5 Januar 2004

Landsby hvor vi delte ut mat og gaver til none barn
Dette er landsbyen hvor cellegruppen er

Hei

Godt nytt år! Når har det gått over 2 uker siden jeg har skrevet noe og litt har jo skjedd i løpet av denne tiden.

Det var litt rart å feire jul i et varmt land, min første jul utenfor Norge faktisk. Jeg hadde ikke så mye julestemning kan du si, selv om det var koselig på julaften. Jeg dro fra Fang ned til Chiang Mai, en 2-3 timers kjøring for å feire jul der med noen misjonærvenner. Juleaften var jeg hjemme hos en filippinsk/norsk misjonær familie (Fam Lao) og de hadde besøk av en annen norsk familie. Fant ut at jeg ikke hadde snakket norsk med noen på nesten en måned, så det var fint å være med sin landsmenn igjen. Vi hadde kalkun som middag, så det har ikke blitt noen ribbe på meg i år, med det gjør ikke så mye.

Første juledag samlet Fam Lao noen shanfolk og vi hadde en julefeiring sammen med disse.

Vi er samlet med noen shanfolk hjemme hos en misjonær
familie i Chiang Mai

Andre juledag dro vi opp til Fang og hadde en julefeiring med shanfolket her oppe. Noen av dem hadde aldri feiret jul før så det var litt spesielt. Thailand (og Burma som shanfolket kommer fra) er et buddhistisk land, så de fleste feirer ikke jul her. Det er ikke en helligdag en gang.

Nyttårsaften var også litt spesiell. De feirer heller ikke denne så veldig, men 1 januar er en helligdag så den feires nok en del mer en jul.

Jeg tenkte kanskje at Ching sin familie ville feire den med noen andre Shan venner på kvelden. Så jeg dro dit litt utpå ettermiddagen, men da fikk jeg høre at Ching jobbet. Det var kun kona og barna som var hjemme og jeg tror ikke det hadde vært vist å feire nyttår alene sammen med henne. Hun visste heller ikke når Ching kom hjem fra jobb, det kunne være 10-11 tiden. Jeg dro til en annen Shan familie, men de var ikke hjemme. Så jeg tenkte at det her kan bli en interessant nyttårsfeiring. Etter at jeg hadde spist på gjestehuset tenkte jeg at jeg får prøve en gang til å se om Ching hadde kommet hjem. Da var klokken 19:30. Heldigvis var han kommet hjem, så da slapp jeg å være alene på nyttårsaften. Jeg var der noen timer og prøve å lære noen nye Shan gloser. Da klokken var 22:30 dro jeg hjem. Jeg fant ut at jeg var ganske trøtt så jeg gikk faktisk å la meg, til lyden av en rimelig høy karaoke bar, der de sang utrolig falskt. Jeg fant ut at jeg ikke har sette en eneste rakett i år og det må vel også være det første året jeg har gjort det. Det er ikke så mange av dem heller her ute da, jeg har så vidt hørt noen.

Jeg har gjort også en del tjeneste i det siste. Når Ching har fri drar vi rundt på riskmarkene og forkynner evangeliet. En opplevelse som gjorde litt inntrykk på meg like før jul var å komme til en Shan flykting familie med et barn på 2-3 år som hadde kun en presenning og en bambus matte som hjem. Jeg så at de ikke hadde noen dyne og lite med mat. Tro meg det ganske kalt her oppe i Fang, selv om det er rundt 24-28 grader på dagen synker temperaturen veldig mye i løpet av natten. Det kan være så kalt som 8 grader på nettene (ved 21 tiden er det ofte 14-15 grader), så hvis du ikke har noen dyne fryser ganske så sikkert. Jeg kjente virkelig en nød for denne familien så vi dro og kjøpte en dyne og et par kilo ris til dem. Det er utrolig hvor lite som skal til for oss å hjelpe her ute, det kostet en 50-60 kroner for en varm stor dyne og 4 kilo ris.

Et av ukens høydepunkt her ute er å dra til en cellegruppe på søndag kveld. Vi er samlet 8-10 personer i en enkel bambushytte med to stearinlys som eneste lys kilde (det blir belgmørkt rundt 18:30). Disse shanfolk er veldig morsomme og alltid i godt humør. Møtene varer ofte i over tre timer. Vi snakker litt, leser litt i Bibelen, forkynner, ber og synger, og litt innimellom kommer noen med historier og sporer av. I går, rette etter at vi hadde sunget noen lovsanger, nevnte Ching noe om en bok med thai og engelesk som jeg bruker. Og plutselig dreide samtalen seg om denne boka. Jeg hadde fortalt dem litt før at jeg hadde spist fisk til middag, og de ville gjerne vite hva fisk var på norsk. Det kom mange morsomme lyder fra dem da de prøvde å si fisk, og noen ganger hørtes det nesten riktig ut. Litt etter dreide samtalen seg mer om banan.

Etter en liten stund avbrøt Ching og vi leste noen skriftsteder og Ching forkynte litt. Til slutt la Ching og meg hendene på dem og ba, de hadde alle en eller annen form for sykdom.

Til tross for at jeg ikke skjønner så mye Shan ennå, er det virkelig artig å være på denne cellegruppen, det får meg nesten til å glemme sykdommen min.

Jeg trives veldig godt her ute og vet jeg er på rett plass, det eneste som gjør det tungt er sykdommen. For når det kommer til candidaen har jeg dessverre ikke blitt noe bedre. Faktisk har astmaen vært verre enn før, dette på grunn av forkjølelsen som jeg hadde før jul. Jeg synes jeg har blitt litt bedre i går og i dag, men er allikevel verre en da jeg kom.

Det kan være veldig tøft til tider, spesielt uke dagene da det ikke er fult så mye å engasjere seg i. Så jeg er veldig glad for all bønnestøtte jeg har og kan få.

Bønneemner

• Jeg trenger virkelig et gjennombrudd når det kommer til sykdommen nå, be om det!! Jeg kan også være forvirret til tider om og når jeg skal ta medisin og hva jeg kan og ikke kan spise. Trenger visdom til hva jeg skal ha tro for.
  
• Be for de nye som ble kristen i desember, at de skal bli bevart og virkelig forstå hvem Gud er.
  
• Be for Ching og hans familie, for beskyttelse, styrke og visdom.
  
• Be for denne cellegruppen som møtes hver søndag.
  
• Be at Guds kraft skal bli synelig her ute, at hans rike må komme og at hans vilje skal skje.
  
  

Hvis du skulle ønsker å støtte meg i det arbeidet jeg står i økonomisk bruk dette kontonummeret: 9710 2746 787 (adr. Grimerudvn 81, 2312 Ottestad, kan brukes selv om jeg er i Thailand)

Hilsen Tore

Du kan få mine nyhetsmailer i til din e.post adresse ved å skrive den inn i ruten nedenfor.