Translate this page
Søk undervisning
Nyhetsbrev
Bibelundervisning er på Facebook
Hvem er shanfolket?
Jeg jobber med flyktninger fra Burma, med en minoritetsgruppe kalt: Shanfolket.
- Les mine nyhetsbrev!
- Les om shanfolket (se videoer)
på www.shanoc.com
Podcast (audio/video)
Få beskjed om ny undervisning
RSS
Chat på Skype
Hvis du ønsker, kan du chatte
med Tore på Skype.
Tore sitt Skype navn er
torejohannes.
Hvis du ikke har Skype
trykk på Skype logoen under
og last den ned.
Del denne siden på:
| De hadde aldri smakt godterier |
 |
 |
 |
| Nyhetsbrev fra Tore - Nyhetsbrev 2009 | ||
| Skrevet av Tore Johannessen | ||
| tirsdag 08. desember 2009 00:00 | ||
|
Et julenyhetsbrev fra Tore Johannessen
Hei!
Nå har vel kulden satt inn og forberedelser til jul har begynt i Norge. Her i Nord-Thailand er det også blitt kaldere nå, men det blir neppe snø til jul. Jeg har allikevel litt julestemning, for desember er ofte den kaldeste måneden her, og de fleste går med boblejakke, selv om minimumstemperaturen i det siste har vært på rundt 14 grader (maks på rundt 28).
I det siste har jeg hatt besøk av mine foreldre, det har vært et filmteam fra Norge som vil lage en dokumentarav arbeidet vårt (du kan se denne dokumentaren her!), vi besøkte noen barn som aldri hadde smakt godteri før, jeg har fått meg bil og vi vil i år ha ti julefester. Dette nyhetsbrevet vil handle litt om disse tingene.
Barna hadde aldri smakt godteri!
Min shanvenn tok oss videre med opp til fjellene på en litt dårlig vei, og der var det noen shan som jobbet på en appelsingård. Vi traff først en gammel dame, med svarte tenner, som ikke var helt ved sine fulle fem. Filmteamet prøvde å intervjue henne, men det var ikke så vellykket.
Vi gikk litt videre opp i skråningen for å se om det var noen flere vi kunne snakke med. I et skur i skråningen, fant vi fire litt skitne unger som bodde. Den eldste var kanskje rundt 10-11 år. (Et ev barna er på bildet helt først på denne siden)
Vi prøvde å snakke litt med dem, og vi fant ut at de ikke hadde vært så lenge i Thailand. En hadde vært der i rundt seks måneder, mens andre hadde vært der bare i en. Vi spurte om de gikk på skole, og de sa de ikke gikk og ikke hadde gått på skole. Vi hadde med litt kjeks som vi gav dem.
Vi gikk litt videre opp i appelsinhagen, som lå i en fjellskråning, og der traff vi på noen arbeidere. Filmteamet startet med å intervjue en kvinne der. Etter hvert som hun fortalte om situasjonen deres, kom tårene, og det var ikke så langt unna at de kom på meg også (Vi vil sannsynligvis få lagt dette videoklippet etter hvert).
Hun fortalte om hvor vanskelig ting var i Burma og hvordan de hadde kommet seg til Thailand for å finne bedre betalt arbeid for å hjelpe og forsørge familien sin. Mannen og noen av barna hadde vært separert fra henne i over et halvt år, men de hadde nå akkurat kommet seg til Thailand også.
Denne kvinnen tjente nå ca 10 kroner dagen, noe som var litt bedre enn i Burma, mens en vanlig lønn for en shan i Thailand ligger på rundt 20-30.
Da hun snakket om barna kom tårene på nytt, og vi fant ut at barna hennes var de samme vi hadde sett i skuret og som vi hadde snakket med. Vi gav henne resten av sjokoladekjeksen vi hadde med oss, og hun fortalte oss at ungene (den eldste på rundt 11 år) hadde aldri smakt godteri før.
Min shanvenn som er ganske rik (i forhold til en del personer her), og har et stort hjerte for sitt eget folk, sa også at han nesten gråt når han hørte historien hennes og ville komme tilbake med litt klær og mat til dem. Du kan se denne kvinnen og hennes barn i dokumentarfilmen! Selv om jeg jobber med mange shanflyktinger er dette en tur som jeg kommer til å huske lenge.
