Dette er et litt vanskelig nyhetsbrev å skrive, derfor har det tatt meg litt tid å sette meg ned å skrive det. Grunnen er sykdommen som både har hindret meg og jeg begynner å bli veldig lei av den og å skrive om den. Skulle gjerne ha gitt en seiersrapport, men skal jeg være ærlig så kan jeg ikke gi det nå. Jeg skal prøve i dette nyhetsbrevet å sette rett fokus på sykdommen, og det heller ikke så lett. Hvis man bare fokuser på hvor ille det er, blir sykdommen stor og Gud liten.
En kort liten oppdatering om sykdommen.
Takk først og fremst til alle dere som har bedt og ber for meg, jeg vet at jeg ikke hadde klart dette uten den bønnestøtte jeg har fått!
På den nåværende tidspunkt er det vanskelig å si hvordan ting ligger an, jeg er ikke mye bedre enn jeg var i sommer, da jeg fikk en kraftig oppblomstring av sopp og astma problemer forårsaket av soppen. Dette gjorde at jeg utsatte min reise til Asia. Til nå har absolutt alle forsøk jeg har gjort for å bli kvitt sykdommen ofte bare gjort meg dårligere. Og medisiner jeg kan ta for å lindre astma og allergi gjør meg bare verre.
For fjorten dager siden trakk jeg en rotfylt tann som har vært vond siden jeg fylte den i februar. Den har nok hatt en påvrikning, slik at immunsystemet har jobbet mye med denne tanna isteden for å bli kvitt sykdommen. Jeg har ennå ikke opplevd en stor forandring, men det kan ta litt tid. Astmaen er litt bedre nå, har ikke brukt astma medisin siden midten av august, men den er fremdeles veldig plagsom til tider.
Det som er litt bedre siden sommeren er det psykiske, føler jeg har en større tro på at Gud vil finne en løsning.
Prøvelser
Du kan trygt si at jeg i de siste månedene har hatt store prøvelser, men Gud har også vært der.
Jeg tror jeg aldri hadde klart dette uten Jesus. Jeg tenker ofte på hvordan det ville være og ikke ha dette håpet vi har i Gud. Det var tider i sommer der det eneste jeg kunne gjøre var å be i tunger, kunne be i flere timer i strekk. Dette gjorde jeg ikke fordi jeg føler meg så åndelig eller for å bli det, men det var det eneste som hjalp meg igjennom de verste tidene.
Det har gått mange frustrerende tanker gjennom hodet mitt i løpet av denne tiden: Hvorfor skal jeg gå gjennom dette Gud? Hvorfor helbreder du meg ikke? Hva skal jeg gjøre for å bli fri? Men jeg har etter hvert sett en del av svaret.
I de siste to månedene har jeg vært på Grimerud (Ungdom i Oppdrags senter ved Hamar). Det har vært veldig godt å ha folk rundt seg som oppmuntrer og ber for en, det hadde vært tøft uten den støtten jeg får her. Jeg ber blant annet en time sammen med en annen person et par ganger i uka. Ber også mye ellers og spesielt for shanfolket. I tilegg prøver å fylle meg mye med ”Ordet”. Jeg har også i det siste satt meg mer ned ved PCen og jobbet litt med web sidene mine. Skrev nylig en lite stykke om frykt (se http://www.bibelundervisning.com).
Sosialt sett er det også bra å være her, slipper å måtte dra vekk når man skal være sammen med mennesker og man kan trekke seg tilbake når man ikke orker.
Gud har jobbet mye med meg også, og jeg klare å se mer ting fra et åndelig perspektiv, men det er også en kamp. En ting som jeg har blitt mye sikrer på under sykdommen er at Gud har gitt meg et kall til å nå ut til det unådde shanfolket. Føler jeg har fått en enda større nød for dem. Jeg kjenner at tiden er inne for å forlate Norge for en stund nå. Jeg vet ikke hvor lenge, det blir opp til Gud.
