litt. Ber virkelig om at Gud må berøre denne kvinne slik at hun kan bli fri fra fryktens ånd og bli totalt frisk. Gud har begynt på noe og jeg vet at han vil fullføre det. Jeg tror virkelig Gud er i ferd med å gjøre noe på det stedet også. Da vi kom dit denne gangen ville også en annen kvinne, som hjelper den syke, ta imot Jesus. Så Guds riket utvider seg her også.
----Kvinnen som ble frelst

Arbeidet
Det er bare en ting jeg ønsker å nevene. Slik jeg skriver kan det av og til virke som jeg driver dette arbeidet alene, men det er ikke tilfelle, jeg hjelper bare til der jeg kan. Arbeidet er for det første under Ungdom i Oppdrag, og det er ledet av et Norsk/Filippinsk ektepar som heter Mariann og Mario. Hadde det ikke vært for dette ekteparet, hadde det ikke eksistert noe arbeid her ute, og jeg hadde ikke hatt noe å gjøre. De har også vært en veldig god støtte for meg, og jeg er glad for å kunne jobbe sammen med dem. Jeg er en del alene her oppe, fordi de har barn og bor i Chiang Mai, men vi har mye kontakt over telefon og Mario besøker meg her av og til. Så når jeg skriver vi, vil jeg gjerne inkludere dem, selv om de ikke alltid fysisk er her. Mario var forresten med da vi besøkte og ba for denne lamme kvinnen.

To nye frelst på husmøte

Husmenigheten i Mea Mau

I går da jeg var på husmøte i Mea Mau, tenkte jeg at det har vært utrolig givende å være med på å starte opp denne husmenigheten. Jeg har faktisk vært med på å plante en kirke. Vi starte opp denne cellegruppen i november, men det var først i går at det gikk opp for meg at vi faktisk har startet en menighet. Folk fortsetter med å bli frelst også. Etter at Mario hadde forkynt for dem i går, ville et ektepar ta i mot Jesus. De har vært et par ganger på møte før, men i går tok de avgjørelsen om å følge Jesus. Kvinnen hadde også hatt en drøm, slik to andre Shan som ble frelst i februar hadde. Hun hadde drømt at noe kom for å stjele eller gjøre noen ondt mot dem. Da hadde mannen hennes, i drømmen, sagt at de måtte be til Gud om hjelp.
Menigheten teller nå ca 20-25 personer, vi startet med 6-7 mennesker i november.

Rørende historier
Jeg er fortsatt rørt over en del historier som jeg høre her ute. På møte i Mea Mau i går fikk jeg høre to historier jeg ikke hadde hørt før. Jeg trodde kvinnen med en stor svulst og et lite barn hadde en mann, men i går jeg fikk høre at mannen døde for ca 1-2 år siden. Det gjør at denne familien, som også består av en bestemor, har store problemer med å få inntekt. Menn er ofte mer etteraktet arbeidskraft, og bedre betalt. Så de er veldig fattige.
En annen kvinne som tofast går på møtene fortalte at mannen hennes drikker opp alle pengene de får, i tilegg har de et barn som ikke vokser som det skal. Ungen er 1 år og 7 måneder, men ser ut som det er 6 måneder. Ungen kan verken snakke eller gå. Mange triste skjebner her ute, men hos Gud er det håp!
------Mor og barn uten far og mann

Underviste om bønn
Jeg har ikke fått sagt så mye på husmøtene i Mea Mau, men her på onsdag fikk jeg med en venn av meg, som er Lahu (Lahu er et annet folkeslag fra Burma). Han kan litt engelsk, så han fikk oversatt litt for meg. Jeg håper jeg kan få mer hjelp av ham siden, han er veldig åpen for det.
Det jeg snakket om var bønn og forbønn. På møtet søndagen før ville de salve noen med olje, men de viste ikke hvordan de skulle gjøre det. De satt en kopp med vann i midten (de hadde ikke olje), og ville be for vannet. Jeg stoppet dem i å gjøre det, for jeg visste ikke helt hva de ville gjøre eller tro om vannet. Mange her ute tror at det er kraft i fysiske ting, det er litt av deres bakgrunn. Der er jo ikke oljen eller ting som helbreder, men bare Jesus, så derfor ville jeg gjerne gjøre litt undervisning ut i fra Jakob 5:13-16 før de brukte oljen. Jeg er glad for at Gud gav meg denne anledningen.

Misjon blant turister
Jeg får også misjonert litt her på gjestehuset. Hun som driver det er åpen og ikke langt fra Gud, og jeg har fått noen samtaler med henne. Men her om dagen fikk jeg også en lang samtale med et tysk ektepar som bodde her noen dager. Vi satt nesten i 6 timer og pratet om tro og kristendom. Hun trodde fult å fast på at det fantes mange veier til Gud. Hun sa at Gud var en kjærlig Gud som ikke ville dømme oss selv om vi trodde på Buddha eller Mohammed. Jeg fikk forklart henne evangeliet.

Ny Shan venn
Jeg trives utrolig bra her ute nå, og jeg har også fått en ny Shan venn. Han kommer sannsynligvis til å jobbe med oss etter hvert, men er på besøk her denne måneden. Han bor her på gjestehuste også. Han kan dessverre heller ikke noen engelsk, men jeg får prøvd meg på noen Shan ord jeg har lært meg. Jeg må si jeg kommer til å savne disse menneskene når jeg drar hjem til Norge. Jeg har hjemreisedato den 4 mai, men jeg håper jeg kan bli bedre med sykdommen slik at jeg kan utvide det. Jeg føler jeg ikke har så mye å gjøre hjemme i Norge utenom at jeg finner en løsning på sykdomsproblemet. Det har sett litt mørkt ut i det siste også, jeg har blitt verre igjen. Det er mulig det skyldes været, varme og fuktighet er ikke så gunstig for soppen i kroppen min og astmaen.

Bønneemner

• Be for de nye kristne, både i Mea Mau, husmenigheten, og de som har blitt kristne på rismarkene.
  
• Be for kvinnen som har en stor svulst og for hennes familie.
  
• Be for kvinnen som har en alkoholisert mann og for det uutviklede barnet hennes.
  
• Be for Mario, han skal til Burma neste uke for å besøke en Shan mann som jobber med oss. Be om beskyttelse for han.
  
• Denne Shan mannen heter Alo og var med å drive arbeidet her i Fang, men tok en DTS (bibelskole) i Burma det siste halve året. Uten paiprer er det vanskelig for han å komme tilbake. Be om at han skal ta en avgjørelse om hvor Gud vil at han skal jobbe og være.
  
• Be at jeg skal bli frisker og helt frisk slik at jeg kan være her ute lenger.
  
• Be også for hun som driver gjestehuset at hun skal se sannheten om "veien"
  

Les også flere mailer og se bilder på denne siden

Gud velsigne deg!

Tore