Vi planlegger også å gi ut en del til de fattige i løpet av jule, og mulige noen av oss vil gå tilbake til dette stedet i romjulen.
Gud gav meg bilen jeg ba om!
Over en måned var jeg på utkikk. Jeg var over hele Chiang Mai, i Chiang Rai og søkte på nettet, men hadde ikke lykken med meg.
Tiden begynte å nærme seg da foreldrene mine og filmteamet fra Norge kom, og jeg trengte virkelig bilen til da! Jeg begynte å tenke at kanskje jeg skal se etter en annen type bil. Men bestemte meg for at jeg fortsatt vill be om å få denne bilen. Jeg skrev ned en liste over hva slags type bil jeg ønsket meg og fant et bilde av den. Det var en Mitsubishi Triton, 2.5 liter, ikke mer enn 2-3 år gammel, den skulle være svart og ha fire dører og ikke koste mer en 100 000 kroner. Jeg bar over denne listen og bilde i over en uke.
Så en dag da jeg dro ned til Chiang Mai, bare fire dager før jeg trengte den, bestemte jeg mer for å gå en runde til for å se etter denne bilen. Den første bilhandleren jeg kom til denne dagen, kjente en annen forhandler som hadde akkurat den bilen jeg var på jakt etter. Den hadde også firehjulsdrift, som kan være en fordel her i regntiden. Den kostet ganske nøyaktig 100 000 norske kroner, og den var bare litt over et år gammel. Den hadde også bare gått 20 000 km. Den var faktisk bedre en det jeg hadde bedt om!
En annen ting var at jeg fikk alle pengene bare noen dager før jeg kjøpte bilen (inklusiv et lån som ble innvilget), jeg hadde faktisk akkurat beløpet som jeg måtte ta ut for å betale bilen med.
Jeg fant bilen på lørdagen, kjøpte bilen på mandagen, ordnet med forsikring på tirsdagen, og da kom mine foreldre på kvelden. Så jeg fikk den akkurat i tide.
Ti julefester!
Bildene over er fra mandag da vi startet med å gi julevengaliet og julegaver til fattige shanfamilier.
I år vil vi ha ti julefester av forskjellige slag. Vi har i de to siste månedene forberedte oss på dette, og denne uken har vi startet dem. Nytt i år er at vi i tillegg til å ha de tradisjonelle julefestene med sang vitnesbyrd, drama og juletale, har vi i år en fest for bare ungdommer. De fleste av disse har gått på skolen vår. Jeg vil også ha en liten appell her, be gjerne for meg for dette.
Vi vil også noen steder går vi fra hus til hus til fattige shanfamilier, deler ut gaver og forteller dem om julebudskapet og ett sted vil vi også ha en spørre lek om julen.
Disse julefestene vil gå over 16 dager, så jeg har ikke fritidsproblemer nå akkurat.
Se en trailer
Du kan se traileren på denne siden: http://shanoc.com/en/video/36-2009/92-film.html
- - - -
Gi en gave:
Det er mye utgifter rundt jul nå og hvis du skulle ønske å gi en gave kan du benytte deg av følgende kontonummer under. Viktig! Husk at hvis du ønsker at pengen skal gå direkte til arbeidet, ikke bruk mitt private kontonummer!!
Se en presentasjonsvideo av arbeidet her.
Les mer om arbeidet på www.shanoc.com
Gud velsigne deg!
|
Her kommer en julenyhetsbrev fra litt varemerke strøk.
Da det norske filmteamet var her for å lage en presentasjonsfilm/dokumentar av arbeidet vårt, tok jeg dem med til en venn av meg som bor nære grensen til Burma og ved fjellene, en 20 kilometer fra Fang.
Etter å ha jobbet her nå i rundt fem år, har jeg mer og mer hatt behov av å få meg en bil som jeg kan bruke i min tjeneste her ute. Jeg hadde sett meg ut en bil som jeg likte, som var praktisk for mitt bruk og begynte å lete etter den. Men det viste seg ikke å være så lett. Jeg så den ofte på veien her, men det var vanskelig å finne en brukt en som jeg kunne kjøpe.
I løpet av høsten har to filmteam vært her i Fang. Det ene var det norske teamet som nettopp var her. De lagde mer en dokumentar, mens det andre var et internasjonalt team som fokuserte mer på å lage en spillefilm på shan, som vil bli brukt til evangelisering. Teamet vårt har de fleste av hovedrollene i denne filmen.