Dette er også et unådd folkeslag og jeg tror djevelen veldig lite ønsker at jeg skal nå ut til dette folket. Jeg vet at sykdom ikke er fra Gud, men djevelen bruker den for å hindre meg til å gå der som Gud har kalt meg. For tyven kommer for å stjele, myrde og ødelegge, men Jesus kom for å gi meg liv og liv i overflod (Joh 10:10).
Siden ingen leger finner ut hvordan jeg kan bli kvitt sykdommen har jeg spurt meg selv om dette rett og slett er åndelig?
Gud gav meg et skriftsted her om dagen også. Det var: Hvorfor skal jeg gå i sørgeklær når fienden undertrykker meg? Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg! La dem føre meg til ditt hellige berg og til dine boliger. Sal 43
Gud ønsker ikke at jeg skal være undertrykt av depresjon og sørge over denne sykdommen, men han ønsker å sende sitt lys og sannhet til meg. Han vil lede meg til sannhet. Hva er egentlig sannheten, jo sannheten er at Jesus tok denne sykdommen på seg for 2000 år siden, ved hans sår har jeg fått legedom. Jeg tror virkelig at denne sykdommen ikke er fra Gud, og den er ikke Guds vilje for meg, dette er en sannheten. Og det er denne sannheten jeg daglig minner meg selv om og proklamerer. Jeg har ikke alltid svaret på hvorfor ikke ting skjer med en gang, men jeg nekter å gi opp og tro at det ikke finnes noen løsning, og at jeg bare må leve med det. Jeg trenger ikke lenger gå i sørgeklær, men sette min lit min fryds og gledes Gud.
Sal 43:4f
4 Så kan jeg komme til Guds alter, til min fryds og gledes Gud. Jeg kan prise deg til sitar, Gud, min Gud.
5 Hvorfor er du nedbøyd, min sjel? Hvorfor bruser du i meg? Sett ditt håp til Gud! Jeg skal ennå prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud.
Drar til Thailand i november
Jeg har så og si bestemt meg for å dra ut til Thailand i slutten av november nå. Både fordi legen min har anbefalt det og jeg er ofte bedre i Thailand enn i Norge, og jeg ønsker heller ikke at djevelen skal hindre meg mer. Gud har gitt oss misjonsbefaling og jeg ønsker konkret å gå ut på den.
Nytt fra Thailand
Når jeg drar til Thailand nå planlegger jeg å dra opp til Fang (en liten by 100 km nord for Chiang Mai) og jeg vil prøve å lære litt Shan der. Min Shan venn A. er dessverre ikke der nå, han er i Burma og tar en DTS. Jeg håper han er tilbake i Fang i april, kan gjerne be for dette. Det er ikke så lett for en Shan å få oppholdstillatelse i Thailand.
Det skjer stadig nye ting i Fang og det virker som atmosfæren er mer åpen og menneskene mer mottagelig enn før. Da et team fra Grimerud var der i september opplevde de at to shanfolk tok i mot evangeliet og omtrent 40 personer kom på et møte og hørte evangeliet.
Problemet nå i Fang er at det ikke finnes noen som kan ta seg av de nye kristne og følge opp arbeidet der ute. Det er en misjonær som drar opp dit av og til og har ansvaret for arbeidet der, men han bor i Chiang Mai og det er litt begrenset hva han kan gjøre. Selv om det kan hjelpe litt at jeg kommer opp dit, så kan jeg ikke Shan eller Thai og det er ingen som kan oversette.
Ønsker du å gi en gave?
Jeg har ingen fast lønn i det arbeidet jeg gjør og skulle du ønsker du å støtte meg i det , kan du benytte deg av følgende kontonummer:
9710 2746 787
(adr. Grimerudvn 81, 2312 Ottestad)
Bønneemner
- Be for shanfolket og deres håpløse situasjon
- Be for Alo som er på DTS, be om at han må komme tilbake til Fang
- Be om tolk som kan være i Fang mens Alo er borte (det kommer et DTS team dit i januar.
- Be at alt skal legge seg til rette for meg når jeg drar ut
- Be om beskyttelse
- Be om at Gud skal sette meg fullstendig fri fra Candida soppen som herjer i kroppen min.
This page in English
